Slik har United-ledelsens grep gitt Solskjær handlingsrom til å hente flere stjerner

Tidligere i år advarte Ed Woodward mot langtidsvirkningene av coronaviruset og forklarte samtidig at overgangsvinduet vi nå er inne i ville bli langt mer nøkternt enn tidligere år.

Likevel tyder det meste på at Donny van de Beek vil få følge av flere forsterkninger inn portene på Old Trafford.

Men hvordan er det mulig at United likevel kan bruke betydelige summer på spillerkjøp når klubbens kontantbeholdning trolig blir redusert med over halvannen milliard kroner sammenlignet med samme periode sist sesong?

Og hvordan skal United kompensere for tapte inntekter med tomme tribuner og Europa League-spill sist sesong?

United.no har analysert Uniteds regnskaper for de siste ti årene i detalj. 

Vi peker på trender, både positive og negative, og viser hvilke grep United-ledelsen har gjort for at klubben faktisk har en viss handlefrihet i en særdeles krevende tid.

Et viktig og riktig, men også risikabelt grep

Noe av det første man legger merke til i regnskapene de siste to årene er at Manchester United har redusert netto overgangsgjeld betraktelig.

Netto overgangsgjeld er det beløpet Manchester United skylder andre klubber for tidligere spillerkjøp, minus summen som United har utestående hos klubber etter spillersalg. 

At denne gjelden nå er redusert betydelig de siste to årene, vil utvilsomt hjelpe Ole Gunnar Solskjær på overgangsmarkedet i en krevende tid. Samtidig byr en samlet økt nettogjeld for United, og effekten av coronaviruset, på truende skyer i horisonten.

Det har gjort at United-ledelsen har valgt å ty til et grep de aldri har gjort før. 

Helt siden United opprettet en stående kredittordning på 75 millioner pund, har denne ordningen stått urørt. Kredittgrensen har likevel økt i takt med klubbens omsetning fra 75 til 125, og nå til 150 millioner pund.

Tanken til United-ledelsen har åpenbart hele tiden vært at denne ordningen kun skal benyttes i eksepsjonelle omstendigheter.

COVID-19-viruset har gitt klubben nettopp en slik eksepsjonell situasjon.

Derfor har United hentet ut 140 millioner pund fra ordningen.

Med en betydelig inntektssvikt i 2019/20-sesongen, er det imidlertid usannsynlig at United vil bruke hele denne summen på nye spillere i dette overgangsvinduet.

Men som oversiktene våre lenger ned i saken viser, blir store overgangssummer ofte betalt over flere sesonger, og lånet United nå har tatt opp vil gi klubben en viss handlefrihet i dette vinduet.

Uniteds økonomi 2010-2020

Dersom Solskjær og United lykkes med å frigjøre kapital og lønnskostnader ved spillersalg, er det ventet at det også vil være midler Solskjær vil kunne benytte på overgangsmarkedet.

United-ledelsen gjorde imidlertid også et viktig grep før coronaviruset rammet verden. 

Ole Gunnar Solskjær styrte United til 3. plass i Premier League i sin første hele sesong som United-manager. Det sikret som kjent Champions League-spill neste sesong, og som oversiktene våre lenger ned i saken viser, er Champions League-deltakelsen trolig enda viktigere enn først antatt.

Oversiktene viser også at Ole Gunnar Solskjærs jobb blir ekstra imponerende når en ser hvordan han har «ryddet opp» etter forgjengernes mislykkede kjøp, samtidig som nordmannen har forsterket laget.

Det vil utvilsomt også tale til Solskjærs fordel at samtlige spillerkjøp United har foretatt under nordmannen, må kunne karakteriseres som vellykkede.

Slik kunne United investere dyrt i nye spillere

For å forstå Uniteds posisjon på overgangsmarkedet nå, er det viktig å gå tilbake noen år, og igjen er det viktig å understreke at de fleste spillerovergangene ikke betales i ett og samme vindu, selv om det finnes unntak.

Store overganger blir i stedet som regel finansiert over flere år, og summene som brukes på spillerkjøp, og derfor regnskapføres, i én sesong er derfor en kombinasjon av nye kjøp og avdrag på tidligere investeringer.

Denne oversikten viser hva Manchester United har bokført under spillerkjøp og spillersalg siden 2009/10-sesongen.

Tallene viser hvordan Manchester Uniteds investeringer i nye spillere har skutt fart etter at Sir Alex Ferguson trakk seg tilbake våren 2013.

