–  Hvor mye orker Bruno? Det blir helt avgjørende

Denne kampen kunne vært lagt til som definisjon på uttrykket «å slippe med skrekken».

Rett før Harry Maguire avgjorde var jeg nemlig helt sikker på at vi kom til å ryke ut, at vi kom til å tape den påfølgende straffekonkurransen mot Tim Krul.

Så skal jeg ikke fastslå at vi i så fall hadde fått som fortjent, men jeg kan lett fastslå at i denne kampen var det veldig mye som ikke var bra. Mye var direkte dårlig.

Som supporter kan man enkelt oppsummere kampen på én av to måter.

Enten så mener man at det var veldig dårlig eller altfor dårlig, og kun det.

Eller så kan man mene at det ikke var bra prestasjonsmessig, men at det tross alt ble seier mot en Premier League-motstander og at det viktigste var å komme seg til semifinalen på Wembley.

Jeg er på den siste vurderingen av de to.

Laguttaket mislyktes

Da jeg og Bjarte Valen diskuterte laguttaket før saken om «våre vurderinger om laget…» så var jeg veldig klar på at «han (les: Solskjær) kan jo ikke gjøre åtte endringer på laget. Han har jo ikke byttet så mye til de forrige rundene. Minst fem, ja, seks, kanskje, sju, muligens, men åtte? Nei, det gjør han vel ikke».

Så gjorde Solskjær likevel det.

Vi kan oppsummere med at han fikk en del klare svar om enkeltspillere, men at manageren også må ta sin del av skylda for prestasjonen.

Seks av spillerne som startet hadde ikke startet en eneste av de to første kampene etter coronapausen, og åtte av elleve fra den solide kampen mot Sheffield United var ute.

Det er umulig å si noe om for eksempel en litt annerledes sammensetting av laget offensivt hadde hjulpet, men så mange bytter var egentlig litt som å be om trøbbel.

Til slutt måtte han så kaste innpå alle de fem utespiller-stjernene han hadde plassert på benken fra start av og disse spilte henholdsvis cirka 60, 40 og Martial 20 minutter.

Det behøver ikke å være noen krise, men det var garantert ikke det Solskjær ønsket. United-manageren snakket jo om behovet for å rullere, og at de beste ikke kunne spille «alt» fremover. Han ønsker nok maksimalt 30 minutter med spill på innbytterne.

Så seier ja, men langt i fra optimalt.

Enorm belastning på Bruno

Så er jeg mildt sagt spent på hva Bruno orker og tåler.

Det ble 90 gode minutter mot Tottenham. Det ble 80 gode minutter mot Sheffield United, men så ble det også 120 minutter her – kun 72 timer før avspark mot Brighton tirsdag kveld – en bortekamp som også betyr en ny reise for gutta.

Selv om portugiseren forsøkte også lørdag og selv om han har strålende holdninger (les: blant annet DET returløpet til egen dødlinje langt inne i 2. ekstraomgang), så var Norwich-kampen hans hittil klart svakeste i United-drakten.

Spørsmålet er om det mest var på grunn av alle byttene og «nye» lagkamerater, eller om vi også så tegn til slitasje, ikke bare fysisk, men også mentalt.

Sett utenfra – helt uten innsikt på hva han orker eller tåler – så er det naturlig å tenke seg at alt dette slo inn – og da er spørsmålet om han faktisk kan starte mot Brighton.

Det vil ikke være bra for United om Bruno er så mye på felgen også mentalt at spillet hans blir lidende.

Dette kan selvsagt kanskje bare være én kamp som ikke fungerte så bra, men selv om han har vært som en Gud for oss så langt så er han dessverre bare et menneske, han også.

United har spilt tre kamper på åtte dager etter coronapausen, og skal spille åtte kamper (sju i ligaen og cupsemifinale) – alle viktige – på 27 dager fra og med Brighton-kampen tirsdag.

