Etter elleve år ved roret går Bård Skaar Viken i sommer, etter eget ønske, av som styreleder i Supporterklubben. Det har vært elleve år der veldig mye har skjedd både med Manchester United og med den skandinaviske supporterklubben.
For Supporterklubben har det blant annet vært start av eget reisebyrå, staben har vokst og medlemsrekorden har nådd nye høyder.
Supporterklubben har fått et tettere samarbeid med alle lokalavdelingene, og tilbudet til medlemmene er blitt mer rikholdig blant annet med ulike arrangementer i Manchester.
Annonse
Supporterklubben er svært aktiv på ulike sosiale medier, nå også TikTok, og der journalistikken en gang handlet utelukkende om tekst på papir, produseres innhold nå både på papir, digitalt, på video og i egne podkaster.
For United har det gått fra å være ligamester til der tredje- eller fjerdeplass blir sett på som en seier.
Under Skaar Vikens ledelse for Supporterklubben, har Manchester United hatt ikke mindre enn syv managere, ni hvis vi inkluderer Giggs og Carrick.
Det fineste med Supporterklubben, nemlig fellesskapet og å få være med på noe som er litt større enn seg selv, gjør at mange nok tenker «det ønsker jeg å være en del av».
I dette intervjuet forteller avtroppende styreleder om hvorfor han mener Uniteds kommersielle suksess har gått på bekostning av andre verdier, men han ser en riktig dreining med Richard Arnold inn som administrerende direktør i klubben.
Bård Skaar Viken forteller også om utfordringene Supporterklubben sto overfor da pandemien traff oss som et hammerslag og hvorfor han er trygg på at både United og Supporterklubben har noen gode år foran seg. Han snakker om kjærlighetsforholdet til United og mye mer.
– Hvorfor velger du å tre av som styreleder etter så lang tid i «sjefsstolen»?
– Det handler om to ting. Det ene er at det handler om å gi seg i tide. Over ti år er ganske lang tid. Det andre gjelder meg selv. Jeg har familie med to små barn som jeg ønsker å være mer sammen med. Det tar tid å være styreleder i Supporterklubben, og jeg tror det er bra for Supporterklubben å ha en styreleder som har den tiden som kreves. Jeg er imidlertid ikke ferdig med Supporterklubben og ønsker å være med videre i styret.
– Aldri før i Supporterklubbens historie har det vært flere medlemmer enn nå med 45 942 medlemmer per 31. mai, den årlige datoen vi tradisjonelt teller opp. Vi jubler over medlemsrekord, men alt handler jo ikke om antall medlemmer. I hvilken skikk eller stand er Supporterklubben anno 2023?
Annonse
– Jeg opplever at Supporterklubben i dag er på et veldig bra sted. Årsaken til det er den jobben som legges ned av de som sitter på kontoret i Bergen, de som jobber med reiser og billetter, og de som er i redaksjonen som både tidlig og sent hver eneste dag jobber med å lage unike redaksjonelle saker om United. I tillegg har vi den fantastiske innsatsen fra hundrevis av frivillige over hele Skandinavia. En annen grunn er at vi klarer å holde på eksisterende medlemmer, vi klarer å rekruttere nye medlemmer, vi evner å fornye oss og vi evner å ta vare på gode verdier vi har hatt i alle år.
Jeg tror ikke vi skal undervurdere viktigheten av at nettopp Solskjær var manager i den krevende tiden med pandemien.
Også medlemstallet bekrefter at Supporterklubben er på et veldig bra sted. Hvis vi ser historisk på det, har medlemstallet svingt litt avhengig av sportslig suksess eller ikke. Det vi har sett de senere år er at medlemstallet har vært stabilt, med unntak av pandemien, uavhengig av sportslig suksess eller ikke. Det viser at medlemmene er med av andre grunner enn at vi vinner Premier League eller har den «riktige» spilleren. Det fineste med Supporterklubben, nemlig fellesskapet og å få være med på noe som er litt større enn seg selv, gjør at mange nok tenker «det ønsker jeg å være en del av».
