– Det siste vi trenger er at fansen splittes på ny

– I 2005 kjempet supporterne for å stanse Glazer-familiens oppkjøp. Det var en konkret og forutsigbar fare vi kjempet mot. Protestaksjonen denne sommeren har vært mye mer utydelig. Den har vært uten en klar strategi for hva man ønsker å oppnå, og jeg mistenker at den er like mye motivert av frustrasjon over lagets svake avslutning på forrige sesong, sier Ian Stirling i Manchester United Supporters Trust (MUST) til united.no.

Børsnoteringen som endret alt

Mens protestaksjonene i 2005 og 2010 i all hovedsak var drevet frem av fansen som gikk på kampene, har kampanjen med emneknaggen #GlazersOut i all hovedsak vært kjørt i sosiale medier.

– Om den ikke fylles på med substans vil den fort dø ut. Man trenger noen som står opp og frem og fronter en slik kampanje, men det blir nesten respektløst å bedømme det som skjedde i 2005 med det vi har sett i sommer, sier Stirling.

Han forklarer hvorfor: 

– For 14 år siden kjempet vi mot noe konkret. Denne kampanjen virker å ha sitt utspring i frustrasjon uten en klar agenda for hva man egentlig vil oppnå, påpeker Stirling.

Sammen med Duncan Drasdo, som er leder for MUST, var Sterling svært aktiv i kampen mot den amerikanske eierfamilien for 14 år siden.

I 2005 var det storstilte demonstrasjoner utenfor Old Trafford før Glazer-familiens oppkjøp av Manchester United.

Politiet måtte tilkalles for å håndtere de illsinte demonstrantene, mens Joel, Avram og Bryan Glazers første møte med Old Trafford endte i en pansret politibil for å beskytte de tre brødrene mot hissige United-fans.

I 2010 skylte en ny protestbølge innover Old Trafford med full tyngda da «Green & Gold» kampanjen ble en stor suksess, om man ser på oppmerksomheten den fikk.

Men ingen av de to protestaksjonene oppnådde det som var det store målet og i dag sitter Glazer-familien tryggere i eierstolen enn noen gang tidligere.

Årsaken til det er børsnoteringen av United på New York-børsen i 2012.

Den fjernet den finansielle sårbarheten for Glazer-familien. Samtidig som United gikk på børs ble nemlig aksjene delt i A-aksjer og B-aksjer.

Det er A-aksjene,  som gir én stemme per aksje, som er tilgjengelig på børsen, mens Glazer-familien kontrollerer samtlige B-aksjer som gir ti stemmer per aksje. På grunn av denne ordningen styrer Glazerfamilien 97,1 prosent av stemmene i United og  er i praksis enerådende.

– Vi måtte endre tilnærmingen

Denne ordningen gjorde at MUST også endret sin strategi.

– Vi valgte å gå i dialog med klubben fremfor å være i krig med den. Det er ikke alle som har vært enig i den strategien, men vi så hvordan den store  tilhengerskaren, United-familien, ble splittet i 2005, sier Drasdo. 

– Vi opplevde hvor vondt det ble for mange da gamle venner plutselig sto steilt mot hverandre fordi man hadde ulikt syn på om United burde boikottes eller ei, legger Drasdo til.

MUST sin strategiendring har gitt organisasjonen større innflytelse enn de hadde før.  

– Vi er nå i en posisjon hvor vi kan ha reell innflytelse på det som skjer i klubben. Vi kommer ikke til å få gjennomslag for alt, men nå handler det mer om en langsiktig strategi for oss. Vi ønsker også å være i en posisjon der vi kan ha innflytelse om det en dag skulle være mulig med et eierskifte, påpeker MUST-lederen.

Det siste MUST ønsker er en ny situasjon lik den som vi så for 14 år siden.

– Det som skjedde blant United-supporterne i 2005 var trist og uheldig og noe som vi for all del bør unngå i fremtiden. Alle som ønsker å protestere mot dagens eiere er velkommen til å gjøre det og til syvende og sist har vi alle det samme målet, men vi ser det ikke som hensiktsmessig å protestere bare for å protestere. Man må ha et klart alternativ til dagens eierskap og struktur, påpeker de to MUST-lederne.

– Forble kritisk og det har kostet

Mens MUST valgte å kjøre en dialog med klubben har redaktøren av «Red News», Barney Chilton,  forblitt i oposisjon til United.

Magasinet «Red News» ble stiftet så tidlig som i 1987 da Sir Alex Ferguson fremdeles var fersk i sjefsstolen på Old Trafford og er det eldste United-fanzinet  som fremdeles eksisterer.

I begynnelsen stilte Ferguson selv opp på intervjuer med bladet som også har hatt intervjuer med en rekke førstelagsspillere.

Men gjennom over ett tusen utgaver har Chilton gitt en stemme til supportere som ønsker å komme til orde.

Det har kostet.

