«Ronaldo vil for alltid være en unik solist, men orkesteret har fått en ny dirigent»

Cristiano Ronaldos 700. klubbscoring gjør ikke bare portugiseren unik. Den aldrende stjernespissen fortsetter å flytte på grenser og fysiske lover over hva som burde være mulig for en spiller i hans alder.

Selv om han er mindre enn fire måneder unna sin 38 årsdag, er han fremdeles kapabel til å gi motstanderne både gufne og gysende opplevelser.

Portugiseren minner om en aldrende Bob Dylan, en soloartist som strengt tatt har sine beste år bak seg, men som på sitt felt har levert en karriere som er så unik at det er umulig ikke å ha en enorm respekt.

Og får du muligheten til å se dem live, bør du trykke opplevelsen til brystet ditt og reservere en helt spesiell plass i hukommelsen, for du vet aldri om deres likesinnede noen gang vil se dagens lys. 

På mange måter var det derfor noe poetisk og vakkert over at det var nettopp Cristiano Ronaldo som avgjorde bataljen i regnværet på Goodison Park sent søndag kveld. Erik ten Hag ville ikke bytte ham inn i massakren mot Manchester City av respekt for karrieren hans, men da United-fansen sang «Viva Ronaldo» av full hals var det som om tiden ble skrudd tilbake.

Tilbake til en tid der nettopp knepne triumfer, i tøffe bortekamper mot Everton, var resultater som Sir Alex Ferguson brukte som mursteiner i sine mesterlag, mesterlag som sørget for å hente enorme mengder sølvtøy til Old Trafford.

Det er ingen som forventer at Erik ten Hag skal gjøre det denne sesongen, for United har ikke vært i nærheten siden nevnte Ferguson trakk seg tilbake i 2013. Ikke minst fordi United har manglet en dirigent på midten som dikterer både tempo, form og fasong på det United foretar seg.

Gudene skal vite at United har prøvd.

Michael Carrick, som stod blant bortefansen på Goodison Park, var nok det nærmeste klubben var. Men Walls Ends klokeste spiller ble kjøpt av Sir Alex Ferguson så langt tilbake som i sommeren 2006 og fortsatte i ytterligere fem sesonger etter at skotten ga seg. 

Ander Herrera hadde potensial og var tidvis strålende, Bastian Schweinsteiger var over middagshøyden, Morgan Schneiderlin var for ustabil, og det er en merkelapp vi trygt kan gi Paul Pogba også.

Fred og Scott McTominays begrensninger har ofte blitt beskrevet som Uniteds problem, selv om duoen også har vært beskrevet som selve løsningen for at United ikke skulle bli overkjørt på midtbanen.

Men med Christian Eriksen og Bruno Fernandes har Uniteds midtbane fått tilført kreativitet.

Casemiro er annerledes.

Han har gitt den samme midtbanen en stabiliserende kraft.

I hans første Premier League-start for United tok det bare fem minutter før brasilianeren viste hvorfor han fremdeles vil trenge tid på å venne seg til den engelske ligaen.

Everton utnyttet et unødig balltap fra Casemrio, trolig av den typen han ville fått frispark for i La Liga, og ga United en marerittstart i en av de siste ligakampene United kommer til å spille på ærverdige Goodison Park.

Men hjemmelaget var minst like gavmilde som United og mistet ballen i farlige situasjoner to ganger der United straffet Frank Lampards menn.

Og den andre scoringen viste med all tydelighet hva Casemiro er kapabel til.

Brasilianeren snappet ballen fra målscorer Alex Iwobi, så umiddelbart etter en offensiv løsning, og fant den med en spurtende og aldrende 37-åring som sørget for å skrive historie med sin 700. fulltreffer på klubbnivå.

De to scoringene før pause gledet, men det som gledet like mye var Uniteds spill etter at Everton hadde tatt ledelsen. United styrte kampen, noe 61 prosent ballbesittelse vitner om. For første gang i ligaen denne sesongen gikk United seirende av banen etter å ha styrt banespillet fullstendig, selv om Everton yppet seg mot slutten.

Mye av årsaken til Uniteds spillemessige dominans var Casemiros beherskede og trygge tilstedeværelse. Jo, det var noen unoter og brasilianeren må kjapt venne seg til tempoet og balljagende motstandere, men det TV-kameraene ikke fikk med seg var hvor ofte Casemiro signaliserte til medspillerne at de måtte beholde både roen og troen.

Han gjorde seg spillbar og sørget for at lagkameratene gjorde det samme. Erik ten Hag ønsker at United skal fremstå med trygghet i den ballbesittende delen av spillfasen. Ofte spilles det på små marginer og da er kloke hoder viktige å ha.

Det er faktisk ikke for tidlig å genierklære Casemiro. På bakgrunn av det han viste som Real Madrid-spiller fortjener han den merkelappen.

Men det er i tidligste laget å konkludere med at Ten Hag har funnet suksessformelen med brasilianeren på midtbanen. For Casemiro var ikke strålende mot Everton. Ten Hag kan derimot ha funnet resepten på noe som United har manglet.

Og om Casemiro viser seg å være resepten er det bare å vente på at United vil bli stadig bedre, på samme måte som en pasient som har fått riktig diagnose og som bare venter på at medisinen skal virke.

Casemiro har en særdeles lang vei å gå før han vil bli nevnt i samme åndedrag som Bryan Robson, Roy Keane og Paul Scholes, men mot Everton tilførte han Uniteds midtbane en ro, en trygghet og tro på egne ferdigheter som lover godt.

Ronaldo vil for alltid være en unik solist, noe som bare ble ytterligere bekreftet med den avgjørende scoringen søndag kveld.

Men United-orkesteret har fått en ny dirigent.

Og han er brasiliansk.