April 2008: United kjempet på to fronter, med ambisjoner om å forsvare ligatittelen, og samtidig et ønske om å gjenerobre Europa.
Arsenal var omsider borte fra tittelkampen i ligaen, og i Champions League gjenstod det fire lag etter kvartfinalene.
United slo Roma i kvartfinalen, to kamper som huskes aller best for Cristiano Ronaldos utrolige heading på Stadio Olimpico, men 7-1-seieren året før var hakket mer imponerende. Den gang endte det med tap mot AC Milan i semifinalen, og denne gangen ventet en motstander som var i ferd med å bli en virkelig skummel motstander: Barcelona, som håpet å gjenta Champions League-suksessen fra to år tidligere.
Vi husker jo nå hvordan det gikk: det ble 0-0 i Barcelona etter en tidlig Cristiano Ronaldo-straffebom, mens det i hjemmekampen ble avgjort av en Paul Scholes-suser som Victor Valdés var så langt fra å ta at han knapt var i samme postkode som ballen da den passerte streken.
Annonse
Men disse kampene var langt mer enn en Paul Scholes-suser – og Scholes’ rolle i avansementet var langt mer enn bare evnen hans til å kunne få ballen fra egen fot til nettmaskene på lang avstand.
United skulle nemlig stoppe Barcelona også.
Dette uten Nemanja Vidic, som gikk glipp av begge semifinalene på grunn av en skade.
Treningsmatter og fokus på detaljer
Carlos Queiroz var en mann Sir Alex Ferguson stolte på, men som ikke alltid var like populær som type blant alle spillerne, og også fansen var lenge noe skeptiske.
Selv de som etter hvert ikke likte ham særlig godt, som Roy Keane, anerkjente uansett at han som trener visste hva han drev med.
Det var det ikke alle spillerne som skjønte umiddelbart da Queiroz forberedte en spilleøkt på en trening i oppladningen til bortekampen mot Barcelona.
– I årevis hadde treningene alltid vært basert rundt hvordan vi skulle spille selv, men denne gangen var Carlos besatt av å stoppe Barcelona. Vi hadde aldri sett slik fokus på detaljer før, skrev Gary Neville i selvbiografien RED.
Annonse
I et intervju noen år siden beskrev også Michael Carrick hvordan Queiroz gjorde forberedelsene.
– Carlos Queiroz ledet treningsøkta, og han hadde med seg to treningsmatter ut på banen. Vi gjorde vanligvis sit-ups på de mattene, men han slengte dem på bakken. Det var meg og Scholesy på midtbanen, og så tror jeg det var Rio og Wes Brown som var stoppere [her husker nok Carrick riktig, for det var Ferdinand og Brown som var Uniteds stopperduo i begge disse kampene mot Barcelona, journ.anm.], og han plasserte disse to treningsmattene mellom oss, og vi tenkte «hva er det han driver med her?».
– Han sa at i fem minutter skulle vi ikke la ballen havne på disse mattene, så med en gang skrudde vi oss på, og blokkerte av det rommet, og det var der, ute rundt kanten av boksen, Barcelona ønsket å komme seg inn, det var slik de spilte på den tida.
– Vi øvde gang på gang, og gikk noen ganger gjennom taktikken sakte med ballen i hendene, beskrev Gary Neville om en grundig og litt spesiell treningsøkt, og Neville bekreftet også det Carrick sa om treningsmattene.
En defensiv oppvisning
Uniteds detaljerte forberedelser og taktikk fungerte.
– Vi spilte 4-4-2, to blokker med fire spillere, og vi blokkerte av det rommet [som ble nevnt over], klarte uavgjort 0-0 i Barcelona, og så klarte vi jo selvsagt å slå dem på Old Trafford, sa Carrick.
Gary Neville beskrev taktikken mer i detalj (det er jo tross alt litt enklere i en bok).
Annonse
– Instruksjonene var enkle nok. Ronaldo på topp for å binde dem opp der, Carlos Tevez som gikk dypt til Yaya Touré hver gang han fikk ballen, og at vi heller lot stopperne deres ha ballen. De kunne ikke skade oss. Med Park og Rooney ute på kanten hadde backene våre to hardtarbeidende vinger som kunne hjelpe til med å tøyle Messi og Iniesta.
– Men den virkelig komplekse delen var for Scholes og Carrick. Carlos hadde utarbeidet nøyaktige posisjoner for begge, som kom an på hvor den andre var. De måtte bevege seg i tandem. Det krevde et høyt konsentrasjonsnivå, men det var nødvendig for å stoppe Deco og Xavi fra å fore Eto’o med ballen.
– Barcelona var et veldig komplekst lag å skulle stoppe, og vi måtte stenge ned alle disse potensielle angrepsalternativene. De var et bedre spillende lag enn oss. Kvelning var en nødvendig taktikk.
– Håpet i den første kampen var at Ronaldo kunne straffe dem på en kontring, men det ble ikke slik etter at han bommet på et tidlig straffespark. I stedet var det en defensiv oppvisning, orkestrert av Carlos.
Gary Neville var ikke selv involvert i noen av kampene. Uniteds forsvarsfirer bestod av Owen Hargreaves, Rio Ferdinand, Wes Brown og Patrice Evra i begge kampene mot Barcelona, i tillegg til at Mikaël Silvestre kom inn for Evra helt på slutten av hjemmekampen (Silvestres siste kamp for United, for øvrig).