«Ten Hag har ikke bare skapt en kulturendring. Det vi er vitne til er en revolusjon»

Da Marcus Rashford rev seg fri fra en passiv Manuel Akanji og styrte ballen forbi Ederson i City-målet, var det nesten som om det tok et halvt sekund før Old Trafford faktisk skjønte hva som hadde skjedd.

Så ble lydmuren brutt. 

0-1 var blitt til 2-1 på bare fire smått magiske minutter.

Det som kunne blitt en nedtur, tap og et foreløpig farvel til alt snakk om ligagull i mai, ble i stedet til sesongens største opptur, seier og en bekreftelse på at Erik ten Hag holder stø kurs til å skape noe helt spesielt med Manchester United.

Det er fristende å låne en av Sir Alex Fergusons mest kjente strofer:

Football, bloody hell!

En enorm snuoperasjon

I det dommer Stuart Atwell blåste av det nervepirrende byderbyet, gynget betongkonstruksjonen på Old Trafford kraftigere enn på evigheter.

Jubelbrølet som kunne høres helt fra Old Trafford til Etihad og Eastlands var en påminnelse om at det nå er United, bokstavelig talt, som har blitt den bråkete naboen under Erik ten Hags ledelse.

Én kamp gjenstår før sesongen er halvspilt og United ligger ett fattig poeng bak City på tabellen. I tillegg venter semifinale i ligacupen, FA-cup mot Reading og to oppgjør mot Barcelona i Europa League.

Som det eneste Premier League-laget kjemper United nå på fire fronter. Hvem hadde trodd at det var mulig etter fadesen mot Brentford da United lå aller sist i Premier League?

Detaljer, disiplin og dedikasjon

Jeg kan ikke minnes sist det var en øredøvende jubel på Old Trafford av det kaliberet vi opplevde lørdag ettermiddag.

Kanskje var stemningen noe i nærheten da Cristiano Ronaldo scoret to mål mot Newcastle i sitt comeback i United-trøyen, men optimismen og gløden som ble tent, minnet i ettertid mer om et stjerneskudd som døde fort hen.

United resultater siden VM har minner mest om et ustoppelig fyrverkeri. Dette var den syvende seieren på rad i alle turneringer siden Lisandro Martínez og Argentina ble verdensmestere og den niende triumfen til Ten Hags mannskap på rad.

Mot City så det ikke ut som det var en vei tilbake for United etter Jack Grealish sitt hodestøt. Men denne gjengen har fått banket inn, gang på gang, fra en ambisiøs manager at det er én ting som er utilgivelig.

Å gi opp!

Det var det Ten Hag så United gjøre mot Brentford og det var det han i klartekst banket inn i spillergruppen at han ikke ville se igjen.

For å understreke poenget sitt ble hele førstelagstroppen sendt på en 14 kilometer lang joggetur på Carrington. Den samme distansen Brentford hadde løpt mer enn United i Vest-London i det forsmedelige 0-4-tapet.

Men Ten Hag tok sin del av ansvaret og ble med på løpeturen.

Ten Hags øye for detaljer, disiplin og dedikasjon har ikke bare ført til en kulturendring i United. Det vi nå er vitne til er en revolusjon.

Det er ikke mer enn et drøyt år siden Ralf Rangnick overtok managerjobben i United. Planen var at han skulle stabilisere skuten, men på vårparten kjørte tyskeren på det ene skjæret etter det andre.

Kanskje var ikke troppen god nok, kanskje var ikke spillerne mottakelige for Rangnicks metoder, kanskje føltes det feil for spillerne å få en manager som bare skulle være der i seks måneder. Forklaringene, eller unnskyldningene, kan være mange.

«The belief is back»

Erik ten Hag ville dem uansett til livs. I tillegg til å hente de rette forsterkningene, har Ten Hag gitt en ny vår til flere av de etablerte stjernene som var rådville sist sesong.

Det føltes likevel som om han ville trenge tid da han kom inn stadionporten på Old Trafford i sommer.

Kanskje et par år til og med. Fremskrittene under nederlenderen har imidlertid kommet raskere enn de fleste turte å drømme om.

