– Besørget en av United-historiens største triumfer
Nedtellingen til tidenes største United-spiller fortsetter. Denne gangen handler det om en keeper som ga United et av klubbens største øyeblikk, to kapteiner som fortjener legendestatus, Uniteds «Grand Old Man» og en ballfordeler som vant fansens hjerter.
Kjære leser: Vi er inne i en ekstraordinær tid, også for oss fotballsupportere. Vi savner kamper, men akkurat nå det er mye som er viktigere her i verden. Likevel, til alle dere som er inne på united.no den neste perioden: På grunn av situasjonen så legger vi inntil videre ut absolutt alle nye saker på united.no åpent for alle å lese. Dette er en sak som normalt ville vært kun for medlemmer.
Klokken har allerede passert midnatt den regntunge maidagen i 2008 og denne gangen gjetter Van der Sar rett.
197 centimeter med nederlandsk rutine ligger langstrak ut i det russiske striregnet og slår Nicolas Anelkas straffe til siden. United vinner en av de mest dramatiske Champions League-finalene noen gang. Med den redningen skrev ikke Van der Sar seg bare inn i Manchester United-historien.
Han sikret seg også en plass i United-fansens hjerter for all evig ettertid.
Annonse
Det var likevel et snev av tilfeldighet over Van der Sars fantastiske karriere i United. Nederlenderen var i Uniteds søkelys som Peter Schmeichels etterfølger allerede i 1999 og Ferguson har selv sagt at det eneste problemet med Van der Sar i United, var at nederlenderen ikke kom til Old Trafford på et langt tidligere tidspunkt.
Etter å ha vunnet det som stort sett var å vinne med Ajax, dro Van der Sar til Juventus sommeren 1999. Da han to år senere forlot Stadio delle Alpi hadde United skaffet seg Fabien Barthez, og Van der Sar ble isteden overraskende presentert som ny Fulham-keeper.
Den tidligere keepertreneren i United, Tony Coton, anbefalte imidlertid Ferguson på det sterkeste om å hente Van der Sar selv om burvokteren hadde rukket å bli 34 år.
Van der Sar har selv sagt til united.no at han så for seg to sesonger i United, men det skulle vise seg at den rutinerte nederlenderen måtte legge helt andre planer. Han holdt koken som Uniteds udiskutable førstekeeper i hele seks år, før han bestemte seg for å legge hanskene bort etter Champions League-finalen i 2011.
Da hadde Van der Sar rukket å bli den ruvende keeperskikkelsen Ferguson hadde jaktet helt siden Peter Schmeichel da seg i 1999.
I løpet av seks år som Uniteds soleklare førstevalg mellom stengene, vant han fire ligamesterskap, ligacupen, Champions League og klubb-VM.
Van der Sar var en ekstremt god og ikke minst pålitelig keeper. Reaksjonssterk, solid i feltet og med en enorm rekkevidde, sørget han for å bli en særdeles viktig del av Sir Alex Fergusons nye mesterlag i Europa.
Nederlenderen satte også en ny britisk rekord for flest minutter uten baklengsmål med hele 1311 minutter. Det ble rapportert at det også var verdensrekord i en toppdivisjon, men UEFA har siden bekreftet at Brugge-keeper Dany Verlinden holdt buret rent i 1390 minuttter i 1990.
Annonse
At en keeper makter å holde nullen så lenge i Premier League er imidlertid vanvittig med tanke på at mange betrakter den engelske toppserien som verdens beste liga.
Champions League-finalen mot Barcelona på Wembley (1-3), den 28. mai 2011, ble Edwin van der Sars siste kamp for Manchester United. Han var da blitt 40 år og 211 dager gammel.
Hans navn står risset med gullskrift i United historien som en av klubbens, og Premier Leagues, desidert beste målvakter.
