«Skriver du at Rooney er overvektig, risikerer du å bli saksøkt»

Et ukjent nummer dukket opp i displayet da tekstmeldingen meldte sin ankomst med to korte pip.

Meldingen trigget umiddelbart nysgjerrigheten min.

Tidspunktet var én ting. Det nærmet seg midnatt, jeg jobbet febrilsk for å rekke deadline på feature-saken om Wayne Rooney til United-Supporteren og når sant skal sies er det sjelden jeg mottar tekstmeldinger etter midnatt.

Særlig med jobbrelaterte saker.

Men det som var atskillig mer oppsiktsvekkende enn tidspunktet var selve innholdet i meldingen.

Avsenderen presenterte seg som journalist, men det hadde vedkommende strengt tatt ikke trengt å gjøre.

Jeg kjente allerede navnet.

«Velg dine ord med omhu»

Jeg tok et øyeblikks pause fra artikkelskrivingen og leste teksten omhyggelig.

«Jeg hører rykter om at dere planlegger en større feature på Wayne Rooney. Jeg verken kan eller vil legge meg opp i hvilke prioriteringer dere gjør redaksjonelt. Jeg skal heller ikke komme med råd til hvordan dere bør vinkle saken, men denne informasjonen tror jeg du vil sette pris på», fortsatte avsenderen.

«Jeg tenkte å nevne til deg at agenten til Rooney, Paul Stretford, er på krigsstien etter negative avisoppslag og har sagt til flere journalister at han kommer til å saksøke medier som nå skriver at Wayne Rooney er overvektig og umotivert».

Jeg takket for meldingen og sa jeg satte pris på informasjonen.

Kort tid etter kom melding nummer to. Den ble avsluttet med et velmenende ønske:

«Good luck whatever you decide to do»!

Meldingen fortalte meg to ting.

For det første at vårt gravearbeid, i et kildenettverk så tett på Wayne Rooney som vi klarte å komme, hadde resultert i at noen av dem hadde begynt å snakke og at flere personer nå var klar over den planlagte artikkelen vår, om enn ikke selve innholdet.

For det andre at Rooneys agent Paul Stretford er en mann som vil gjøre absolutt alt han kan for å beskytte sin berømte klients interesser etter alle kunstens regler. 

Noe han viste til fulle i løpet av den turbulente høsten i 2010.

19. oktober, dagen før United skal møte tyrkiske Bursaspor hjemme på Old Trafford i Champions League, stilte Sir Alex Ferguson som vanlig på den obligatoriske pressekonferansen.

Sammen med Ferguson inntok Jonny Evans podiet. 

Etter en ti minutter lang høflighetsseanse der de to besvarte sedvanlige spørsmål om hvilken trussel Bursaspor ville utgjøre og hvilke spillere United måtte se
opp for, kom den biten de fremmøtte journalistene egentlig hadde kommet for å få med seg.

Det nært forestående Champions League-oppgjøret mot Bursaspor ble plutselig fullstendig uinteressant og Jonny Evans ble permittert fra podiet.

Tilbake satt Ferguson.

Alene.

Frem til nå hadde Wayne Rooney og hans kontroversielle agent Paul Stretford kjørt showet.

Nå var det tid for å slå tilbake for Ferguson og Manchester United.

Ferguson fisket frem et sammenbretttet A4-ark og gjorde seg klar. Etter et par initielle blikk på papirarket ble imidlertid det ferdigskrevne manuskriptet fort lagt til side.

Helomvending

Punkt for punkt tok Ferguson for seg hva som har kommet frem under samtalene mellom han, David Gill, Wayne Rooney og Paul Stretford.

Ferguson uttrykte forbauselse over at Rooney på sin side hadde gitt uttrykk for at United manglet ambisjoner.

Carlos Tevez og Cristiano Ronaldo har begge forlatt klubben, men skotten forklarte i detalj hvilke verdier Manchester United var tuftet på, hva som gjorde klubben så spesiell, og hva klubben har oppnådd under hans ledelse.