– Vårt forhold til Manchester United er egentlig ikke-eksisterende formelt sett. Jeg kjenner folk som jobber i klubben, og som jeg kan ta en pint med. Men noen formell kontakt er det ikke. Vi får ikke spillerintervjuer eller andre privilegier fra klubben, sier Chlton og rister på hodet.

– Jeg var en sterk motstander av oppkjøpet i 2005 og vil forbli kritisk til klubbens eiere. Jeg møtte sågar kulturminsteren før overtakelsen i 2005. Jeg husker at han bød på kjeks. Veldig gode kjeks faktisk, men det var dessverre det eneste av substans på møtet, sier Chilton til united.no. 

Han ble lite imponert over den handlingsvegrende ministeren.

– «Jeg kan skrive et brev til Glazer, og uttrykke min bekymring, foreslo han.  Der og da skjønte jeg at det var meningsløst, forklarer Chilton.

– Kunne ikke gi slipp på United

I likhet med Drasdo og Sterling mistet også Chilton mange av United-vennene i 2005.

– Men jeg var tydelig fra dag én på at jeg ikke ville boikotte klubben, og har ikke angret på det, sier Chilton.

Den kritiske linjen til bladet hans har imidlertid hatt sin pris.

– Klubben kuttet alle bånd til oss. Vi ble hentet inn i varmen igjen i en kort periode og fikk blant annet gjøre noen spillerintervjuer, men vi ble bedt om å legge oss på en mye mindre kritisk linje. Det var problematisk. Vi er en stemme for grasroten, for fans som var mot både Murdoch og Glazer. Men jeg har alltid sagt at dersom noen vil skrive et innlegg til forsvar for Glazer-familien så vær så god. Jeg har kun mottat to slike innlegg i løpet av 14 år. Det forteller egentlig alt, sier Chilton.

Og legger til:

Å være en kritisk røst, og la supportere komme til orde, var selve fundamentet for «Red News». Jeg kunne ikke gå med på det. Dermed ble konkaten brutt igjen, forklarer han.

Simon Chadwick er professor i markedsstrategi i idrett ved universitetet i Salford. Han sier det var ganske åpenbart hva Glazer-familien ønsket med sitt eierskap i United.

– Manchester United var et av de sterkeste merkevarenavnene innen idrett globalt sett. Det vi har sett har vært en typisk amerikansk forretningsmodell der man bruker merkevarenavnet til å maksimere inntektene rent kommersielt og samtidig ha en klar kostnadskontroll, forklarer Chadwick til united.no.

– Vi var mange som trodde at Glazer-familien ikke hadde et langsiktig perspektiv på eierskapet i United, og kanskje hadde de ikke det. Vi var flere som antok at eierstrukturen i klubben var så pass ustabil at dersom det kom et bud ville de takke ja. I ettertid kan vi se at det var en feilberegning og et tydelig bevis fikk vi i 2010 da de ikke ville selge selv om det hadde kommet et bud, simpelthen fordi den driftsmodellen de hadde på det tidspunktet hadde ført til at de måtte selge med tap. Alt endret seg med børsnoteringen i 2012. Alt, forklarer Duncan Drasdo.

I dag vegrer både han, Chilton og til og med professor Chadwick seg for å spå hva fremtiden vil innebringe for Manchester United under Glazers eierskap.

De prøver likevel.

– Om vi kunne endret eierskapet ved å protestere nå, hadde vi vært ute på gaten og ikke satt her med deg. Derfor har vi valgt en dialog med klubben på viktige områder for fansens beste. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg er bekymret for fremtiden om dagens eierskapsmodell fortsetter, forklarer Drasdo.

Chilton er enig.

– Vi har vaklet etter 2013 da Ferguson ga seg. David Moyes fikk sparken, Louis van Gaal fikk sparken og José Mourinho fikk sparken. Dette var erfarne managere som ikke fikk tid. Jeg må si jeg liker mye av det jeg hører fra Ole Gunnar Solskjær. Han vil satse på unge spillere og han fronter United på en positiv måte, men hvor lang tid vil han få om resultatene uteblir? Jeg tror imidletid mye av sinnet og frustrasjonen vil bli rettet mot styret og ledelsen i klubben, og ikke mot Solskjær, dersom vi skulle slite i høst. Frustrasjonen er der ute, og den vil komme til overflaten igjen om resultatene uteblir, spår Chilton.

Professor Chadwick gir dem langt på vei rett.

– Uniteds strategi er er åpenbart å selge inn et budskap om suksess. Når du ikke lykkes blir fallet desto større. United må finne sitt mojo igjen. Vil de klare det med dagens eiere og ledere? Jeg tviler, sier han til united.no.

– Én ting er i alle fall sikkert. For hvert år som går blir det vanskeligere å nå toppen, i alle fall stadig vanskeligere uten en klar sportslig strategi, sier Chilton.