Juryen uttaler:Edwin van der Sar var en ekstremt viktig spiller for United de seks sesongene han spilte for klubben. Ikke bare vant han fire seriemesterskap, han var med på å spille tre Champions League-finaler med United og gjorde United bunnsolid defensivt med Rio Ferdinand og Nemanja Vidic foran seg. Nederlenderen gjorde ekstremt få feil og er trolig den mest pålitelige keeperen klubben noen gang har hatt. Ikke mange fortjener merkelappen legende etter seks sesonger i en klubb, men det gjør Edwin Van der Sar.
7. mai 1921, i en alder av 46 år og 281 dager, spilte Meredith sin siste kamp for United. «Old Skinny» som han gjerne ble kalt, ble med det den eldste spilleren som noen gang har akslet den berømte United-trøyen, en rekord han etter alle solemerker vil beholde til evig tid.
Den noe hengslete vingen ble en populær og markant skikkelse på Old Trafford. Hans evne til å slå presise baller inn fra kanten ble ett av hans varemerker. Det andre var alltid tygget på en tannpirker under kamp.
Som ung ble Meredith lagt merke til og ble sågar funnet god nok til å bli innlemmet på laget til hjembyens stolthet, Chirk Football Club, som var et av Wales’ beste lag på den tiden. Meredith spilte to walisiske cupfinaler med Chirk i 1893 og 1894 og vant den siste.
Året etter, i november 1894, skrev han under på en amatørkontrakt med Ardwick (nå Manchester City). Der skulle den unge waliseren snart utvikle seg til å bli en viktig brikke. I 1904 scoret Meredith vinnermålet da City vant FA-cupen og blant Merediths lagkamerater var Sandy Turnbull, som også skulle bli en stor spiller i United.
Samme år ble waliseren i søndagsavisen «The Umpire» kåret til landets mest populære fotballspiller.
Annonse
Meredith kom til United fra byrivalen City etter flere skandaler hos byrivalen, og en lang utestengelse.
I 1904 opprettet FA en komité som skulle granske Citys regnskaper.
I denne forbindelse ble klubben ilagt en bot på £250 etter å ha blitt funnet skyldig i å ha betalt spillerne mer enn den tillatte maksimumslønnen på £4 i uken. Og så, et halvt år senere, ble de lyseblå innblandet i nok en skandale da klubben ble beskyldt for å ha forsøkt å bestikke Aston Villa i et forsøk på å vinne ligaen. Villa vant kampen 3-1, og City måtte nøye seg med tredjeplass, mens Villa-kaptein Alec Leake etterpå hevdet at Billy Meredith hadde tilbudt ham £10 mot City-seier.
Resultatet av FAs etterforskning var at klubbformann Tom Maley ble suspendert på livstid, mens Meredith og 16 andre City-spillere – deriblant nevnte Sandy Turnbull, ble bøtelagt og suspendert fra 5. august 1905 til 30. april 1908.
Suspensjonstiden ble senere kortet ned, slik at de igjen ble spilleberettiget fra 1. januar 1907.
Og nettopp 1. januar 1907 debuterte både Meredith og Turnbull for Manchester United. Meredith serverte den målgivende pasningen til Turnbull og United slo Aston Villa 1-0, den samme klubben de daværende City-spillere og ledere ble beskyldt for å ha forsøkt bestukket et halvt år i forveien.
Allerede sommeren 1906 visste United-manager Ernest Mangnall å benytte seg av den uroen som hadde rådet hos byrivalen og hentet kvartetten Meredith, Turnbull, Jimmy Bannister og Herbert Burgess til United.
Duoen Meredith og Turnbull ble helt sentrale da Manchester United gikk inn i sin første storhetstid, med ligamesterskap i 1907/08, FA-cuptriumf i 1909, og nok et ligamesterskap i 1910/11.
Mens Sandy Turnbull omkom på slagmarkene i Frankrike i 1. verdenskrig, fortsatte Meredith å spille for United og var den store stjernen og den mest populære spilleren, før han spilte sin siste kamp for United i ligaavslutningen i 1920/21-sesongen.