Uniteds netto overgangsgjeld i 2010/11-regnskapet (se oversikt lenger ned i saken) er likevel relativt høy, og kan i hovedsak forklares med kjøpene av Nani, Anderson, Owen Hargreaves og ikke minst Dimitar Berbatov, der alle høyst trolig ble betalt over flere sesonger.

Behovet for å investere i nye spillere blir uansett veldig merkbart i perioden etter Ferguson, og det blir en kostbar lærepenge for United å ha så mange aldrende nøkkelspillere som forlater klubben omtrent samtidig.

Etter 2013/14-sesongen var mye av ryggraden i United borte, etter at spillere som Rio Ferdinand, Nemanja Vidic, Ryan Giggs, Paul Scholes (la opp etter 2012/13) og Patrice Evra forsvant fra klubben.

Men det er ikke bare investeringsviljen i United-ledelsen som øker betydelig kort tid etter Fergusons avgang.

Det samme gjør i aller høyeste grad investeringsevnen.

8. juli 2014 bekrefter Nike at selskapet går inn i sin siste sesong som Uniteds utstyrsleverandør.

Det skjer, paradoksalt nok, allerede dagen etter at den nye hjemmedrakten til United lanseres med en pompøs presentasjonsvideo der blant annet Sir Bobby Charlton, Denis Law, Alex Stepney, Norman Whiteside, Lou Macari og Denis Irwin medvirker, i tillegg til Wayne Rooney, Robin van Persie, Adnan Januzaj og David de Gea.

United har signalisert at de ønsker ca. 60 millioner pund årlig fra Nike om avtalen med utstyrsleverandøren skal videreføres. Nike mener det er uforsvarlig dyrt og trekker seg fra videre forhandlinger.

Det baner i stedet vei for adidas, i en banebrytende tiårsavtale verdt 750 millioner pund.

Tabellen under viser den formidable inntektsøkningen byttet fra Nike til adidas har gitt United.

Uniteds utstyrsleverandører siden 2002

Kilde: Manchester Uniteds årsregnskap

United skifter imidlertid ikke bare utstyrsleverandør.

De tar også tilbake eierskapet av Megastore på Old Trafford og rettighetene til salg av offisielle, og følgelig lisensierte, produkter på verdensbasis, med hovedvekt på drakter, treningsutstyr og bekledning.

Det medfører at inntektene fra posten som bærer det klingende navnet «Retail, merchandising, apparel & products licensing revenue» går fra 31,65 millioner pund i den siste sesongen med Nike i 2014/15, til nærmere 100 millioner pund med den nye adidas-avtalen sesongen etter.

Den siste hjemmedrakten Nike presenterer har også en ny draktsponsor. Chevrolet har erstattet AON på brystet, også det i en banebrytende avtale som oversikten under viser.

Uniteds draktsponsorer siste 20 år

Kilde: Manchester Uniteds årsregnskap

Uniteds kommersielle inntekter fra de to største postene (draktleverandør og draktsponsor) øker dermed fra knappe 43 millioner pund til 133,6 millioner pund, en økning på nesten 91 millioner pund i løpet av et drøyt år.

Men det er likevel ikke alt.

De to draktavtalene med AON og Chevrolet inkluderer nemlig ikke sponsing av Manchester Uniteds treningstøy.

United kan derfor innkassere om lag ytterligere 10 millioner pund årlig for den første avtalen med DHL (som United kjøpte seg ut av), og senere ca. 20 millioner pund fra avtalen med AON (som også inkluderer navnerettighetene til treningsfeltet på Carrington).

Den enorme inntektsøkningen gjør at United nå kan være langt mer offensive i jakten på nye spillere.

Nye utfordringer på overgangsmarkedet

Sommeren 2019 tar Ole Gunnar Solskjær fatt på sitt første sommervindu som Manchester United-manager. Under nordmannens ledelse har Marouane Fellaini allerede forlatt United til fordel for kinesiske Shandong Luneng.

Antonio Valencia og Ander Herrera er de to største profilene som går gratis fra United når kontraktene deres løper ut ved sesongslutt.

Solskjærs ryddejobb er likevel langt fra ferdig.

United.no vet at Manchester United-ledelsen føler seg trygge på å få i havn salg av både Marcos Rojo og Matteo Darmian sommeren 2019, men kun sistnevnte, som går til Parma, blir solgt.

