«Det er riktig av United å se fremover, men De Gea fortjente bedre enn dette»

Spektakulære og oppsiktsvekkende nyheter som handler om keeperlegender i Manchester United er sjeldenheter.

I løpet av 24 timer ble vi serverte to.

Den første kom som et sjokk og var en påminnelse om at det faktisk er, i motsetning til hva den gamle Liverpool-manageren Bill Shankly antydet, flere ting som er langt viktigere enn fotball.

Ikke minst livet i seg selv.

Mens han var på ferie i Kroatia med kona, ble Edwin van der Sar, helten fra Champions League-finalen i 2008 i Moskva, innlagt på sykehus med hjerneblødning.

Lørdag ettermiddag, mens vi fremdeles håpet og ba om positive nyheter rundt nederlenderens helsetilstand, ble vi servert den andre nyheten. Den kom ikke som noen stor overraskelse, selv om den også fremkaller følelser.

Mannen som var Van der Sars arvtaker i United-målet, David de Gea, er ferdig i Manchester United. 

David de Geas United-karriere startet og sluttet i gul keepertrøye på Wembley.

Begge gangene var byrivalen City motstander.

Og begge gangene fikk De Gea hard medfart.

I presseboksen på Wembley i 2011 var De Gea det store samtaleemnet blant journalistene i pausen. United lå under 0-2 til pause og De Gea fremstod nølende, passiv og regelrett dårlig.

«Nå, hva synes du om den nye keeperen?»

Spørsmålet fra journalisten som dekket United tett for en av de største avisene i England, ble fremført med et ansiktsuttrykk som ikke levnet noen tvil om hva han selv syntes om De Geas debut.

«Han vil trenge tid, tålmodighet, en dose kjærlighet, men først og fremst muskler», svarte jeg.

«Han er ikke god nok for United», påpekte han.

«Jeg stoler på Ferguson», smilte jeg.

På samme måte som «Fergie» selv stolte på De Gea.

Det samme gjorde David Moyes, Louis van Gaal, Jose Mourinho og Ole Gunnar Solskjær. Det var en grunn til det. Han var en glimrende keeper.

De Gea hadde sine utfordrere, men stod seirende igjen til slutt hver eneste gang.

Helt frem til de siste ukene av denne sesongen. Gang på gang ble vi fortalt av kilder i og rundt United at De Gea og klubben ville bli enige om en ny kontrakt.

Hver eneste gang drøyet det …

Avskjedskampen hans, på Wembley, kan ha vært en medvirkende årsak.

De Gea ble, uheldigvis, igjen samtaleemnet etter FA-cupfinalen mot Manchester City. Ilkay Gündogans vinnermål var ikke bare et skudd du forventet at verdens best betalte keeper skulle redde. Det var et skudd du forventet at enhver Premier League-keeper skulle ta. 

Etter finalen og Ten Hags pressekonferanse snakket jeg med den samme journalisten som jeg møtte første gangen tolv år i forveien.

«Hva skjer med De Gea nå?», spurte han.

«Jeg er veldig usikker. Kanskje han reddes av at United har mer presserende behov enn en ny keeper», svarte jeg.

«Vel, det kan endre seg kjapt», smilte han og lot det skinne gjennom at han hadde hørt rykter som senere skulle få både substans og solide bein å gå på.

Å oppsummere De Geas United-karriere ved å trekke frem nettopp de to kampene på Wembley, vil være en regelrett fornærmelse mot spanjolen.

I de knappe 12 årene som gikk mellom debuten og avskjedskampen, viste De Gea flere ganger hvorfor den tidligere keepertreneren Chris Woods fortalte til meg at han mente det var lite som skilte De Gea og Bayern Münchens keeper Manuel Neuer som på det tidspunktet var, i det flestes øyne, verdens udiskutabelt beste keeper.

Mens Neuer spilte for trofégarantisten Bayern München og vant VM med Tyskland, var De Gea Uniteds redningsmann gang på gang i turbulente sesonger med hyppige managerbytter og enorme utskiftninger i stallen. 