– Hvordan vil du beskrive årene du har sittet som styreleder? Det har skjedd litt av hvert i klubben vi er så glade i …
– Da jeg ble styreleder, var Sir Alex Ferguson fortsatt manager. Hvis noen hadde sagt til meg at uten Sir Alex som manager ville det gå minst ti år uten å vinne ligaen, så ville jeg ikke trodd det. Jeg tviler på om noen hadde trodd det. Jeg vil si at den største endringen er at vi var en klubb som skilte seg ut. Vi var en klubb med enorm kontinuitet, med en viss måte å spille fotball på og som ble ledet på en måte som ingen andre toppklubber. Jeg opplever at United nå dessverre er blitt mer lik andre toppklubber.
Det er gjort grep, sånn jeg oppfatter det, som gjør at United er tettere på supporterne enn for noen år siden.
– Vi har skiftet manager mange ganger. Det har ikke alltid vært like lett å se en tydelig sportslig plan i alt klubben gjør. Klubben har utviklet det kommersielle, men det har gått på bekostning av noe av den nærheten som klubben tidligere hadde mot supportere. Det har skjedd en gradvis endring i klubben, og det er ikke bare til det bedre. Såpass ærlig må det være lov å være.
– Har du forresten reflektert over at i dine år som styreleder så har Manchester United hatt syv managere! Ni hvis vi tar med Carrick og Giggs …
– Ja, og det er vanskelig å ikke tenke på det. Som sagt er det fordi vi er blitt likere andre klubber. Hvis vi ser på det som har skjedd sportslig; å hoppe fra Moyes til Van Gaal videre til Mourinho og Solskjær og nå til Ten Hag via Rangnick, så er det vanskelig å se at det har vært en fornuftig strategi. Jeg håper at det Ten Hag representerer ikke bare er hans fotball, men en måte å spille fotball på som United vil styre etter også en gang i fremtiden når Ten Hag ikke lenger er manager. Kommersielt drives United godt, sportslig har vi definitivt noe å gå på, og det er nok grunnen til at vi ikke har vunnet så mye de siste ti årene.
– En av managerne var selvsagt Ole Gunnar Solskjær. Han har alltid vært supporternes mann og stilte blant annet opp på både video-hilsen til medlemmene og flere intervjuer med United-Supporteren. Synes du Supporterklubben fikk maks ut av det faktum at Solskjær var manager?
Annonse
– Du startet intervjuet med å peke på medlemsrekord i år. Interessen for United er alltid stor, men den eksploderte da Solskjær kom inn som manager. Vi så det i direkte effekt av at mange meldte seg inn i Supporterklubben og jeg tror vi også har sett en langsiktig effekt av at mange fornyet kjærlighetsforholdet sitt til United eller gjenoppdaget United med Solskjær som manager. Det har vært viktig for Supporterklubben.
– Det skal heller ikke glemmes at han var manager i to av historiens kanskje vanskeligste år både for United og Supporterklubben, nemlig gjennom pandemien. Jeg tror ikke vi skal undervurdere viktigheten av at nettopp Solskjær var manager i den krevende perioden.
– Var det første og siste gang vi hadde en skandinav som manager?
– Det skal jeg ikke våge å si. Hvis vi trekker en analogi til det som skjedde i Premier League i 22/23-sesongen så tror jeg ingen for tre år siden hadde trodd at en nordmann skulle slå målrekorden til Alan Shearer og Andy Cole. Med globaliseringen av fotballen vil det være enklere for en dyktig skandinav å få en toppjobb i en storklubb enn for noen år siden. Derfor tør ikke jeg svare «ja» på det spørsmålet.
– Hva med skandinaviske spillere. Per nå har fem nordmenn, seks dansker og seks svensker spilt offisielle kamper for United. Har det å ha en skandinavisk spiller i United noen effekt for Supporterklubben? I skrivende stund har vi jo faktisk tre med Eriksen, Lindelöf og Elanga pluss unge, lovende Isak Hansen-Aarøen som har fått prøve seg i treningskamper.