Senere på sommeren blir Romelu Lukaku solgt til Inter for rundt 70 millioner pund, noe som hjelper på balansen i Uniteds transferregnskap.

Men Uniteds regnskap viser også en pussig detalj.

Uniteds samlede bokførte inntekter på spillersalg, til og med 3. kvartal denne sesongen, viser nemlig beskjedne 25,2 millioner pund. Ut fra det kan vi lese at Inter, frem til mars, bare har betalt maksimalt rundt 30 prosent av overgangssummen for Lukaku og at United har et betydelig beløp utestående hos klubben fra Milano.

Det er imidlertid en annen utfordring som venter Solskjær og United i dette vinduet, og det er kravene to andre Premier League-klubber stiller til United.

Forsvaret trenger en overhaling og United innhenter speiderraporter og analyser av over 800 (!) høyrebacker før valget lander på Aaron Wan-Bissaka.

Ikke lenge etter rettes jakten mot en ny forsvarssjef og Solskjær vet hvem han vil ha.

Harry Maguire, som også ble linket til United da José Mourinho var manager.

Både Crystal Palace og Leicester ønsker imidlertid at United betaler det meste av overgangssummen umiddelbart for henholdsvis Wan-Bissaka og Harry Maguire, og ikke over flere år slik som tidligere har vært vanlig.

Særlig kjøpet av Harry Maguire gjør at utgiftene til spillerkjøp i 1. kvartal 2019/20, blir høyere enn noen gang tidligere. Det bekreftes også av Ed Woodward når han presenterer tallene for 3. kvartal.

Det betyr igjen at United, i en sesong der klubben ikke skal spille i Champions League, må gjøre et kraftig innhugg i kontantbeholdningen for å finansiere kjøpene.

Tabellen under viser utlegg i 1. kvartal og samlet utlegg i hver av sesongene siden 2011/12 og gir en indikasjon på hvor mye av investeringene som betales umiddelbart. 

Spillerkjøp/spillerkjøp utbetalt i 1. kvartal siden 2012

* 2019/20-regnskapet er til og med 3. kvartal 31. mars. Kilde: Manchester Uniteds regnskap

En nedgang i kontantbeholdningen, betyr også at Uniteds nettogjeld øker.

Under normale omstendigheter ville ikke dette vært et stort problem for United, særlig ikke nå som klubben er kvalifisert til Champions League neste sesong.

Men COVID-19 vil koste United dyrt. 

United-ledelsen tar derfor grepet som nevnt over.

For første gang i historien benytter klubben seg av den stående kredittordningen på opp til 150 millioner pund. Klubben velger å ta ut 140 millioner pund fra ordningen.

Lånebeløpet kommer imidlertid ikke uten risiko. Lånet er trolig tenkt som en forskuttering av fremtidige inntekter (blant annet fra Champions League), men om United ikke kvalifiserer seg til UEFAs gjeveste klubbturnering, eller andre betydelige inntektskilder (TV, sponsorer og tilskuere på Old Trafford) svikter, vil United være sårbare.

En annen interessant detalj fra Manchester Uniteds seneste årsrapport er at diverse klausuler i spillernes kontrakter potensielt kan utløse ytterligere 74,32 millioner pund i merkostnader.

De potensielle utgiftene forbundet med de ulike klausulene er fordelt slik:

Kilde: Manchester Uniteds regnskap

Det er imidlertid viktig å påpeke at for at mange av disse klausulene skal utløses, krever det at United vinner trofeer og at inntektene fra seier i Premier League eller Champions League vil gi formidable merinntekter.

Derfor ble det full skjæring sommeren 2018

José Mourinho har omtalt 2. plassen i Premier League i 2017/18-sesongen som en av hans største prestasjoner som manager med tanke på spillerstallen han rådet over.

Sommeren 2018, i kjølvannet av det skuffende nederlaget i FA-cupfinalen mot Chelsea, ber han derfor om betydelige midler til å forsterke United ytterligere.

United henter Fred fra ukrainske Shakhtar Donetsk og Diogo Dalot fra Porto for en samlet sum på i underkant av 70 millioner pund. Keeperveteranen Lee Grant kommer fra Stoke for knapper og glansbilder.

Det er også alt.

Langt fra nok mener ekspertene, som spår en tøff sesong for United. Mourinho er åpenbart enig og skal ha levert en ønskeliste med flere midtstoppere, deriblant nevnte Harry Maguire.