Da vendte Meredith tilbake til City og spilte der frem til 1924.
Meredith vant også Charity Shield med United i 1908 og 1911. I den førstnevnte, den aller første Charity Shield-finalen som noen gang ble spilt, scoret Meredith Uniteds utligningsmål mot QPR. Deretter ble omkampen vunnet med komfortable 4-0.
19. april 1958, knapt to og en halv måned etter München-ulykken, sovnet Billy Meredith inn i Withington, Manchester, nær 84 år gammel.
Annonse
Juryen uttaler:Det er sikkert noen som vil stusse over Meredith sin høye plassering på listen, men det er viktig å huske på at waliseren var en av de aller viktigste spillerne på United i klubbens første storhetstid. Han spilte for klubben i hele elleve sesonger og det hadde blitt langt flere om det ikke var for 1. verdenskrig. En gigant i sin samtid og en av de mest populære United-spillerne for over 100 år siden.
28: Michael Carrick
«Don’t it always seem to go, that you don’t know what you’ve got til it’s gone», sang Joni Mitchell.
Det var neppe Michael Carrick hun hadde i tankene, men beskrivelsen passer perfekt på Wallsend-karen, som er en av de beste midtbanespillerne United noen gang har hatt.
Da det gikk mot slutten av den aktive karrieren, slet United med å erstatte Carricks blikk for spillet, og ikke minst hans evne til å balansere midtbanen til United.
Carrick fikk virkelig noe å leve opp til da han ble tildelt sin forgjenger Roy Keanes draktnummer like etter overgangen fra Tottenham i 2006.
De to var ikke bare ulike som spillere, men også som natt og dag i væremåte, med Carrick som den rolige og beherskede av de to.
Sommeren 2006 var Carrick Fergusons eneste kjøp av betydning og de fleste eksperter trodde ikke det ville være godt nok til å hamle opp med Chelsea i kampen om ligagullet.
Men som så mange ganger tidligere visste Sir Alex Ferguson hva han gjorde.
Det tok tid før Carrick satte sitt preg på United, men gradvis vokste han inn i rollen som den eminente ballfordeleren han var.
United vant ligagullet allerede i Carricks første sesong og han og United fulgte opp med ytterligere to ligagull de to påfølgende sesongene.
Carrick vant hele fem ligatitler med United i tillegg til FA-cupen, ligacupen (to ganger), Europa League, klubb-VM og ikke minst Champions League i 2008, der han også scoret på et av Uniteds straffespark i straffekonkurransen.
– Det er det største jeg noen gang har opplevd på banen og ingenting kan overgå det som skjedde i Moskva, har Carrick tidligere fortalt i et større portrettintervju med United-Supporteren.
Like før Nicolas Anelka skal ta det siste straffesparket, kikker Carrick, som den eneste United-spilleren, ned i bakken og oppfatter triumfen en brøkdel av et sekund etter lagkameratene. Carrick fortalte US at bildeserien fra finalen i 2008 er de eneste han har på veggen i stuen fra den aktive karrieren.
I Sir Alex Fergusons siste sesong som United-manager ble Carrick kåret til årets spiller i United av spillerne selv.
Selv om skadeproblemer og helsetrøbbel gjorde at vi fikk se langt mindre av Carrick de siste sesongene enn det vi hadde ønsket, fortsatte han å vinne troféer med United også etter at Ferguson hadde gitt seg.
I avskjedssesongen 2017/18 ble også Carrick utnevnt til Uniteds kaptein av José Mourinho, til tross for at portugiseren visste at Carrick ville spille et begrenset antall kamper. Det sier mye om den respekten Wallsend-karen nøt i klubben.
Carrick gikk inn i Uniteds trenerteam under Mourinho, og har fortsatt i den rollen også under Ole Gunnar Solskjær. En rekke av dagens unge United-spillere har gjentatte ganger fremhevet hvor viktig Carrick er på treningsfeltet for utviklingen deres.