– Ja, det er ingen tvil om at det har en effekt. Den veksten i antall medlemmer Supporterklubben opplevde på 1990-tallet kom av sportslig suksess, nyskapningen av Premier League, men også på grunn av den skandinaviske delegasjonen som var viktig for United den gangen. Vi hadde Peter Schmeichel, Jesper Blomqvist, Ole Gunnar Solskjær, Ronny Johnsen, Henning Berg, til og med Erik Nevland og Bojan Djordjic. Det er ingen tvil om at det var viktig for interessen rundt United. Det har vi fått bekreftet også senere.
Egentlig er det ingen grunn til at det ikke skal være hundre tusen medlemmer i Supporterklubben.
– Vi så det da Zlatan Ibrahimovic kom. Det var hans navn supporterne ville ha på ryggen da de bestilte drakter, og vi fikk et oppsving i antall medlemmer i Sverige. Tilsvarende har Christian Eriksen vært et svært populært valg å ha på ryggen på trøyene etter at han signerte, og interessen for å reise fra Danmark og Sverige har bare vokst de siste årene. Det å ha skandinaviske profiler i United er viktig for Supporterklubben. Det er absolutt ikke det eneste suksesskriteriet, men et fint krydder på toppen av interessen som er der fra før.
– I din periode som styreleder har United spilt sommerkamp i Skandinavia en rekke ganger. Oslo i 2012, Stockholm 2013, Göteborg 2016, Oslo igjen 2017, 2019 og 2022. United kommer også til Oslo i sommer. Hva betyr det å få oppleve United og fotballstjernene på nært hold for Supporterklubben og medlemmene?
– Det begynner i hvert fall å bli vanskelig å legge ferieplaner (latter). Vi ser på interessen at det betyr veldig mye. Jeg tror at Ullevaal kunne vært fylt to ganger på enkelte av disse kampene. Den oppmerksomheten som skapes ved at United spiller i Norge eller i Skandinavia er viktig. Vi tar det nesten for gitt at alle nå kan reise til England for å se fotball, men det er det nok ikke alle som kan. Både for interessen og for følelsen av at United faktisk ser oss så er det viktig. Likevel skal vi være såpass ærlige å innrømme at det er tosidig.
Noe av det siste jeg gjorde som styreleder var faktisk å si ja til turansvarlig i Supporterklubben, til å gå i forhandlinger med klubben om å kjøpe enda flere sesongkort.
United kommer til Skandinavia fordi interessen er stor, men de kommer også fordi vi har betalingsvilje. I fjor, mot Atletico Madrid, lå vel billettene på om lag 1 200 til 1 400 kroner. De dyreste billettene mot Leeds ligger på ca. det samme. Jeg tipper mange kjenner på at her betaler vi veldig mange penger for å se det som rent sportslig ikke alltid er like interessant.
– Kan det nå et metningspunkt? Jeg tenker på at United med 2023-kampen har spilt i Oslo fire av de seneste syv somrene …
Annonse
– Jeg tror i hvert fall at kravene til de vi møter i disse treningskampene øker. Atletico Madrid er en storklubb og United har en lang og sterk historikk med Leeds, derfor er begge de interessante motstandere. Hvis United skulle komme igjen om et år eller to og da møte for eksempel en ukjent spansk klubb så er jeg ikke like sikker på at billettene blir like lett å selge. Skulle de derimot møte Barcelona eller Real Madrid så tror jeg at Ullevaal kunne blitt fylt både tre og fire ganger.
– Det er ikke alltid Supporterklubben har fått drahjelp fra verken lag eller klubb. Hva har vært de største utfordringene, eller kanskje hinder er et mer passende ord, i din periode som styreleder?
– Det stemmer at vi ikke har fått den drahjelpen som regelmessig Champions League-spill eller trofeer ville gitt. Det gjør at kravene øker til alt annet Supporterklubben jobber med. Vinner United går alt litt lettere. Det som begynner å bli ganske tydelig er at måten folk får nyheter på endres, tilgangen til billetter i England er større, det begynner å bli enkelt å få kjøpt «Merchandise» eller drakter. Alt dette gjør at kravene til at vi fornyer oss blir høyere. Vi må i større grad enn tidligere våge å ta litt sjanser på hvordan vi for eksempel presenterer redaksjonelt innhold, gjøre nye grep på turene våre eller jobber ut mot lokalavdelingene. Hvis ikke er det andre som stjeler oppmerksomheten. Kravene på hva Supporterklubben leverer er rett og slett blitt større. Det er ingen ekstern barriere, det handler mer om hva vi skal gjøre.
