(headerbilde: United-supportere FØR avspark mot Brentford lørdag)
Av: Bjarte Lillestraum, livslang United-supporter
100 år med oppturer og nedturer.
30 år med medgang.
10 år med skuffelser.
Én uke med gudene vet hva. Selvransakelse. Hva er jeg?
Det er først nå du, som United-følger, kjenner på den følelsen som alltid lurer i skyggen av langvarig fotballsuksess; spørsmålet om hvem du, som fan, tilhenger eller supporter, er i motgang.
Annonse
I skikkelig motgang.
Er du medgangsupporter?
I de 10 siste årene med mye nedturer, har vi også sett trofeer, lysglimt og håp. Vi har fått europacupfinale, cupfinale og andreplasser.
Ikke nok til å bli fornøyde. Men godt nok, til at vi innimellom har fått forhåpninger, og drømmer, om verdensherredømme igjen.
Til og med de urovekkende og hyppige managerbyttene har gitt oss positivitet. På tross av uenigheter, har de fleste av oss kommet ut med tanker om at det nå endelig skal løsne. For potensialet er jo der. Nå skal vi tilbake.
– Bare bli kvitt Glazer. Selg de negative spillerene. Selg de udugelige spillerene. Spill moderne fotball. Spill United-fotball. Hold på dna’et. Drit i dna’et. Kjøp, kjøp, kjøp!
Vi har alle vært der. Vi har alle hatt tanker om hva som er beste løsning for å få Manchester United fotball klubb til topps.
Men hva nå?
Annonse
Denne siste uken har vært annerledes. Noe helt annet enn det vi under 50 har opplevd med United før.
Vi har jo solgt noen. Vi har kjøpt noen. Vi har fått ny manager. Nye trenere. Vi har forandret spillestil, treningsregime, og hatt normal oppkjøring. Alt tilsier en ørliten framgang fra fjorårets, helt unikt, dårlige sesong.
Klart vi blir litt bedre i år. Ikke best,-enda. Men, bedre.
1-2 og 0-4 i sekken. Bang!
Jeg stikker fingeren i jorda for aller første gang i mitt United-liv. Jeg ser ingen positiv utgang.
Alt det dårlige fra fjoråret, er fortsatt med på lasset.
Vi har til og med, på én uke, klart det kunstsykket å overføre dårlig selvtillit, til en av fotballverdens sikreste ballbehandlere. En beintøff forsvarer, omtalt som pitbullen, har også allerede begynt å se ned i gresset.
Manchester United er i sumpen. Og her blir vi værende i årevis. Hvor kommer du til å være?
Annonse
Kommer du til å reise til Manchester, synge på puben, synge på Old Trafford, og ha det kjekt med United som prioritet? Leve på godt og vondt med de resultatene som måtte komme?
Boikotter du et hvert kjennskap til United? Latterliggjør klubben og aldri viser deg offentlig i en United-trøye igjen? I hvert fall ikke før Glazer er borte?
Legger du United-koppen du fikk av nevøen din i 2012 ned i skrivebordskuffen på jobb for å unngå videre assosiasjoner med klubben? Du følger jo tross alt ikke så vanvittig godt med på fotball likevel.
Går du til innkjøp av uoffisielle Newton Heath t-skjorter, og flagger grønt og gult så ofte som mulig? Du følger United tett, elsker MUFC, men er redd klubben kan være ødelagt.
Har United-interessen sakte sklidd nedover de siste årene, uansett? Slik at dette tar du med stoisk ro og fatning?
Fotball går jo opp og ned. Det blir garantert United sin tur i et eller annet tiår igjen. Og da skal du heie som bare det.
Forholder du deg fanatisk?
Optimisten som alltid tipper 4-1 seier, og ser hvert sekund av samtlige United-kamper? Den som ingen lenger orker å diskutere med, fordi du alltid pakker United inn i historier om Premier League-trofeer og et urealistisk positivt syn på lagets spillere?
Du bærer årets trøye, med fjorårets flopp på ryggen, med stolthet.
Eller, er du debatanten?
Den som er fanatisk opptatt av United. Men som lett snakker nedsettende om både spillere, trenere og andre fans? Det er din rett som fan og verdensborger. Du betaler jo spillernes lønninger. Fotball er livet ditt, og du kan mye om statistikk og ratings.
Annonse
Meningene dine deler du villig vekk i kommentarfelt og i lystige lag. United er alltid best eller verst, aldri noe imellom. Hverdagen din forblir uforandret.
Har du United-trøyen på deg dagen etter seier, og i skapet etter tap?
Kjøper du ikke supporterutstyr, for at Glazers ikke skal tjene penger på deg?
Har du blitt en «anyone but Liverpool»? Bare de ikke vinner, så er det god trøst nå når vi er så dårlige?
Jeg har alltid lurt på hva jeg ville gjort, dersom United rykket ned. Ville jeg fortsatt vært like fanatisk og optimistisk? Ville jeg blitt flau, og lagt bånd på min lidenskap?
Lørdag tror jeg at jeg fikk svaret mitt.
Det spiller ingen rolle hvilken type følger du er. Spiller ingen rolle hvorfor du har hatt gode følelser for United. Uansett hva du føler om enkeltspillere, eiere eller avgjørelser. Uansett om du er av den realistiske, litt negative sorten;
Vær en supporter! Gå med farger som viser hvem du holder med. Eller bare snakk om det. Ikke vær selvhøytidelig. Innrøm at det går rævva. Vær forbanna, oppgitt og lei.
Smil om du vil.
Men, ikke grav deg ned. Ikke gjem supporteren i deg. Ikke glem å vise de rundt deg at du fortsatt er United, om de lurte.
Akkurat nå er fanskaren det eneste vi har. La oss vise verden at vi er fantastiske, og mange, også i det som ser ut som bunnløs motgang.
Det går an å hate Glazer, mislike enkeltspillere, og ikke forstå noe som helst av hva som skjer for tiden. Men det grunnleggende i å være supporter, er å være støttende. Vis trøyen av og til. Post et innlegg på Insta. Kommenter et offentlig innlegg. Ta kommentarene som kommer på jobben. Stå i dritten.