«Verken hjerte eller kvalitet – bare elendighet»

Når vi ikke trodde det kunne bli verre, ble det nettopp det.

Det fantes enda en etasje under «rock bottom».

Manchester United lot seg ydmyke av Brighton og fortjener verken Europa League eller Conference League neste sesong.

De siste ukene har jeg forsøkt å overbevise nedslåtte United-supportere om at det faktisk var like ille i de siste månedene med Louis van Gaal og José Mourinho.

Jeg var selv til stede på Anfield da nevnte portugiser ledet sitt siste nederlag i desember 2018. Stemningen på bortetribunen sto ikke akkurat i taket den kvelden heller.

Men etter 0-4 mot Brighton kan jeg ikke annet enn å strekke hendene i været.

Aldri har Manchester United sluppet inn flere mål i Premier League. Laget ender med 58, 59 eller 61 poeng – verst siden 1990 eller 1991.

Bak tallene finner vi 0-5 og 0-4 mot Liverpool, 1-4 mot Watford, 1-4 mot City og nå 0-4 mot Brighton, som ikke hadde vunnet en eneste hjemmekamp i ligaen i 2022.

Det er verken hjerte eller kvalitet i det Manchester United driver med om dagen. De klarte å mobilisere til et siste «show» foran hjemmefansen mot Brentford, men lørdag kveld virket det som de fleste heller ville være på stranda utenfor Falmer Stadium enn på gressmatta på innsiden.

Da alt håp var ute, vendte Louis van Gaal seg til ungdommen. Ralf Rangnick har gjort det motsatte.

Mens United-fansen skriker etter scoringer, underholdning og talenter som kan gi håp for fremtiden, holder Rangnick seg lojal til sitt selverklærte oppdrag om å kontrollere kampene og få maksimalt ut av de gjenstående rundene i ligaen.

I stedet for å gi Alejandro Garnacho, Alvaro Fernandez, Shola Shoretire og Hannibal Mejbri muligheter, er det Juan Mata og Nemanja Matic som har fått tillit. Veteranene har gjort sakene sine bra de, men mange United-supportere hadde nok heller satset på at unggutta kunne sparke liv i en sesongavslutning som stinker resignasjon.

Sånn sett har Rangnick vært langt modigere utenfor banen enn på.

Et av de første lagene Rangnick kikket etter på terminlisten som managervikar var Brighton. Tyskeren smilte nok litt da han oppdaget at nest siste ligarunde skulle spilles i byen der han var student på slutten av 1970-tallet.

Han smilte ikke da Moisés Caicedo sendte Brighton i ledelsen etter et kvarter. Tre sekunder fikk 20-åringen bruke på å kontrollere ballen og sende i vei et langskudd mellom beina på Victor Lindelöf. Ikke akkurat rett ut av Rangnicks «gegenpress»-bibel.

Scoringen var symptomatisk. Caicedo var ønsket av Manchester United før overgangen til Brighton, og ble den 100. Premier League-spilleren som scorer sitt første mål mot de røde djevlene.

Yves Bissouma var heldig som unngikk rødt kort for en stygg stempling på Anthony Elanga, og det var i grunn det nærmeste bortelaget var et håp om å overta kontrollen.

Danny Welbeck tenker vel nesten at det var like greit at han ble sendt på dør av Van Gaal. Det sier sitt når man ser på utfordringene han har hatt de åtte siste årene.

31-åringen kunne scoret sitt femte mål mot gamleklubben takket være et gavmildt United-forsvar, men ga lobben over David de Gea litt for mye kraft.

På motsatt side sendte også Welbecks tidligere lagkamerat baller opp på tribunen. Eller «Ronalod» som han ble presentert som i Uniteds lagoppstilling på sosiale medier. Gult kort ble det også på portugiseren før hvilen.

At Fred og Edinson Cavani kom inn i pausen for Matic og Elanga viste i alle fall at Rangnick etterlyste forbedring.

Det ga ikke akkurat underverker. Fem minutter ut i omgangen sendte Marc Cucurella Brighton opp i 2-0, også det etter passivt forsvarsspill.

Men det var bare en forsmak på ydmykelsen som ventet.

«You’re not fit to wear the shirt» sang United-fansen etter Leonardo Trossards 3-0-scoring.

På 0-4 hadde nok TV 2 og de andre rettighetshaverne mistet en god del seere.

For dette var rett og slett flaut og patetisk. Flere ord er det ikke verdt å bruke på måkenes lek med djevelen.