«Flaks? Gjett om! Men dette var et resultat som kan ha en enorm effekt på gruppen»

Begrepet «Cliffhanger» er så innarbeidet på norsk at det engelske låneordet har fått sin egen oppføring i Store norske leksikon.

«Et fortellergrep som innebærer at handlingen slutter mens en eller flere sentrale rollefigurer i fortellingen befinner seg i en farlig situasjon, eller noe annet svært dramatisk står på spill».

Flytter vi begrepet fra fiksjon og film til fotballens verden, er sluttminuttene på Amex Stadium selve definisjonen på det ultimate dramaet.

Men det var også et strålende eksempel på hvor langt du kan nå med reinspikka griseflaks. 

Ole Gunnar Solskjær vet det.

Det var ikke uten grunn at han smilende konstaterte at «United slapp unna med en» da han ble intervjuet av BT Sports etter kampen.

Det virket også som om Gary Lineker hadde vanskelig for å ta innover seg tallene han presenterte på «Match of the Day» på BBC sent lørdag kveld:

Søndagens nervepirrende batalje på sørkysten var første gang analysebyrået Opta hadde registrert fem avslutninger i metallet til ett lag i én og samme Premier League-kamp siden begynnelsen av 2000-tallet.

Brighton hadde 18 skudd, United kun 7. Brighton hadde 19 innlegg i åpent spill mot Uniteds 4. Hjemmelaget hadde flere pasninger og høyere ballbesittelse.

Uniteds eneste corner i kampen var faktisk den som ledet til straffesparket på overtid av overtiden.

Men det var også et tidspunkt der de fleste lag hadde resignert etter å få en sen utligning i fleisen.

Ole Gunnar Solskjær har fremdeles mye å jobbe med. Det var en viss fremgang å spore etter den begredelige serieåpningen mot Palace, men fremdeles gjenstår det mye før United minner om det laget vi så i serieavslutningen sist sesong.

Men akkurat det er noe Solskjær kommer til å minne spillerne på. At troppen nå består av de samme spillerne, med unntak av Donny van de Beek og hjemvendte Dean Henderson, som gikk 14 kamper ubeseiret i ligaen.

Solskjær kommer ikke til å få panikk etter en spillemessig svak start.

Han virker overbevist om at det snart vil løsne, og han har trolig rett.

Men all verdens motiverende peptalker kan sjelden erstatte positive resultater, selv når de kommer i form av et slengkyss fra Fru Fortuna.

Hver kamp, hver periode, hver sesong lever sitt eget liv. På samme vis som det er lett å bli historieløs, kan det mange ganger være søkt å dra frem gamle historier.

Ofte er derimot mekanismene de samme uansett tidsepoke. Nesten uten unntak vil alle spillere respondere bedre på oppmuntring enn slakt.

Da United hadde tapt ligagullet til Leeds våren 1992 var stemningen i Manchester Unted-troppen både nedbrutt og spillerne var slitne både fysisk og mentalt.

Andrei Kanchelskis fortalte meg hvordan Sir Alex Ferguson ved hjelp av noen få ord endret hele sommeren for spillerne.

«Neste år vinner vi ligaen. Garantert. Ha en god sommer, slapp av og så møtes vi igjen om noen uker for å ta fatt på oppgaven. Jeg gleder meg allerede».

De ordene hang fast i hodet på spillerne hele sommeren.

Da den første Premier League-sesongen startet lå imidlertid United sist på tabellen etter to serierunder.

– I stedet for å bli stresset tok han oss med på en golfdag. Først hadde vi et møte der han spurte oss hva vi mente hadde sviktet. Mange tok ordet, men det var ikke noe oppvaskmøte. Så fortalte han hva han ville sette fingeren på. Alt skjedde i rolige former. Sir Alex gjentok at han visste vi var gode nok til å vinne ligagullet, sa Kanchelskis. 

Den første seieren kom like etter på bortebane i forsøk nummer fire, like før slutt etter en middelmådig kamp mot Southampton. Senere samme høst forble budskapet det samme, selv etter én fattig seier på tolv kamper.

«Dere er gode nok. Vis det!»

Ole Gunnar Solskjær kommer ikke til å ha noen problemer med å finne videoklipp fra Brighton-kampen for å vise spillerne hva de kan gjøre bedre. Paul Pogba var igjen fraværende, Aaron Wan-Bissakas manglende preseason ble plutselig veldig åpenbar, og finspillet mellom Bruno Fernandes og Anthony Martial så vi lite eller ingenting til.

Solskjær og teamet vil adressere disse problemene på Carrington. Han vil minne spillerne om at kravene er store og at listen ligger høyt når du spiller for Manchester United.

Men det ligger heller ikke i nordmannens natur i dyrke det som er negativt.

Solskjær vet at et klapp på skulderen bare sitter noen ryggvirvler unna et spark i ræva, og at det ofte er en kunst å vite når man skal ty til de ulike grepene.

De tre poengene mot Brighton var heldige og det er ingen grunn til å friskmelde United ennå.

Men resultatet i seg selv kan være med å gi Solskjær og spillergruppen et lite pusterom fra de argeste kritikerne, og være den motivasjonen spillerne trenger før møtet med Tottenham og José Mourinho.

Og ingen i United vil trenge en påminnelse om hvordan Mourinho «løste» situasjonen da det begynte å butte imot på Old Trafford.

Det var ikke et eksempel til etterfølgelse…