Fernandes er blitt den mest sentrale i Uniteds offensive spill, viktigere enn Pogba, Rashford og alle de andre, men det er utopi å tro at han orker alt. Vi kan ikke drive rovdrift på ham. Når og hvor skal Bruno få de pausene han trolig trenger? Det blir en av Ole Gunnar Solskjær og trenerteamets viktigste avgjørelser fremover.

Personlig tenker jeg akkurat nå at han i første omgang egentlig burde spille borte tirsdag kveld mot et såpass godt lag som Brighton, men at han kunne startet på benken hjemme mot Bournemouth.

Samtidig har han løpt og gitt så mye i de tre første kampene at jeg er spent på hva han orker, og om det kan være lurt å la ham få hvile fra start av tirsdag.

Kanskje er det en naturlig konsekvens av 120 minutter lørdag kveld.

Så var jeg kanskje litt for snill med ham på spillerbørsen vår etter en kamp med så mange feil, men forskjellen mellom Fernandes og flere av de andre er at han forsøker om og om og om igjen på noe kreativt, selv om det lørdag var altfor dårlig teknisk utførelse eller for optimistiske valg i mye av det han gjorde.

Likevel, grunnleggende holdninger og et ønske om å bidra med kvalitet skinte tydelig gjennom. Det er alltid et pluss i min bok.

Forresten: Mot Sheffield United var hælflikken hans avgjørende før 3-0-målet, og her var den avgjørende før det røde kortet.

De andre skuffelsene

Jesse Lingard viste dessverre igjen at han er langt unna nivået som kreves, og dermed ble kampen igjen en påminnelse om at det fortsatt er vanskelig å se for seg en vei tilbake for ham.

LES OGSÅ: Vanskelig å se en vei tilbake for Jesse Lingard

Et fint forsøk på en tofotsdribling tidlig ble etterfulgt av null offensive bidrag og for et United som videre skal jage stabilitet nok til å vinne kamp etter kamp etter kamp så er det rett og slett ikke godt nok.

Juan Mata var for meg omtrent på samme nivå som Lingard lørdag, og de to var de to største skuffelsene lørdag.

Hvorfor? Jo, fordi de var utpå som nøkkelspillere i vårt offensive spill, men gikk seg fast (Lingard) eller ble ballflytter (Mata) helt uten gjennombruddskraft eller kreativitet.

Forskjellen mellom Lingard og Mata, for meg, er at jeg fortsatt tror at Mata kan spille en rolle i troppen, spesielt på hjemmebane mot lag vi skal dominere stort mot og hvor han får spille sammen med de fleste av de beste vi har ellers.

Diogo Dalot hadde heller ikke et godt comeback, og jeg er spent på hans fremtid. Han er andrevalget på høyrebacken, men virker samtidig å være så langt bak Aaron Wan-Bissaka at jeg er usikker på hvor bra situasjonen hans er.

Altså, hvor mye spilletid kommer han faktisk til å få fremover, og er han god nok til å være alternativet på høyrebacken? Det er en viktig vurdering Solskjær må ta.

Det beste for Dalot hadde kanskje vært et utlån til en klubb der han fikk mye spilletid neste sesong, men vi har så få gode backalternativer at det mest sannsynlige er at vi får håpe at Dalot sakte, men sikkert utvikler seg i det som skal være et ok treningsmiljø.

Jeg synes heller ikke Fred eller Scott McTominay kom spesielt godt fra det.

Jeg hadde noen positive involveringer tidlig på Fred, men det ble så avløst av en mildt sagt veldig variabel prestasjon utover i kampen.

Mot Tottenham synes jeg Scott McTominay var litt bedre enn Fred, men denne gangen synes jeg det var motsatt. McTominay slet teknisk gjennom hele kampen, og var ikke den store duellspilleren han er på sitt beste.

Mine øyne så dermed en midtbaneduo som til tross for stor United-dominans ikke bidro særlig offensivt, og heller ikke helt hadde spesielt god kontroll når Norwich fikk mulighetene.

Uten at jeg kjenner eller vet hva hver spiller tåler så var det vel ikke helt optimalt at Luke Shaw etter 2 x 90 minutter mot Tottenham og Sheffield United måtte gjennom 120 minutter her.