Mourinho og Ed Woodward ryker uklar over det den portugisiske manageren oppfatter som manglende støtte på overgangsmarkedet.

Ser man på sommeren 2018 isolert har Mourinho et poeng.

Et utlegg på knappe 70 millioner pund i ett enkelt sommervindu for United er ikke mye, men som grafen under viser er United i ferd med å få et problem.

Som nevnt tidligere blir spillerkjøp som regel finansiert over flere år, og nå er de kostbare spillerkjøpene United gjennomførte under Louis van Gaal og Mourinho de foregående sesongene, i ferd med å bli et problem for United.

Klubben skylder nemlig 258 millioner pund til andre klubber for spillerkjøp.

Trekker man fra det United har utestående hos andre klubber etter salg, er Uniteds netto overgangsgjeld likevel hele 229 millioner pund i regnskapsåret 2017/18.

Oversikten under er en forenklet modell av oversikten over, og viser Uniteds netto overgangsgjeld (utestående betalinger minus utestående inntekter etter kjøp og salg av spillere). 

Ed Woodward bedyrer at det er midler tilgjengelig om verdensklassespillere blir tilgjengelige, og Real Madrids franske midtstopper Raphaël Varane blir nevnt med navn i en pressebriefing til utvalgte journalister.

Men i en tid der de kommersielle inntektene har flatet ut, Champions League-spill ikke lenger kan tas som en «selvfølge», og flere av både Van Gaals og Mourinhos kjøp ikke har slått til, ser ledelsen seg nødt til å dra i bremsene.

Louis van Gaal benyttet sitt første overgangsvindu til å hente blant andre Luke Shaw, Ander Herrera, Angel Di Maria, Daley Blind og Marcos Rojo.

Samtidig var det nesten 20 spillere som forsvant fra United i regnskapsåret 2014/15, men kun Danny Welbecks overgang til Arsenal sikret en betydelig overgangssum (ca 16 mill. pund).

I nederlenderens andre sesong kjøpte United Morgan Schneiderlin, Bastian Schweinsteiger, Memphis Depay, Matteo Darmian og Anthony Martial. Nok en gang forsvant det nærmere 20 spillere fra United, akademispillere inkludert.

Selv om Robin van Persie, Nani, Rafael, Chicharito og Angel Di Maria var blant spillerne som forlot United, er det bare sistnevnte, og delvis Chicharito, som gir United en overgangssum av betydning.

Det illustrerer et vedvarende «problem» United har hatt. Vi skriver «problem» bevisst, for aller helst vil United-fansen unngå at klubben selger de beste spillerne.

Men helt siden salget av Cristiano Ronaldo til Real Madrid i 2009 er det imidlertid et faktum at United, i all hovedsak, har støttet seg til kommersielle inntekter for å kunne finansiere dyre spillerkjøp.

Samtidig kan en klubb som Chelsea, som de siste seks årene faktisk har brukt ti millioner pund mer enn United (inkluderer ikke dette vinduet) på spillerkjøp, sitte igjen med en langt lavere nettokostnad, fordi klubben i langt større grad enn United har bokført betydelige summer på spillersalg.

Dette, kombinert med UEFAs forbud om spillerkjøp sist sommer og penger klubben da ikke brukte, forklarer langt på vei London-klubbens storhandel i sommer.

Derfor bør ikke lønnsbudsjettet bekymre

Det er en kjensgjerning at Manchester United lønner spillerne bra.

Best i Premier League faktisk.

Inkludert i de siste tilgjengelige tallene, fra forrige årsregnskap for sesongen 2018/19, ligger også lønnskostnadene til Alexis Sánchez og Romelu Lukaku.

Selv om flere spillere har signert nye kontrakter med United, er ikke Uniteds lønnskostnader alarmerende om en ser dem i sammenheng med klubbens omsetning.

For å klargjøre bildet ytterligere har vi i oversikten under regnet ut hvor stor prosentandel av Uniteds omsetning som går til lønn.

En tommelregel og et styringsmål er at lønnskostnadene ideelt sett bør ligge rundt 50 % av omsetningen, selv om UEFAs egne tall viser at gjennomsnittet i europeisk fotball de siste årene har ligget mellom 61 og 65 prosent.

United konkurrerer ikke bare om de beste spillerne med de andre toppklubbene i Premier League.