De Gea kunne hatt en armada av vikingskip på peishyllen som bevis på at medlemmene av Supporterklubben flere ganger stemte ham frem som årets spiller i klubben. Men om han skulle hatt plass til alle de personlige utmerkelsene måtte peishyllen hjemme hos De Gea vært gigantisk.

For De Gea vil bli husket som en av heller få stabiliserende faktorer i en ustabil tid.

Nå skal Erik ten Hag bygge opp et nytt stabilt fundament, men velger å gjøre det med en keeper som passer bedre til sin type fotball.

Fair Enough. 

De Geas avskjed med United burde likevel vært mer ærefull og verdig fra Uniteds side.

Uniteds to beste målvakter i historien, Peter Schmeichel og Edwin van der Sar, fikk ta farvel med United etter Champions League-finaler der avskjeden deres var kjent på forhånd.

For Schmeichel kunne ikke avskjeden ha vært vakrere enn å heve Champions League-pokalen som Uniteds kaptein på Camp Nou i 1999 og fullbyrde den historiske trippel-triumfen. 

Manchester Uniteds historie er imidlertid full av vonde og konfliktfulle avskjeder. Jim Leightons sorti i 1990 skapte ondt blod mellom Leighton og Ferguson, følelser som fremdeles eksisterer den dag i dag.

Tomasz Kuszczak fortalte meg at han var skuffet over at han ikke fikk flere sjanser for United, at det praktisk talt var umulig for ham å spille seg inn på laget uansett hvor godt han spilte.

Sergio Romero følte det likedan. 

Dean Henderson er visstnok fremdeles sint på United, og han spillerlisensen hans er fremdeles Manchester Uniteds eiendom.

Nå er det kanskje noe drøyt å omtale Leighton eller noen av de andre nevnte målvaktene som legender.

Den betegnelsen kan vi derimot trygt bruke på både Roy Keane og David Beckham. Ruud van Nistelrooy ble sendt på dør, blant annet på bakgrunn av kontroversielle episoder med en ung Cristiano Ronaldo, en spiller som selv ble sendt på dør av Erik ten Hag da portugiseren satte seg selv foran klubben.

Det er få forunt å forlate Old Trafford på egne og lykkelige premisser. Eksemplene på vonde og vanskelige avskjeder er mange. Ikke minst for dem som aldri klarte å spille seg til fast plass, eller mistet den faste plassen på laget. 

Kanskje var det det som til slutt ble utslagsgivende for David de Gea. Stoltheten hans, å gå fra å være en av verdens beste målvakter, til å bli en benkesliter, var noe han simpelthen ikke kunne akseptere.

Det er ingen grunn til å betvile at De Gea er oppriktig når han takker fansen for de mange gode minnene. Det er heller ingen grunn til å betvile spanjolens status som en legende i United. Ingen utlending har flere kamper for klubben enn ham.

Kun seks spillere har spilt flere kamper for Manchester United totalt, og foruten Wayne Rooney var alle flasket opp i Uniteds akademi.

De Gea overtok både rekorden for flest kamper uten baklengsmål i United og flest kamper for en keeper.

Det er med andre ord en nygift bauta som lørdag tok farvel med klubben. Det betyr ikke at avgjørelsen er feil, verken for Manchester United eller De Gea selv.

Snarere tvert imot. I en klubb som United må det være et konkurransepreget miljø, og det har blitt enda tydeligere under Erik ten Hag. 

Å forlate den enorme institusjonen som Manchester United faktisk er, er vanskelig i seg selv.

Klubben gjør noe med deg både som spiller og supporter.

Og for David de Gea, som egentlig hadde planer om å bli i United ut karrieren, er det ingen tvil om at kjærligheten til klubben er genuin og ekte.

For United-fansen vil det være rart å se laget forberede seg til en ny sesong uten De Gea som en del av troppen.

Avskjeden med De Gea hadde føltes så uendelig mye bedre om spanjolen fikk en Testimonial-kamp og et verdig farvel med Old Trafford.

Selv om dette etter alle solemerker den riktige avgjørelsen for begge parter, burde den vært håndtert bedre fra Uniteds side. Det er riktig å se fremover, men United burde samtidig ha lært av feilene fra fortiden. 

David de Gea fortjente bedre enn dette.