«I verste fall trues Premier Leagues integritet»

Natt til tirsdag kunngjorde Manchester United at kampen mot Brentford ble utsatt etter et utbrudd av koronaviruset på Carrington.

Onsdag, en dag der Storbritannia registrerte over 78.000 nye smittetilfeller, ble kampen mellom Burnley og Watford utsatt med mindre enn to og en halv time til avspark.

Kaotisk?

You bet!

Likevel var det bare toppen av det som virker å være et digert isfjell.

Ekstremt mange hensyn å ta

Og mens Leicester-manager Brendan Rodgers og hans kollega i Tottenham Antonio Conte skjønte lite av hvorfor kampen mellom Leicester og Tottenham i utgangspunktet skulle spilles torsdag kveld, fikk Brentford-manager Thomas Frank en oppdatering, midt i torsdagens pressekonferanse, om at han hadde fire nye tilfeller å forholde seg til i tillegg til de ni klubben allerede hadde.

Det begynner å bli rimelig kaotisk og forvirrende for å si det pent.

Eller for å bruke en annen og mer direkte terminologi:

Nå brenner det på dass. 

«Antall Covid-tilfeller har skutt en enorm fart i Premier League. Alle må forholde seg til det og alle har problemer med det nå, forklarte Frank som mente det eneste rette nå var å utsette helgens ligarunde».

Er det én ting vi har skjønt de siste dagene, så er det at det kan være en svært komplisert affære å utsette kamper i verdens mest innbringende liga.

Hvert eneste Covid-utbrudd må behandles individuelt, og det er ekstremt mange hensyn som må tas.

Reglene for å utsette en kamp, er nedfelt i et dokument som alle de 20 medlemsklubbene i Premier League har blitt enige om. Burde vi da egentlig ha sympati med managerne som vil utsette kampene når klubbene deres har vært med å vedta reglene som Premier League må forvalte?

Tilfeldighetenes spill?

Problemet er at selv om reglelverket i utgangspunktet står fast, opplever man nå en smittespredning som virker å være helt ute av kontroll både blant Premier League-klubbene og samfunnet for øvrig.

Rundt 68 prosent av alle Premier League-spillerne er dobbeltvaksinerte. Det er lavere enn i resten av befolkningen og gjør selvsagt ikke situasjonen enklere. Særlig ikke for dem som er uvaksinerte og er nærkontakter med noen som har testet positivt. Regelen om isolasjon i ti dager gjelder også for Premier League-spillere akkurat som for resten av befolkningen.

Som om ikke det er nok, hersker det også et politisk kaos i Storbritannia.

For det er én ting er hva Premier League bestemmer, noe annet er det hva statsminister Boris Johnson og regjeringen ønsker å innføre av tiltak.

Nå møter imidlertid statsministeren så sterk motbør fra sitt eget konservative parti, at de nye reglene som ble innført tidligere i uken, måtte ha støtte fra erkefienden Labour for å bli vedtatt.

Det er i grenseland til en parodi om det ikke var et så alvorlig tema dette handlet om.  

Det siste i verden Boris Johnson ønsker rett før jul er en ny nedstengning av samfunnet. Det vil komme med en enorm kostnad. Derfor holdes puber, og restauranter åpne, mens strategien nå er å gi en tredje vaksinedose til alle voksne innen utgangen av 2021. Det er et eksepsjonelt ambisiøst mål.

Frykten for en ny nedstengning gjelder i aller høyeste grad i Premier League også, etter at ligaen ble påført betydelige milliardtap under den første nedstengningen. 

Spørsmålet nå er hvilken kostnad det vil bli dersom man ikke innfører strengere restriksjoner, og i Premier Leagues tilfelle, en pause i kampprogrammet.

Det sitter langt inne å avlyse en fotballkamp i Premier League. Veldig langt inne, men akkurat nå fremstår det nesten som et lotteri hvilke lag som får innvilget sine ønsker.

Premier Leagues integritet kan trues

Kampen mellom Leicester og Tottenham ble til slutt utsatt torsdag. Leicesters manager Brendan Rodgers måtte i utgangspunktet ta ut et lag med minst ni spillere ute med en blanding av skader, og sykdom, deriblant Covid.

Etter at både Jonny Evans og Caglar Soyuncu ble skadet mot Newcastle risikerte Rodgers å stille med et lag uten en eneste av sine faste midtstoppere. Det skulle bare mangle at Leicester til slutt ble hørt. 

Omicron-varianten av koronaviruset har resultert i ekstreme utfordringer i Storbritannia, og selvsagt for Premier League.

Til tross for at regelverket tilsier at det skal mye til for å flytte en kamp, virker det nå mer og mer tilfeldig hvor grensen går for når kamper må utsettes.

Det kan igjen være med å spenne bein under integriteten til Premier League og like konkurransevilkår så langt det lar seg gjøre. Blir det riktig ligavinner? Blir de de riktige tre lagene som rykker ned? Hva med Champions League-plassene? Skal de avgjøres på bakgrunn av smitteutbrudd?

Og iveren etter å gjennomføre så mange kamper som mulig, nesten for enhver pris fremstår nå som et spørsmål om hvor langt strikken kan tøyes før den ryker.

I det Dronning Elizabeth 2 annonserte at hun avlyser sin tradisjonelle julelunsj med familien som en følge av de skyhøye smittetallene, var Manchester United fremdeles i dialog med Premier League og Brighton om helgens kamp.

Torsdag formiddag virket det som om kampen ville bli spilt, men den nye virusvarianten har lært oss at ting endrer seg fort.

Svært fort. 

Kontrabeskjeden kom torsdag ettermiddag:

Også Brighton-kampen var utsatt.

Selv har vi valgt å avlyse alle planer den neste uken i vår familie, og er fast bestemt på å begrense kontakten med andre til et absolutt minimum. Det er ikke kjekt, men det fremstår nå som den eneste fornuftige løsningen om den tradisjonelle og prestisjefylte mandel-i-grøten-konkurransen med påfølgende pinnekjøtt på julaften skal la seg gjennomføre med minst mulig risiko.

Statistisk sett burde jeg faktisk vinne marsipangrisen minst annethvert år ettersom jeg spiser like mye som de fire andre grøtspiserne gjør til sammen.

Men statistikk er én ting, virkeligheten ofte en annen.

Premier League har en svært vanskelig utfordring med å avgjøre hvilke kamper som skal spilles og hvilke som skal flyttes, fremstår situasjonen nå meget kaotisk. 

Og en slik dag-til-dag styring av verdens mest innbringende liga er ingen tjent med uansett hvor krevende situasjonen er.