Klubben konkurrerer vel så mye, og trolig mer, med de andre toppklubbene i Europa, men også der kommer United godt ut om man ser på prosentandelen av omsetningen som går til lønn.

De ti største klubbene i Europa

* Prosentandelen er avrundet til nærmeste hele tall. Kilde: Swiss Ramble, basert på klubbens egne regnskap for 2018/19. 

Hva har United tapt og blir Sancho for dyr?

Hvilken effekt COVID-19 har på Uniteds omsetning får vi først vite med sikkerhet når klubben legger frem sitt årsregnskap som er ventet i slutten av måneden.

Det er simpelthen for mange usikkerhetsmomenter per dags dato til at vi kan gi et nøyaktig anslag over hvor mye United vil tape denne sesongen, ikke minst fordi de beste Premier League-klubbene må tilbakebetale opp mot 20 millioner pund til rettighetshaverne i Storbritannia.

Nylig bekreftet også Premier League at kontrakten med de kinesiske rettighetshaverne PPTV har blitt kansellert etter at et utestående beløp på 160 millioner pund ikke har blitt betalt.

Det er også trolig at sluttoppgjøret fra Premier League og UEFA (for deltakelsen i Europa League) først vil komme med på årsregnskapet for sesongen 2020/21, ettersom verken Premier League og Europa League var ferdigspilt innen 30. juni som er den opprinnelige sluttdatoen for Uniteds årsregnskap.

Noe kan vi imidlertid si med sikkerhet.

Forrige sesong hadde United en rekordhøy omsetning på 627 millioner pund. I inneværende sesong anslo United-ledelsen at årets resultat ville ligge mellom 560 og 580 millioner pund, hovedsaklig på grunn av fravær av Champions League-fotball.

Det anslaget ble imidlertid gjort før coronaviruset slo inn med full kraft, og da United presenterte resultatene for 3. kvartal tidligere i vår, var anslaget tatt bort fra rapporten til investorene, simpelthen fordi United ikke visste det økonomiske omfanget av COVID-19-pandemien.

Vi vet også at United vil tape rundt mellom 17 og 20 millioner pund på å spille for tomme tribuner som følge av coronaviruset, og med redusert kapasitet også i starten av neste sesong må klubben ta høyde for reduserte inntekter på dette feltet også i 2020/21-sesongen.

United har allerede benyttet en stor del av kontantbeholdningen sin på spillerkjøp sist sommer og det har resultert i at nettogjelden har økt.

På den andre siden vil deltakelse i Champions League den kommende sesongen slå positivt ut, særlig dersom United skulle gå langt i turneringen. Vi vet også at sponsoravtalen med Chevrolet nå går inn i sitt siste år og United-ledelsen skal ha antydet målet er 70 millioner pund i årlige inntekter fra en ny langvarig sponsoravtale.

Vårt anslag er at Uniteds omsetning i 2019/20 vil havne på mellom 510-530 millioner pund og det vil markere en dramatisk nedgang fra fjorårets rekordresultat på 627 millioner pund.

United vil trekke med seg deler av kostnadene forbundet med COVID-19 inn i den nye sesongen, men de 140 millioner pundene som United har hentet ut fra sin kredittordning, vil delvis være en forskuttering av inntekter klubben vet vil komme.

Likevel; i en svært krevende økonomisk tid må United være ytterst forsiktig med å tære for mye på kontantbeholdningen og dermed svekke likviditeten til klubben.

Det store spørsmålet United-fansen stiller seg nå er om klubben har råd til Jadon Sancho. Svaret på det spørsmålet er det Borussia Dortmund som sitter på.

Om den tyske storklubben velger å forlange hele overgangssummen på rundt 100 millioner pund umiddelbart, er svaret høyst trolig nei. 

Om United og Dortmund derimot kan enes om en betalingsordning som spres over flere år kan svaret være ja.

Et kjøp av Jadon Sancho vil uansett bli en massiv investering i dagens marked og kan ikke tolkes som noe annet enn en solid tillitserklæring til Ole Gunnar Solskjærs prosjekt. 

Med en anstrengt økonomi i flere av Europas storklubber, kan dette vinduet være Uniteds store mulighet til å sikre seg Sancho.

Siste ord vil neppe være sagt før vinduet stenger 5. oktober, men Matt Judge, som nå forhandler overgangene på vegne av United, står trolig foran sin tøffeste utfordring til dags dato.