– Hva tenker du om at 22/23-sesongen er, hvis jeg ikke tar feil, den første sesongen i Supporterklubbens historie hvor vi ikke har fått noe spillerintervju? Og dette i en tid hvor klubben via toppsjefen Richard Arnold har presisert hvor viktig det er å spille på lag med supporterne ….
– Det er jo nesten vår 1937-rekord (refererer til Uniteds rekord med egenprodusert spiller i lag/tropp, red.anm.) så på den ene siden er det selvsagt kjedelig for Supporterklubben og våre medlemmer. Samtidig har jeg lyst til å få fram at jeg synes United er flinke til å følge oss opp. Vi har et godt samarbeid med klubben og vi har på mange områder en unik tilgang til United og derfor er ikke dette svart/hvitt.
Det er litt farlig å fjern-analysere Ed Woodward og Richard Arnold, men tilsynelatende har Arnold gjort enkelte grep som med Fans Forum, måten man involverer supportere i ulike vurderinger, og at Arnold selv stilte i begravelsen da Ian Stirling fra MUST døde så vel som at det ble lagt ned krans på Stirlings sete og United spilte med sorte armbånd mot Southampton for å hedre Stirling. United har ansatt Rick McGagh som jobber rett mot supporterne og som igjen rapporterer direkte til Richard Arnold. Det er gjort grep, sånn jeg oppfatter det, som gjør at United er tettere på supporterne enn for noen år siden. Likevel litt surt, selvsagt, at vi ikke fikk noe spillerintervju i 22/23-sesongen.
– Men generelt, hvordan vil du beskrive relasjonen mellom Supporterklubben og Manchester United?
– Jeg vil beskrive relasjonen mellom klubben og Supporterklubben som veldig god. Vi har kontakt med United på ulike områder som redaksjonelt, billetter eller måten vi organiserer reisene våre på. Vi ser at når United spiller i Skandinavia så får vi hjelp fra klubben slik at vi kan lage en best mulig ramme rundt våre arrangementer. Jeg opplever, etter at Arnold tok over, større interesse og nysgjerrighet fra United på hvordan de kan hjelpe oss.
– Dette er kanskje skjult for de fleste, men noe av det viktigste for Supporterklubben er nettopp kontakten vår mot klubben som sikrer disse privilegiene som faller medlemmene til gode. Det er ingen selvfølge at vi skal få lov til å ha 500 sesongbilletter og at vi i år etter år har hatt tilgang til spillere og trenere eller at ledere i United tar seg tid til å snakke med oss.
Det er en eventyrhistorie, at det som Per Harald Larsen og Hans Lokøy startet på gutterommet til Per Harald som 18-åringer, er blitt en stabil arbeidsplass for tolv mennesker med det nokså rike tilbudet vi har til våre medlemmer.
– Men fordi mange i administrasjonen og redaksjonen jobber godt inn mot klubben så har vi gode kontakter, noe vi ser resultatet av oftere enn vi kanskje tenker over. Det kan være gjennom saker i United-Supporteren, på united.no eller det som skjer når medlemmer er i Manchester. Derfor vil jeg rose både Supporterklubbens ansatte som følger opp klubben på mange områder, og klubben selv.
– Vi var så vidt inne på pandemien tidligere. Det var en periode Supporterklubben, i motsetning til mange andre bedrifter, klarte å unngå permitteringer og oppsigelser. Likevel: Det må ha vært krevende. Følte du noen gang en frykt for at Supporterklubben rett og slett skulle brekke nakken med tanke på at alt var så uforutsigbart?
– Nei! Jeg var ikke redd for at vi skulle brekke nakken, men det var ganske tøffe diskusjoner om vi skulle innføre permitteringer. Vi kunne ikke sende folk til Manchester og økonomien lå nede for telling. Over natten forsvant mange av våre tilbud til medlemmene. Det var mange bedrifter som gikk til permitteringer fordi jobbene forsvant. Det skjedde også hos oss til en viss grad, men vi gjorde en annen vurdering.
