– Han hadde en herlig innstilling. Det gjorde inntrykk på meg

Denne saken er fra vår kommende utgave av medlemsmagasinet United-Supporteren.

Ole ga tidlig signal om at han ville gi ungdommen sjansen, spesielt kanskje i liga­cupen eller Europa League.

Med så god innstilling er Brandon og Jimmy (som McGuinness konsekvent kaller Jimmy og ikke James) nettopp typen som en manager ønsker å gi sjansen. Selvsagt må manageren også se talentet, men han vil se etter riktig attityde. Han har sett Brandon og Jimmy på trening og jeg gjetter at Ole liker at de er så beherskede, og har tenkt som så at nå er tiden inne for å gi dem en sjanse.

Jeg vet ikke hvordan det er i dag, men da jeg var i Manchester United så hadde vi en kultur for å få la spillerne på de aldersbestemte lagene trene med eldre aldersgruppene.

Slett ikke alle klubber gjør det, men vi gjorde det i mange år – og det er mye mulig United fortsatt gjør det. Det var som regel en dag per uke, ofte mandager. Da jeg var trener for U18-laget kom altså spillere som var 13 til 15 år gamle en gang i uken og trente med mitt lag.

Det var sånn jeg fikk trent Jimmy og Brandon ved noen anledninger, selv om jeg ikke var deres trener til daglig.

Slik vi så det var det flere fordeler med å la de unge trene med spillere som var tre til fem år eldre. De måtte være kjappere i bevegelsen, de måtte tenke raskere. Det var sånn jeg først trente spillere som Paul Pogba, Marcus Rashford, Jesse Lingard.

Det er ingen tvil om at de lærte mye med å trene med spillere som var noen år eldre. De så hvordan de eldre beveget seg, hvordan de holdt på ballen, og hvordan de lærte å sende ballen i rett øyeblikk.

En annen fordel er at det gir en motiverende effekt. Jimmy og Brandon har sett at spillere de trente med en gang i uken etter hvert fikk prøve seg på A-laget, eksempelvis Rashford og Andreas Pereira, og da har de sikkert tenkt «når de har kommet inn på A-laget, kan jeg også klare det.»

Og da de kom inn på førstelaget, var de ikke bare omgitt av ukjente fjes. Nei, det var spillere som de allerede kjente og hadde trent med.

Både Brandon og Jimmy gjorde inntrykk på meg fordi de hadde så herlig innstilling til å trene med eldre spillere. Når du er 13, 14 år så er det ganske stor forskjell fysisk til en som er 17, 18, men Brandon og Jimmy var positive og dukket ikke unna utfordringen. Jeg tør påstå at den erfaringen var god å ha for dem når de i 2019 fikk sin debut på A-laget.

De ble kastet inn som yngstemann med og mot langt eldre spillere, akkurat som da de trente under meg på U18-laget. De var vant med å være stjernen på sitt lag, plutselig var de «nederst i haugen» og måtte lære seg å spille enkelt.

Jimmy og Brandon var rolige og fornuftige gutter. De møtte alltid opp i tide, de var pliktoppfyllende og ga hundre prosent på trening. I den alderen er det umulig å vite hvor langt de kan nå som fotball­spillere, men hva vi trenere kunne slå fast når det gjaldt Brandon og Jimmy, var at de hadde den rette innstillingen og dedikasjonen. Jeg tenkte at hvis de klarer å bevare den innstillingen så vil de også få progresjon, og hvis progresjonen fortsetter så kan man nå langt.

Både Jimmy og Brandon var lagkapteiner for sin aldersgruppe, Brandon er jo født i 2000, mens Jimmy er 2001-modell. Begge var ledertyper, men samtidig beherskede gutter. Jeg tipper at Ole Gunnar har fått jevnlig rapport fra akademitrenerne om de to, både hvordan de er som typer og fremgangen på fotballbanen.

En annen ting som er verd å nevne er at de har vært i klubben siden de var små, så de har fått denne spesielle følelsen av hvordan det er å være Manchester United-spiller. Den sitter allerede i ryggmargen på Brandon og Jimmy.

Hvis jeg skal trekke fram ett trenernavn som jeg mener har vært viktig for dem, vil jeg si Neil Ryan. Han var deres U18-trener – da hadde jeg sluttet. I tillegg hadde han før det igjen overoppsynet med de ulike kullene. Det var Neil som var ansvarlig da de gikk på Ashton on Mersey-skolen sammen med blant andre Angel Gomes. Neil gjorde så at de fikk denne viktige familiefølelsen.

Jeg og de andre trenerne diskuterte selvsagt spillerne. Når det gjaldt Jimmy var vi enige om at den gutten har en sjanse. Han leste spillet bra, han var aldri «flashy» eller skulle gjøre ting veldig spektakulært slik som for eksempel Pogba og Pereira alltid skulle. Derimot var han alltid i rett posisjon, han sendte alltid rett pasning, jobbet hardt og var alltid god til å snakke og dirigere de andre på laget. På den måten var han moden for alderen.

Jimmy minner litt om Scott McTominay. Han var også den spillertypen og god til å dirigere, og se nå hvilke steg han har tatt på førstelaget. Jimmy spilte i flere ulike posisjoner på midtbanen. Han kunne spille «box to box», men han behersket også ankerrollen. Da han var enda yngre så spilte han midtstopper. Han har alltid lest spillet meget godt.