Seiere mot Burnley, Bournemouth, Everton og Nottingham Forest var muligens oppskriftsmessige. Men tre poeng mot City?

En herlig injeksjon av tro, trygghet og håp. Rett inn i årene.

Var det en heldig seier? Det kommer an på øynene som ser. City hadde 70 prosent av ballbesittelsen, men det var United som skapte de største sjansene.

Bryr Erik ten Hag seg om dem som mener Uniteds tre poeng mot byrivalen var den heldige sorten?

Neppe.

Bryr han seg om måten seieren kom på?

Garantert!

For det Uniteds evne til ikke å gi opp, ikke være slagne, bite seg fast og slå til når muligheten byr seg som har etter hvert har blitt Ten Hags varemerke.

«The belief is back», konkluderte nederlenderen på pressekonferansen etter kampen. 

Den troen vil bli gull verdt i ukene som kommer, for Uniteds heseblesende kampprogram kan bli deres egen største fiende.

Før februar er omme skal United spille elleve kamper. Det er smått surrealistisk, og dersom Barcelona beseires i Play Off i Europa League, vil programmet utover våren bli ganske nådeløst.

Jose Mourinho takket, om enn noe ironisk, dommer Michael Oliver for å ha vist ut Ander Herrera i FA cupen mot Chelsea i 2016/17-sesongen. Det var en sesong der portugiserens mannskap hadde vunnet ligacupen og Europa League, nådd kvartfinalen i FA-cupen og lenge kjempet om topp 4 i Premier League. Strikken ble tøyd så mye at noe måtte gi etter.

For Mourinho ble det Premier League da han innså at topp 4 ville bli vrient.

For Erik ten Hag handler det nå om å finne den vanskelige balansen mellom å kunne hvile spillere og samtidig mønstre et lag med tilstrekkelig kvalitet til å vinne.

Derfor kan spissen Wout Weghorst bli en nyttig mann. På mitt siste besøk i Enschede, den største byen nær landsbyene Borne og Haaksbergen der henholdvis Weghorst og Ten Hag vokste opp, var det to navn som ble nevnt når vi snakket om aktive fotballpersonligheter som hadde satt regionen på kartet.

Nevnte Erik ten Hag og Wout Weghorst.

For AZ og Wolfsburg scoret Weghorst i snitt ganske nøyaktig ett mål i annenhver kamp. Det gjentok seg i Besiktas.

I England vil kritikerne automatisk se på de to målene han scoret for Burnley og konkludere med at han var en flopp.

Det er ingen garantier for at Weghorst blir en braksuksessi United, men han tilfører laget en annen dimensjon. Weghorst er en spiss som presser og jager, sine 197 centimeter til tross, er han mye mer enn en target man.

Og han er en spisstype som Erik ten Hag ønsker inn i den prestasjonsgruppen han nå for alvor har fått sving på.

Da stoler jeg 100 prosent på at Ten Hag vet hva han gjør.

Gjorde jeg det etter to tap i sesongstarten og jumboplass i Premier League?

Ja, faktisk!

Men jeg trodde han ville trenge langt mer tid for å løfte United tilbake til det nivået vi nå ser og som gjør at det føles naturlig å snakke om troféer igjen.

Det er imidlertid lenge igjen av sesongen, og selv små feiltrinn kan koste dyrt.

Men akkurat nå føles det betryggende deilig å suge litt ekstra på Ten Hag-karamellen.

Ikke minst etter 2-1-seieren mot byrivalen City. 

Det er mange spillere som kan trekkes frem etter storspill de siste månedene. Marcus Rashford scorer på bestilling, Casemiro er dominerende på midten, Bruno Fernandes har vokst med kapteinsrollen han i praksis har, Luke Shaw er i sitt livs form, Lisandro Martínez har vært en gigant, og Alejandro Garnacho er påminnelsen om at det gror godt i egne rekker.

Men i bakgrunnen sitter det en orkesterleder som har luket bort den ene unoten etter den andre. Det er først og fremst hans fortjeneste at United er der klubben nå faktisk er.

Men Erik ten Hag vil også være det første til å påpeke at intet er vunnet ennå.

Men på en annen side, han vil trolig også være en av de første til å understreke at dette bare er begynnelsen.