Annonse
– Supporterklubben har en solid egenkapital etter å ha drevet fornuftig i mange år, og det å sikre at de ansatte beholdt den økonomiske tryggheten gjennom en tøff periode er en beslutning jeg er glad for at vi tok. Det å jobbe i Supporterklubben er ikke en åtte til fire-jobb, det er en livsstil. Vi betaler allrighte lønninger, men er ikke lønnsledende. Når de ansatte stiller opp og brenner for jobben sånn jeg vet at alle våre ansatte gjør, så skylder styret og medlemmene de ansatte en økonomisk trygghet.
– Jeg har også lyst til å si at for mange var United viktig under pandemien. Selv om det var tomme tribuner, var det godt å ha et holdepunkt i livet og kampene å følge på TV med en nordmann på sidelinjen.
– Apropos krevende. Hvor ødeleggende er det for Supporterklubben med de kompromitterende historiene rundt spesielt Mason Greenwood og Ryan Giggs?
– Jeg tror, dessverre kan man nesten si, at i dagens mediehverdag er folk blitt så vant til å lese den type historier at det ikke påvirker forholdet til verken Manchester United eller Supporterklubben. Det påvirker i aller høyeste grad hvordan folk oppfatter en spillerlegende som Giggs. Det gjør også noe med hvordan man oppfatter Greenwood, men at det er skadelig for supporternes relasjon til United …, nei det er jeg tvilende til. For å dra en parallell: Jeg tror det var mer skadelig for Brann da mer eller mindre hele laget deres dro på nachspiel på Brann stadion med det utfallet det hadde.
– Supporterklubbens medlemstall har vært ganske stabilt, men gikk naturlig nok noe ned fra 2020 til 2021 på grunn av pandemien. Da status ble gjort opp 31. mai 2022 hadde imidlertid medlemstallet økt med 15 prosent i forhold til året i forveien, til 45 111 medlemmer som var rekordhøyt før 2023-tallet. Hva forteller det deg?
– Det forteller meg flere ting. Det ligger en Solskjær-effekt i det tallet. Vi hadde sett et større fall i antall medlemmer uten Solskjær under pandemien. Det andre det forteller meg er at interessen for United og ønsket om å være med i Supporterklubben står seg, selv når det er svake sportslige resultater og mye negativitet. Det tredje er at vi får veldig uttelling takket være at Ten Hag har klart å få tilbake entusiasmen. Det er sammensatt, men i bunn kan vi si at interessen rundt United er robust og ikke minst at Supporterklubben har et godt tilbud. Det gjør at vi tåler både managersparkinger, skandaler om spillere og svake sportslige resultater. Tallet hadde nok vært enda høyere hvis vi hadde vunnet mer, men United og Supporterklubben har trofaste supportere og medlemmer.
– Supporterklubben har i alle år, også før din tid, slitt med å utnytte potensialet som finnes i Sverige og Danmark. Hvorfor har ikke Supporterklubben lyktes med å verve flere medlemmer i Sverige og Danmark.
– Først og fremst vil jeg si at det gjøres en meget god jobb i de svenske og danske komiteene, men som svar på spørsmålet vil jeg peke på to grunner. Interessen for engelsk fotball og Manchester United er større i Norge enn i Sverige og Danmark. Det har den alltid vært. Den andre grunnen er at selv om vi er en skandinavisk supporterklubb så er den dominert av Norge. Hovedkontoret ligger i Norge, det meste av det vi produserer av innhold er på norsk, og vi ser av interessen at det er langt flere nordmenn som reiser på tur til Manchester enn fra Sverige og Danmark. Det har vært enklere å holde på medlemmer og skape vekst i Norge enn i Sverige og Danmark, men det er kanskje ikke så rart når tyngdepunktet graviterer mest mot Norge.
United er rett og slett utrolig viktig, og jeg tror jeg hadde hatt et kjedelig liv uten United.
Når det er sagt er jeg enig i at det er et potensial i Sverige og Danmark vi ikke har fått utnyttet. Liverpool, uten at vi skal nevne dem for ofte, hadde en modell tilsvarende vår. Nå har de i stedet en norsk, en svensk og en dansk supporterklubb. Den diskusjonen har vært levende også i Supporterklubben og kommer helt sikkert til å dukke opp igjen på ett eller annet tidspunkt.