Juryen uttaler: Det tok tid før Michael Carrick fikk den anerkjennelsen han fortjente, men han vil gå inn i historien som en av de beste midtbanespillerne United har hatt. Carricks emininente pasningsfot har åpnet mange forsvar, og det er kun Paul Scholes, Roy Keane og den omskolerte spissen Brian McClair av Uniteds sentrale midtbanespillere som har flere kamper for klubben. En gigant som vi fremdeles får nyte godt av som førstelagstrener.
Charlie Roberts sin betydning for United i klubbens første storhetsperiode kan knapt overvurderes.
I denne kåringen er det viktig å se hvilken betydning enkelspillere har hatt for United i et historisk perspektiv, og Roberts kommer høyt på vår liste på grunn av sin fremtredende rolle på begynnelsen av 1900-tallet.
Det er også verdt å huske på at ingen engelsk Manchester United-kaptein løftet FA-cuptroféet i perioden fra Roberts gjorde det i 1909, og frem til Bryan Robson gjentok bedriften i 1983.
«The Ghost», eller «Spøkelset», som han ofte ble kalt grunnet sin bleke hud, ledet United til klubbens tre første store titler, med ligagull i 1908 og 1911 og FA-cupmesterskapet i 1909.
Roberts var klubbens store bærebjelke på begynnelsen av 1900-tallet, som kaptein fra 1905 til 1912.
Foruten å være en av Uniteds største kapteiner, var Roberts også Manchester Uniteds første landslagsspiller for England.
Han var også en av stifterne av Spillerforeningen (PFA), og hans engasjement for spillernes rettigheter var en sterkt medvirkende årsak til at det bare ble tre landskamper for «Spøkelset», siden FA ikke anerkjente PFA.
Etter å ha innledet sin karriere med spill for hjembyens Darlington FC, og senere Grimsby Town, havnet den 21 år gamle Roberts i Manchester United. Overgangssummen på £400 skulle snart vise seg å være en særdeles god investering for United.
Roberts var nemlig en markant lederskikkelse og et naturlig samlingspunkt, som med sin oppofrende spillestil dro resten av laget med seg i kraft av å være Uniteds kaptein.
Roberts var en strålende spiller og en like god leder, og det forbauset derfor mange da han ble solgt fra United allerede i 1913.
Da betalte Oldham Athletic 1.750 pund for å hente den da 30 år gamle Roberts til Boundary Park. Han ble tildelt kapteinsbindet også her, og ledet The Latics til en 2. plass bak ligamester Everton i 1914/15-sesongen. Plasseringen er fortsatt den beste i Oldhams historie. Samme sesong endte for øvrig Manchester United opp som nummer tre fra bunnen.
Under en auksjon i London i oktober 2015, ble Roberts’ spillertrøye fra FA-cupfinalen i 1909, solgt for £30.000.
Roberts døde i august 1939, kun 56 år gammel.
Charlie Roberts tippoldebarn, Lucy Roberts, var i stallen til Manchester Uniteds kvinnelag i 2018/19-sesongen.
Juryen uttaler:Roberts blir sjelden nevnt blant de største spillerne i United-historien, men for juryen var det naturlig å ha ham høyt på vår liste. Han var den første store kapteinen og lederskikkelsen i Uniteds historie. Gjennom sine ti sesonger i United var han med på å spille klubben opp fra 2. divisjon og til ligagull og FA-cupmesterskap. Roberts har sikret seg sin velfortjente plass i historiebøkene, men han hadde fortjent å bli trukket frem oftere blant de mange legendene i Uniteds historie.
Bruce og Manchester United vant ligaen, og året etter ble det fulgt opp med The Double, samt en ny dobbeltriumf i 1995/96-sesongen.
Bruce var en stor, sterk og ikke minst målfarlig midtstopper som på første halvdel av 1990-tallet dannet Englands beste stopperpar sammen med Gary Pallister.