Brandon er høyrefotet og har derfor av og til spilt høyreback. Akkurat som Phil Neville, som også var høyrefotet, har Brandon fordelen av å kunne spille både høyreback og venstreback. Brandon var ikke en gang med på preseason-turen, men han er det faren min (Wilf, red.anm.) brukte å kalle en «goer». Brandon bare går for det, kaster seg inn i utfordringene, og publikum elsker det.

Så må Brandon selvsagt også ta neste steg. Vi har sett entusiasmen, den er det ingenting i veien med, men han er på ingen måte etablert på laget. Det Brandon har vist er imidlertid veldig positivt, noe som må glede Ole.

Ole har pushet på for at akademiet skal være en del av førstelagstroppen, men han ønsker også å se noen av disse utvikle seg til å bli virkelig spillere av topp, topp klasse. Det høres kanskje kjedelig ut, men for å ta det neste steget må de bare jobbe hardt videre og gripe muligheten når den er der.

Nå har de en kurve som stiger, de har fått oppmerksomhet, men det er helt vanlig at unge spillere får en dupp. Det kan komme av flere grunner, men det er ingen tvil om at livet til Jimmy og Brandon har endret seg det siste året.

De er plutselig blitt kjendiser. De blir stoppet på gaten, de har fått nye kontrakter. De får klapp på skulderen og oppmerksomhet og med det større forventninger. Det er også en del av pakken med å komme opp på førstelaget. Det er ting de må håndtere, men jeg er sikker på at United-staben har folk som hjelper dem med å håndtere slike situasjoner.

Et lag trenger spillere som de to. Gutter som går helhjertet inn for saken.

Brandon må imidlertid vokte seg litt. Han har fått noen kort, et rødt eller to også, og han må passe seg så han ikke går over streken. Det vi sier til unge spillere som får sjansen på førstelaget er:

«Gjør noe som skiller seg ut. Få fansen opp fra setet. Ta en tøff takling, ta en heading eller prøv på et skudd. Ikke bare gå inn der og vær fornøyd med å være der. Gjør noe som publikum elsker.»

Jeg synes både Jimmy og Brandon har gjort nettopp det. United-supporterne har allerede trykket Brandon og Jimmy til sine bryst. Fansen ser på dem som to av våre egne.

Det skal bli meget interessant å følge dem videre. Ole Gunnar har gitt dem sjansen i noen kamper, og de har gjort det bra. Ole trenger dem også fordi troppen ikke veldig stor. I stedet for å ha en stor og tung tropp med eldre spillere, kanskje noen som er på hell, så har Ole bevisst gått for ungdommen og spillere på vei opp.

Brandon og Jimmy er to gode eksempler på det. De er unge, talentfulle og på vei opp og frem. For dem er alt spennende, alt er nytt og hele tiden ett steg videre. Noen av de eldre, jeg bør ikke nevne navn, har ikke den samme mentaliteten og ungdommelige iveren. Sir Alex brukte å si at vi aldri skulle være redde for å gi ungdommen sjansen, fordi ungdommen kan fort være en fin overraskelse.

Det store spørsmålet er selvsagt om Jimmy og Brandon har det som kreves for å komme gjennom nåløyet og virkelig slå gjennom og etablere seg som førstelagsspillere i Manchester United. De har fått en god start, men bare tiden kan vise.

Jeg tror imidlertid at det kanskje er lettere i den posisjonen som Jimmy Garner er. Det er en posisjon hvor de kan flytte litt rundt, og en feil der blir som regel ikke så skjebnesvanger som for en forsvarsspiller. En feil for en forsvarer eller keeper kan koste deg et mål og kanskje tre poeng, og det er også grunnen til at det generelt er færre unge defensive på A-lag enn unge offensive spillere. Forsvar er også litt vanskeligere å lære fordi det er så viktig hvordan du spiller uten ball. Rett posisjoner­ing er vesentlig, og det krever erfaring. Som ung forsvarer spiller du mot spillere som ofte har rikelig med rutine og som også er større og sterkere enn deg.

Derfor er det vanskelig for en ung forsvarer å gjøre en forskjell. Når det er sagt så har Brandon imponert selv når han har spilt mot langt mer erfarne spillere.

Ulempen for Jimmy er at konkurransen er så tøff i hans posisjon. Du har McTominay som gjør det bedre og bedre, Pogba er på vei tilbake og det er ingen tvil om at United kommer til å hente minst en midtbanespiller til. Derfor er det så viktig for Jimmy å forsøke å klore seg fast når han får muligheten på A-laget.

Jimmy har 13 kamper for England på aldersbestemt fra U17 og oppover, og jeg vet han har gjort det bra. Jeg kjenner et par av trenerne på landslaget og de er godt fornøyd med ham. Som i United, liker de innstillingen og attityden hans. De har fortalt meg at han er en meget pålitelig spiller som spiller enkelt, men samtidig gjør de rette tingene. Han har inntatt en lederrolle også, er flink til å snakke og det liker trenerne.

Brandon har fire kamper på aldersbestemt. Alle fire er i år på U20. Han spiller under Keith Downing, jeg kjenner Keith og vet at han liker Brandons kvaliteter. Det faktum at Brandons fire kamper for England har alle vært i 2019 forteller også at en spiller kan komme fra «ingensteds» og plutselig bare dukke opp. Slik han har gjort for United uten at han en gang var med på sommerturen.

Jeg tipper at Brandon og Jimmy nå trener fast med førstelaget, noe de selvsagt også lærer mye av.

Uten tvil to meget spennende spillere som vi gleder oss til å følge videre.