Ferguson avsluttet imidlertid med å holde døren på gløtt for Rooney som sjokkerte ved å ønske seg bort fra United.

To dager senere, igjen som lyn fra klar himmel sendte United ut en pressemelding i all hu og hast.

Rooney hadde signert en ny femårskontrakt med United.

Ukelønnen ble rapportert å ha gått fra 90.000 pund i uken til svimlende 250.000 pund.

Den første, men avgjørende kaffekoppen

Sannsynligvis fikk Paul Stretford det akkurat som han ville.

Avisene hadde allerede døpt den tidligere støvsugerselgeren «Mr. 20 prosent», som var Stretfords andel av Rooneys kommersielle inntekter.

Stretfords vellykkede krumspring, i alle fall på kort sikt, markerte på mange måter den nye tiden der agentene ble mektigere og mektigere.

I alle fall de som rådet over de største stjernene, og på dette tidspunktet var det ingen større stjerner i United enn Wayne Mark Rooney.  

Men dette var høy spill fra Stretford, agenten som gjennom sine bekjentskaper hadde fått både tilgang til, og senere innpass i, det sosiale nettverket av fotballspillere som holdt til i den søndre delen av Manchester.

I 1987 etablerte Stretford selskapet Proactive Sports Management sammen med de to tidligere United-spillerne Kevin Moran og Jesper Olsen.

Frank Stapleton ble en gang beskrevet av Ron Atkinson som den beste target-spissen i Europa. I starten var han den eneste spilleren i Stretfords stall, men listen ble etter hvert mye lengre.

Mens Manchester United feiret det første Premier League-gullet etter 1992/93-sesongen, kunne Newcastle juble for et suverent opprykk til Premier League under Kevin Keegans ledelse.

Og det lukter svidd av Newcastles comeback i Englands øverste divisjon.

Keegans menn ender på 3. plass og Andy Cole blir toppscorer med 34 mål, nesten dobbelt så mange som det Manchester Uniteds toppscorer Eric Cantona noterer seg for med sine 18 scoringer.

Selvsagt dukket Cole opp på Fergusons radar.

Cole var den ene av to stjerner som valgte å la seg representere av Stretford. Sammen med Stan Collymore var han det heteste navnet på overgangsmarkedet i 1995.

Cole var på dette tidspunktet egentlig ikke interessert i å knytte til seg en agent, men Stretford ba om en prat over en koppe kaffe, og nettopp denne kaffekoppen ble et av Stretfords viktigste våpen i mange år.

Så snart han møtte potensielle klienter ansikt til ansikt var han ustoppelig. Kaffekoppen var akkurat den lillefingeren han trengte.

Populariteten satt på prøve

Om det var kaffe som ble servert på møtene mellom Ferguson, Stretford, Rooney og David Gill forblir uvisst.

Vi kan imidlertid anta at det høyst trolig ble servert, var verbale kraftsalver fra skotten Ferguson som hadde gjort alt han kunne for å beskytte Rooney siden han hentet Croxteth-gutten til Old Trafford som verdens dyreste tenåring i 2004.

Nå hadde Stretford valgt å legge seg ut med verdens mektigste klubbmanager for å presse gjennom en ny kontrakt med betydelig høyere lønn.

Da var utvilsomt høyt spill av Stretford og kunne, om gamblingen ikke hadde vært vellykket, fort blitt slutten på Rooneys United-karriere, orkestrert av nettopp Stretford.

The Stretford End kunne fort henspilt på noe helt annet enn Uniteds gamle legendariske tribunedel.

Hvilket paradoksalt ordspill.

Rooney ble, men det kostet også selv om ukelønnen gikk opp over 250 prosent.

Forholdet til Ferguson ble aldri det samme igjen.

«He asked away»

Spol frem til våren 2013.