Med sine 51 scoringer for United, like mange som Roy Keane og Gordon Hill, er Bruce tidenes mestscorende forsvarsspiller for Manchester United.
Med sin hodestyrke skaffet han laget sitt mange mål på dødballsituasjoner i motstandernes straffefelt. I 1990/91 vartet han opp med utrolige 19 scoringer, og ble kun overgått av spissene Brian McClair og Mark Hughes, som begge scoret 21. Bruce var imidlertid delt toppscorer med McClair både i ligaen og i cupvinnercupen.
I de to sesongene der Manchester United tok de to første Premier League-titlene, 1992/93 og 1993/94, delte Bruce og Bryan Robson kapteinsansvaret, der Robson var klubbkaptein og Bruce lagkaptein. De to løftet derfor ligatrofeet sammen ved begge anledningene, mens Bruce ble tidenes første United-kaptein til å løfte ligacuptrofeet da United slo Nottingham Forest i 1992.
I 1994 ble Bruce også kun den tredje engelske United-kapteinen som hevet FA-cuptroféet etter Charlie Roberts (1909) og Bryan Robson (1983, 85 og 90).
Bruce kom til United like før jul i 1987. Alex Ferguson hadde lenge vært fan av den solide midtstopperen med den skjeve nesen, og ved hjelp av £825.000 overtalte han Norwich-ledelsen til å gi slipp på sin kaptein.
Allerede i United-debuten brakk Bruce nesen igjen, og hans tøffe og oppofrende stil skulle bli hans varemerke i alle år.
Sammen med Gary Pallister dannet han et av de beste stopperparene i Premier Leagues historie, og de to stopperkjempene utfylte hverandre perfekt.
I 1996, etter sin andre «Double»-sesong, men hvor han ikke fikk spille FA-cupfinale, fikk Bruce gå gratis til Birmingham City, 35 år gammel.
På St. Andrew’s spilte han 72 ligakamper på to sesonger, før han i 1999 avsluttet spillerkarrieren i Sheffield United.
Bruce har siden vært manager i en rekke klubber både i Premier League og i Championship, og leder i dag Newcastle.
På slutten av forrige årtusen skrev han pussig nok også tre kriminalromaner om den fiktive fotballmanageren Steve Barnes (hvem var han basert på, tro?), som måtte ordne opp i alvorlig fotballrelatert kriminalitet (som kidnappingen av klubbens vaktmester i den ene av de tre bøkene). Bøkene skal være av nærmest komisk dårlig kvalitet – i motsetning til hans fantastiske spillerkarriere, altså.
Juryen uttaler: Steve Bruce sin betydning for Manchester United kan knapt overvurderes i tiden da Sir Alex Ferguson bygget sitt første mesterlag. Bruce var gjerne kompromissløs på banen, men var en lederskikkelse som Ferguson visste han kunne stole på og som var en særdeles populær spiller blant fansen. Bruce ville uansett kommet høyt på listen som spiller, men i sin kraft av å være en fantastisk kaptein er det naturlig å løfte han opp til å være blant de aller, aller største forsvarsspillerne United har hatt.
Hele lista hittil:
26. plass: Steve Bruce 27. plass: Charlie Roberts 28. plass: Michael Carrick 29. plass: Billy Meredith 30. plass: Edwin van der Sar 31. plass: Alex Stepney 32. plass: Nemanja Vidic 33. plass: Dennis Viollet 34. plass: Norman Whiteside 35. plass: Eddie Colman 36. plass: David de Gea 37. plass: Gary Pallister 38. plass: Joe Spence 39. plass: Ruud van Nistelrooy: 40. plass: Martin Buchan 41. plass: Tony Dunne 42. plass: Steve Coppell 43. plass: Mark Hughes 44. plass: Patrice Evra 45. plass: Andy Cole 46. plass: Brian McClair 47. plass: Arthur Albiston 48. plass: Harry Stafford 49. plass: Sandy Turnbull 50. plass: Sammy McIlroy
