AVISRUNDEN: United var heldige som fikk straffespark, men det var liten tvil om at seieren var fortjent. Selv uten teknologi er nemlig Solskjærs United et meget godt fotballag.
Det positive: Greenwood kommer fortsatt til å være en tenåring i 15 måneder til, men han nærmer seg 20 mål denne sesongen. Hans 16. for sesongen her var med sin svakere fot – hans høyre – men at det var den svakere foten ville vært vanskelig å vite når en så på hvordan ballen suste forbi Pepe Reina fra litt under 20 meter. Villa-forsvaret hjalp ved å ikke gå skikkelig i press, men Greenwood leverte fortsatt en kvalitetsavslutning. Med fire mål på sine siste tre kamper er han i sin beste form i sin veldig korte seniorkarriere.
Det negative: Solskjær kommer til å være fornøyd med resultatet, men han vil ikke være fra seg av begeistring av starten United hadde på Villa Park. De kom tregt ut av startblokkene, og frem til straffesparket i det 27. minutt var Villa det beste laget. United ga fra seg for mange tullete frispark rundt egen boks, og var slurvete med ballen før de tok kontroll over kampen rett før pausen.
En av de verste avgjørelsene i VARs korte og irriterende historie, en absurd tildeling av et straffespark, ga Aston VIlla en utfordring de ikke er utstyrt til å håndtere. Manchester United er altfor gode uten hjelp av teknologi.
Manchester United har funnet tilbake til metodene sine under Ole Gunnar Solskjær, og gitt en ny retning spesielt av den skapende maestroen Bruno Fernandes, den tobeinte og multitalentfulle tenåringen Mason Greenwood og med den mesterlige Paul Pogba som gjenfinner fysisk form og fokus. Alle tre scoret.
Uniteds arbeidsmoral, hurtighet og formål med kontringene, og rekkevidden i måltrusler, betyr at de raskt får tilbake fryktfaktoren. For første gang siden Sir Alex Ferguson styrte, var United virkelig en glede å se igjen, og fikk fansen som så på til å sette seg ut på kanten av stolene og sofaene. Det er ikke noe parkering av bussen, eller at en holder seg i andregir. Ole’s at the wheel, og håndbrekket er av.
Dean Smith innkalte spissene sine til en videoseanse denne uka for å vise dem hvordan de kunne løpe smartere, og ha mer snert i avslutningene. Så ga Mason Greenwood dem en demonstrasjon på egen hånd på Villa Park, da han scoret et mål av usedvanlig klasse for å sende Manchester United nærmere topp fire, og forverre Aston Villas nedrykksfrykt.
Annonse
Paul Pogba satte kronen på verket med enda en upåklagelig avslutning, hans første mål for sesongen. Men selv om United lekte seg til seier til slutt, så hadde Villa rett til å være rasende for måten gjestene tok ledelsen på, siden Bruno Fernandes satte det hele i gang etter et tvilsomt straffespark.
Dette var kampen United hadde til gode på lagene over seg, og det var ingen grunn til å mistenke at de ville sløse det bort. Forsvaret har ikke blitt helt reparert til tross for lagets offensive oppblomstring, men Villa så ikke akkurat ut som et lag som kunne straffe lagets svakheter. Smiths lag har blitt tettere bak siden «lockdown», men problemene er nå på den andre siden av banen.
Det er noe som begynner å røre seg i Manchester United. Etter sju år med tilbakegang og fall siden Sir Alex Ferguson sluttet som manager i 2013, så var torsdagens 3-0-seier hos Aston Villa bare det siste eksempelet på at pila har begynt å peke oppover for Ole Gunnar Solskjærs lag.
Tilbake i januar kjempet Solskjær for fremtiden sin som manager etter to tap på rad mot Liverpool og Burnley. Seks måneder senere har United nå gått 17 kamper uten tap i alle turneringer, og en er på vei i retning av Champions League-kvalifikasjon. Med denne farten, hvor motstandere regelmessig blir slått skikkelig, så trenger de ikke at naboene får UEFA-utestengelsen opprettholdt av CAS (Court of Arbitraton for Sport).
I denne type form, hvor tenåringssensasjonen Mason Greenwood scoret igjen, og Paul Pogba kom på scoringslista for første gang siden april 2019, så kan United til og med havne så høyt som på tredjeplass om de fortsetter å samle seiere. Men når sola begynner å skinne igjen på Old Trafford, så blir det opp til Glazer-familien og Ed Woodward å gripe fatt i momentumet, og ikke tillate at muligheten til å returnere til toppen glippe mellom fingrene.
Selv etter all fremgangen United utvilsomt har gjort de siste månedene, spesielt siden januarkjøpet Bruno Fernandes kom, så er det fortsatt en jobb å gjøre for å gjøre denne stallen om til en stall kapabel til å detronisere Premier League-mesteren Liverpool, og til å kjempe blant eliten i Champions League. Men vil Glazer-familien oppfatte den muligheten de nå har til å kutte avstanden og aksellerere Uniteds retur til toppen? Eller vil de la øyeblikket passere, slik at Solskjær må ta den lange veien tilbake til hvor klubben pleide å være?
Bruno Fernandes tar straffespark som om Denis Irwin eller Eric Cantona lærte ham opp.
Fernandes United-statistikk er slik: 15 kamper spilt, vunnet 11, spilt 4 uavgjort og ingen tap. Det er en potensielt blasfemisk sammenligning at Fernandes bare har ett mål mindre enn Cantona hadde i 1992/93 etter at han kom over Penninene midt i sesongen.
Supportere [som er gamle nok til å ha sett begge] har allerede dratt paralleller mellom dem, og Cantona lurte keepere fra ellevemeteren også. United har slått seg til ro med delt ansvar for straffespark, men Fernandes bør få ansvar alene. Han har satt fire av fire, og har et misunnelsesverdig talent for at han til og med kan sende en straffesparkekspert som Pepe Reina i motsatt retning av ballen.
Det føles veldig som «gamle United» akkurat nå. De har tangert rekka på 17 kamper ubeseiret som Mourinho hadde i 2016/17, og vinnermargin på tre mål kommer nå like regelmessig som regnet. Da United sist tapte mot Burnley 22. januar, så var Leicester 14 poeng fremfor, og nå har det blitt kuttet ned til bare ett poeng.