– Det er en organisasjon med tolv ansatte, 45 000 medlemmer og en omsetning på 35 millioner kroner årlig. Hvordan reagerer folk du møter når du forteller disse tallene?
– Folk bare rister på hodet (latter). Folk tror ikke på det! Det du beskriver her er jo nettopp at Supporterklubben på den ene siden er en medlemsorganisasjon, men på den annen side er Supporterklubben en mellomstor bedrift. Det er en eventyrhistorie, at det som Per Harald Larsen og Hans Lokøy startet på gutterommet til Per Harald som 18-åringer, er blitt en stabil arbeidsplass for tolv mennesker med det nokså rike tilbudet vi har til våre medlemmer.
– United.no er nå faktisk en av de større sportsredaksjonene i Norge! Jeg vil tro det bare er TV-kanalene som har flere rene fotballjournalister enn det united.no har. Det sier litt om hvor heldige vi er. Men vi ser det igjen på tilbudet til våre medlemmer.
– Supporterklubben har, som den har hatt i alle år, tre bein å stå på rent økonomisk. Medlemskontingent, effekter eller merchandise, samt turer og billetter. Kan du se for deg at Supporterklubben med tiden flere bein å stå på? Eller kanskje motsatt, at det blir færre?
– Jeg tror vi med tiden kan få flere bein å stå på, og da er vi igjen inne på hvorfor jeg tror det er lurt at styreledere gir seg etter noen år. Hvis vi skal identifisere oss med det nye er vi også nødt til å få inn nye personer i styret. Vi er også avhengige av at de som jobber i Supporterklubben utfordrer seg selv hver eneste dag, og vi skal jobbe med å involvere medlemmene. Jeg skal ikke komme med noen programerklæring for den fremtidige styrelederen, men mener det bør være mulig å se på nye inntektsområder og nye tilbud som vil være attraktive for mange skandinaviske United-supportere.
Vi har også klart å ta vare på det som har vært bærebjelken til Supporterklubben i alle år, type United-Supporteren og at medlemmene får lov til å være en del av et fellesskap.
– Det er også mulig å se for seg at vi gjør mindre av enkelte ting, men fortsatt er det stor interesse for turene våre og det samme med det journalistiske innholdet vi tilbyr. Det er også mange som handler effekter gjennom Supporterklubben, så jeg både håper og tror mest på at vi utvider, altså at vi får flere bein å stå på enn motsatt retning.
– Hva er du mest stolt over å ha oppnådd når du ser tilbake på alle årene som styreleder?
– Dette er ikke mitt verk, men jeg vil gjerne trekke fram to ting. Det ene er at Supporterklubben har klart å sikre et solid økonomisk fundament. Det høres kanskje tørt og kjedelig ut, men vi har stabil medlemsutvikling og vi har inntekter som gjør at driften er trygg. Vi tåler at det kommer en pandemi og vi tåler at vi nå ikke kan selge pakkereiser til Manchester som tidligere. Det forteller at Supporterklubben er i god stand som igjen gir oss forutsigbarhet i det vi holder på med.
– Det andre er at Supporterklubben har klart å fornye medlemstilbudet ganske betydelig. Jeg synes tempoet på dette har økt ganske mye de siste to, tre årene. Vi har hentet «hjem» turene, vi opprettet et eget reiseselskap og satte med det et enda større stempel på reisene enn da vi jobbet sammen med Indre Østfold Reisebyrå, som for øvrig var en meget god samarbeidspartner. Der styrket vi medlemstilbudet vårt ganske betydelig. Vi ser det på united.no der vi har gått fra bare tekst til tekst, lyd og video. Vi ser det på medlemsmodellen der vi har startet en egen juniorklubb. Den kan sikkert forbedres ytterligere, men jeg opplever at vi har klart å fornye oss.
– I løpet av det siste halvåret har vi startet vår egen podkast, UNO, vi gjør videosatsinger, vi er på TikTok med gode resultater. Alt det illustrerer at vi har fått til mye. Vi har også klart å ta vare på det som har vært bærebjelken til Supporterklubben i alle år, type United-Supporteren og at medlemmene får lov til å være en del av et fellesskap.