Sir Alex Ferguson vet at dette er hans siste sesong, men på dette tidspunktet er det en godt bevart hemmelighet.

Hans mest kontroversielle laguttak i den siste sesongen som Manchester United-manager, kom utvilsomt i hjemmekampen mot Real Madrid i Champions League våren 2013.

I presserommet på Old Trafford kunne man et øyeblikk høre den berømte knappenålen falle da det ble kjent at Rooney ble benket til storkampen mot José Mourinhos mannskap med Cristiano Ronaldo i spissen.

Det var åpenbart at forholdet mellom Ferguson og Rooney hadde tatt skade av at Rooney to ganger flørtet kraftig med en United-exit.

Flere eksperter spekulerte i at Old Trafford ikke ville være stor nok for både Ferguson og Rooney den kommende sesongen, uvitende om at Ferguson var inne i sine siste måneder som United-manager.

Da Sir Alex Ferguson ga ut sin andre biografi i 2013/14-sesongen fikk alle de fremmøtte journalistene boken i hende én time før pressekonferansen, med sperrefrist på alle saker som omhandlet boken til selve pressekonferansen begynte.

Sammen med rundt 100 andre journalister, satt jeg i naborommet og bladde febrilsk etter avsnittene som handlet om Wayne Rooney.

Én etter én ringte journalistene til nyhetsdeskene og fortalte hva Ferguson hadde skrevet.

«He asked away», var formuleringen skotten hadde brukt om Rooney.

Ville Rooney blitt værende i United om Ferguson hadde tatt ett eller to ekstra år i managerstolen på Old Trafford?

Det får vi aldri svaret på, men det er vel heller tvilsomt.

Men Rooney ble i United.

Under David Moyes, under Louis van Gaal og under José Mourinho.

Under de to sistnevnte managerne var han også kaptein og han var med på å vinne både FA-cupen, ligacupen og Europa League. Den siste triumfen kom i hans siste kamp for United.

De triumfene kom i tillegg til alt han vant under Sir Alex Ferguson.

Legg også til at Wayne Rooney er tidenes mestscorende Manchester United-spiller, og en skulle tro at hans status blant United-fansen som en legende var ubestridt.

Men de to gangene Rooney flørtet med andre klubber falt mange fans, og ikke minst Sir Alex Ferguson tungt for brystet. 

Siste møte?

Torsdag møter Rooney igjen United som motstander. Han har gjort det før som Everton-spiller, og kanskje blir dette siste gangen Rooney får anledning til å spille mot gamleklubben i rødt.

Ole Gunnar Solskjær benyttet, med rette, anledningen på onsdgens pressekonferanse til å rose Rooney for alt han gjorde i United-trøyen.

I høst fyller «Wazza» 35 år og det vil da være 16 år siden han kom til Manchester United der han presenterte seg selv med brask og bram med hat trick i Champions League mot Fenerbahce i debuten.

Torsdag vil trolig den tilreisende United-fansen gjøre slik de pleier å gjøre når en tidligere storspiller fra Manchester United møter gamleklubben:

De vil applaudere og juble når navnet hans leses opp, men møte ham med pipekonsert straks han berører ballen.

Kunne Rooney fått enda mer ut av talentet sitt i United?

Sannsynligvis.

Gjorde han likevel nok til at han bør huskes som en legende?

Definitivt. 

Og forholdet mellom Ferguson og Rooney i dag?

Det skal fremdeles være heller kjølig, skal vi tro den engelske nettavisen The Athletic.

Men som nettavisen også påpeker: 

Selv om det ble en sørgelig slutt på forholdet mellom de to, var de som skapt for hverandre i Manchester United.

Det har de begge skjønt og de omtaler hverandre derfor stort sett med respekt.

Når Rooneys karriere en dag er over, og man kan se tilbake på troféene Rooney var delaktig i å bringe til Old Trafford, vil trolig United-fansen tenke på samme måte.