Shaw og Maguire er de eneste som har spilt hvert minutt så langt etter coronapausen, og jeg vil tro at belastningen på Shaw som venstreback er en del større enn på midstopper Maguire.

Men alt var selvsagt ikke skuffende

Marcus Rashford og Mason Greenwood kom inn etter en times spill og fikk dermed nye 60 minutter. Kanskje ikke optimalt og garantert ikke som Solskjær hadde planlagt, men jeg velger likevel å se på det som positivt.

Rashford trenger nemlig spilletid.

Vi kjenner toppnivået han, vi fikk også to målgivende mot Sheffield United, men rytmen hans er fortsatt ikke den beste og bidraget så lenge det var 11 mot 11 lørdag var ikke spesielt godt.

Siden ekstraomgangene stort sett ble power play rundt hjemmelagets 16-meter så er det vel også grunn til å tro at Rashford ikke akkurat ble utslitt av dette.

Eric Bailly, Harry Maguire, Shaw og Odion Ighalo kom godt ut av dette.

Bailly rotet det litt til tidlig, men var ellers solid nok i det som i lange perioder ble en ganske enkel kamp for forsvarerne våre.

Shaw stengte sin side defensivt, og løp opp og ned gjennom hele kampens to timer. Det var mye som ikke fungerte, men han forsøkte og gjorde også forarbeidet til 1-0.

Det var imidlertid Harry Maguire og Odion Ighalo som avgjorde kampen.

Maguire først med sin herlige blokkering på Norwich-sjansen før pause. Så da han avgjorde kampen like etter at han også burde scoret med en flott heading som dessverre ble reddet.

Ighalo var lenge ganske anonym, men gjorde en ok jobb som oppspillspunkt tidlig, ordnet selv 1-0, fikset selv det røde kortet og var så involvert i avgjørelsen.

Nigerianeren har forresten scoret i alle de fire kampene han har startet for United. Det er intet annet enn imponerende.

Jeg synes også at Anthony Martial må ha ros for sitt innhopp.

Jo, rammevilkårene var drøyt 20 minutter inne i motstanders boks, men han gikk på noen dybdeløp, strakk Norwich-forsvaret og var generelt et godt alternativ inne i feltet.

Wembley neste

Det viktigste var likevel seieren og semifinaleplassen.

Det er også greit å huske på at selv om United nå står med 14 kamper uten tap i alle turneringer så har Solskjærs utvalgte kun vunnet fire av 15 bortekamper i ligaen denne sesongen.

Norwich har tatt poeng mot Tottenham og Arsenal, og slått Manchester City og Chelsea hjemme denne sesongen. De tapte med ett mål mot Liverpool, Wolverhampton og Chelsea, så selv om formen deres ikke er god, selv om de har slitt i lang tid, så lå det aldri i kortene at dette kom til å bli en overkjøring. Spesielt ikke når vi samtidig gjorde alle byttene.

Nå blir det semifinale på Wembley 18./19. juli, noe som vel betyr at hjemmekampen mot West Ham flyttes til det ene ledige tidspunktet vi har i terminlista – midtuka rett etter.

Se hele terminlista her.

Trekningen skjer søndag kveld, og med mindre det kommer noen overraskelser så blir motstanderen sannsynligvis enten Manchester City, Chelsea, Leicester eller Arsenal. Selv om vi har slått City i tre av fire kamper denne sesongen så fremstår de som den klart verste motstanderen, og jeg unngår gjerne dem helt frem til en eventuell finale.

Selv om det ikke var altfor bra lørdag kveld så føles det som om vi har alle muligheter i resten av sesongen, men jeg er spent på hvor mye Bruno og de andre av våre beste orker. Akkurat det kan bli helt avgjørende for om vi klarer både Champions League-plass og Fa-cupfinale før vi kommer til Europa League-sluttspillet i august.

Om Dag Langerød

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper eller andre store begivenheter rundt klubben.

Ønsker du å lese flere av kommentarene hans så ligger de alltid i menyen. Du kan få oversikten her.