– Supporterklubben satte altså ny medlemsrekord for andre året på rad. Hvor mange medlemmer tror du det er mulig å få under paraplyen til den skandinaviske supporterklubben hvis jeg kan få utfordre deg på en tall?
– Jeg har mange ganger diskutert eller pratet om det med Bernt (Hjørnevik), daglig leder i Supporterklubben. Jeg mener at vi burde ha 50 000 som et mål, et ganske realistisk mål. Så vet vi også at interessen er så stor der ute på tvers av Norge, Sverige og Danmark at egentlig er det ingen grunn til at det ikke skal være hundre tusen medlemmer i Supporterklubben. Det er nok ikke realistisk hvis vi tenker tre år frem i tid, men at det skal være lov å tenke den tanken? Ja!
– Et spørsmål som kanskje er litt på kanten, men like fullt relevant i en tid der mange har egen sesongbillett og/eller kjøper United-drakt fra andre kanaler: Vil det være behov for en supporterklubb for Manchester United i Skandinavia om fem eller ti år? Hvorfor/Hvorfor ikke?
– Tilgang til billetter er viktig, men hovedgrunnen til at folk velger å være medlem i Supporterklubben er ikke kampbillett eller rabatt på en drakt. Hovedgrunnen er at de ønsker å være en del av et fellesskap. Det tror jeg ikke kommer til å endre seg, og derfor tror jeg Supporterklubben kommer til å være her om fem, ti og 15 år. Når det er sagt må vi ha et attraktivt tilbud for at ikke-medlemmer skal oppdage oss.
– Det du sier i spørsmålet om at folk skaffer seg billett eller drakt andre steder forteller nettopp at vi må fornye oss. Vi kan ikke sitte og vente på at folk skal komme til oss sånn vi i større grad gjorde tidligere. Vi må være der ute og møte folk, og det er det blir kanskje vår viktigste jobb i årene som kommer.
– Hva med United da? Hvor står United om fem eller ti år?
– Jeg klarer ikke å svare på hvor United står om to uker så … (latter). Nei, det jeg tror er at med Glazer borte vil United være mindre preget av gjelden som fortsatt tynger og begrenser oss. Jeg tror en ny eier vil tenke mer langsiktig. Jeg håper det fortsatt vil være Ten Hags prosjekt, men at vi kan se en tydelig strategi og plan som gjør at vi ikke bare kjemper om å komme med i Champions League, men faktisk kjemper om å vinne hele turneringen.
– Apropos Glazer. I skrivende stund vet vi ikke om Glazer selger og hvis de selger så vet vi ikke hvem de selger til. Hvor står du i debatten om eierskapet til klubben?
– For meg personlig må jeg innrømme at jeg vil synes det blir krevende å se United bli brukt til sportsvasking. Det er ille nok å se Glazer tappe milliarder ut av klubben, men hvis vi skal være et middel for sportsvasking for regimer vi kanskje ikke ønsker å identifisere oss med så vil det for meg personlig være vanskelig.
– Men; for Supporterklubben er hva jeg mener underordnet. Jeg er opptatt av at Supporterklubben må stå for noe. Det må være noe vi tror på. Vi må ha noen verdier vi kan stå opp for. Når det er sagt så er styrets oppgave, og min rolle som styreleder, å forvalte Supporterklubbens og medlemmenes interesser overfor United. Da blir disse spørsmålene om eierskap litt mindre svart/hvitt enn det man kan få inntrykk av når man ser demonstrasjonstog for eller imot den ene eller andre eieren.
For meg er United som et familiemedlem. Det er et kjærlighetsforhold jeg arvet av faren min og som jeg bruker enormt mye tid på.
– Veldig mye av det Supporterklubben er og tilbyr i dag er gjennom et tett samarbeid med klubben. I kraft av å være styreleder ønsker ikke jeg å si at «vi skal boikotte den eller den eieren». Vår rolle er å representere medlemmenes standpunkt og forvalte den relasjonen vi har til United på en måte som tjener medlemmene best mulig, samtidig som Supporterklubben skal få lov til å stå for noe.
– Mange jeg treffer sperrer opp øynene og blir mektig imponert når jeg forteller at Supporterklubben har 500 billetter til hver hjemmekamp i Premier League. Hva tenker du om det antallet? Kan det økes, reduseres eller er 500 et antall Supporterklubben er fornøyd med?
– Det er ingen tvil at det er et av medlemstilbudene som det settes mest pris på. Om det kan økes? Noe av det siste jeg gjorde som styreleder var faktisk å si ja til Jørgen (Rangnes), turansvarlig i Supporterklubben, til å gå i forhandlinger med klubben om å kjøpe enda flere sesongkort. Forhåpentligvis har vi enda flere sesongkort fra og med august 2023. Det handler om at interessen er der. Vi kan selge flere billetter til Uniteds kamper enn vi gjør i dag.
– Hva betyr egentlig Manchester United for deg?
– For meg er United som et familiemedlem. Det er et kjærlighetsforhold jeg arvet av faren min og som jeg bruker enormt mye tid på. Noen av mine nærmeste venner har jeg blitt kjent med gjennom United-miljøet. Mange av de morsomste opplevelsene i mitt liv har vært med United. United er rett og slett utrolig viktig, og jeg tror jeg hadde hatt et kjedelig liv uten United. Jeg arvet United-interessen av faren min og med noen meget få unntak har han og jeg reist årlig til Manchester sammen hver sesong siden 1995. Håpet er at jeg om mange år sitter på Old Trafford sammen med mine sønner i 30-årene, sånn det startet for meg.
– Du trer altså av nå. Var det fristende å vente med å gå av til United var nybakte ligamestere – sånn David Gill gjorde?
– Jeg vet ikke om jeg tør å si det høyt, men jeg er litt redd for hvor lenge det kunne blitt (latter). Nei, alt til sin tid. Det har vært et privilegium å få lov til å være styreleder i Supporterklubben i så mange år. Forhåpentligvis kan jeg få lov til å fortsette i en eller annen rolle og få være en del av miljøet også i tiden som kommer. Supporterklubben og menneskene rundt betyr veldig mye for meg, men jeg tror det er bra for Supporterklubben at det kommer inn en ny styreleder.
– Til sist, Bård. Er det noe du har lyst til å legge til?
– Ja, og det er at både jeg og andre i Supporterklubben er heldige som får lov til å holde på med det vi gjør. Og en av grunnene til det er at folk er så utrolig engasjerte. Vi får umiddelbar feedback på om folk er fornøyd eller misfornøyd med det vi gjør. Du får ros, men også skarp kritikk og jeg har opplevd begge deler. Nå i vinter og vår har jeg fått gode tilbakemeldinger på måten vi har gått ut på, blant annet gjennom min spalte i United-Supporteren, om oppkjøpet. Jeg har også opplevd stikk motsatt. Som da jeg var på familieferie i Spania og ble oppringt av en journalist fra VG om de økonomiske resultatene til Glazer der inntektene hadde steget. Jeg sa vel en halv setning om noe som kunne tolkes positivt for Glazer. VG valgte å vinkle det så positivt at resultatet var at det rant inn med oppsigelser fra medlemmer som sa takk for seg!
– Men det er sånt engasjementet som er så kult! Det har lært meg at når du forvalter meninger så er det viktig at vi er presise med det vi sier og husker på at vi representerer en stor medlemsmasse samtidig som vi alltid bør lytte til medlemmene.
FAKTA:
Bård Skaar Viken
Alder: 38 Sivil status: Gift og to barn på 4 og 2 år Sivil jobb: Kommersiell direktør i Aftenposten Styreverv i Supporterklubben i perioden: Styreleder 2012-2023, styremedlem 2009-2012 og 2023- Første United-kamp: Leeds på Old Trafford (0-0) 2. april 1995 United-kamper totalt: 53 Tre beste United-minner: I tilfeldig rekkefølge. Min første United-kamp (Leeds 0-0) som var på Old Trafford med faren min. United – City 2-1 i februar 2011 da Rooney scoret det brassesparket. Kvartfinalen i Champions League 1999 mot Inter (2-0) da Henning Berg hadde en utrolig viktig klarering på målstreken.