Det er ikke så mange mål Manchester United har scoret i det siste som vil ha gledet Ole Gunnar Solskjær like mye som det første laget hans scoret her: en back som gjorde forarbeidet til at den andre scoret.
Annonse
Solskjær brukte elleve år som United-spiller i et lag hvor backene fløy opp og ned kantene, så det er bare naturlig at han har sett for seg en lignende rolle for Luke Shaw og Aaron Wan-Bissaka i laget han nå styrer. Og Liverpool demonstrerte definitivt i fjorårssesongen verdien i å ha to så produktive backer i Trent Alexander-Arnold og Andrew Robertson.
Backspillet var aldri noe som så ut til å kunne bli en umiddelbar hit på Old Trafford under Solskjær. For eksempel manglet han stopperparet som kunne gi de to backene på hver sin side selvtilliten til å angripe konstant. En trenger bare å se påvirkningen tapet av Virgil van Dijk og Joe Gomez har hatt på Alexander-Arnold og Robertson denne sesongen for å se viktigheten av det.
I tillegg var det også alltid slik at det måtte gjøres betydelig arbeid med Wan-Bissaka offensivt. Det er få forsvarsspillere som er bedre én-mot-én, men angrepsinstinktene kom ikke like enkelt til en ung forsvarsspiller som bare hadde 18 måneder som proff før United betalte Crystal Palace 50 millioner pund for tjenestene hans. Når det gjelder Shaw, så trengte han ikke bare å få orden på hodet, men han trengte også å forbedre sin fysiske form til et nivå hvor han kunne løpe like langt som Solskjær forventet, og med den intensiteten manageren krevde.
SCORET: Aaron Wan-Bissakas mål gledet åpenbart Bruno Fernandes, og trolig var Ole Gunnar Solskjær svært fornøyd med målet også.
Etter to år med Solskjær så er han ikke der ennå med backene – de er fortsatt et prosjekt under arbeid, og kanskje trengs det ankomsten til enda en midtstopper før de kan ta det neste steget – men det er helt klart progresjon. Utenom Bruno Fernandes kan det argumenteres for at Shaw har vært Uniteds beste spiller denne sesongen, og sakte, men sikkert trenger Wan-Bissaka mindre og mindre oppmuntring for å komme seg fremover.
Det som vil glede Ole Gunnar Solskjær mest med denne smadringen var den hensynsløse naturen laget hans viste.
Dagen før kampen sa Solskjær at spillerne hans var for snille. De var det eksakt motsatte her. De var nådeløse og brutale rovdyr.
United hadde 88 minutter på seg til å finne et vinnermål etter Jankewitz’ røde kort, men de klarte raskt å ta kvelertak på Southampton, og de løsnet ikke grepet i løpet av kampen.
Annonse
Sju forskjellige målscorere fant nettet i en kamp hvor United reduserte målforskjellsluka mellom seg selv og Manchester City fra 14 til 5 i løpet av én kamp.
Dette var en beskjed skrevet i en tøylesløs stil om at Manchester United har intensjoner om å forbli seriøse tittelkandidater.
Southampton var kanskje skadeplaget, og redusert til ti mann i løpet av de første to minuttene, men Ole Gunnar Solskjærs lag viste frem en morderisk nådeløshet som viste at de mener alvor ved å tangere tidenes største Premier League-seier.
Annonse
Dette var den andre 9-0-smadringen av Ralph Hasenhüttls lag har opplevd, etter kapitulasjonen mot Leicester i oktober 2019. Men tyskeren [østerriker, Jackson bommer på nasjonaliteten, red.anm.] gjør riktig i å differensiere mellom disse tapene siden Southampton, som han var inne på, før denne kampen har hatt en høy respektabel sesong, som blant annet har inneholdt en seier mot den regjerende mesteren Liverpool.
TOMMEL OPP: Ole Gunnar Solskjær var nok mer fornøyd enn ansiktsuttrykket røper.
Det var ikke bare seiersmarginen som var en overraskelse da Manchester United tirsdag smadret Southampton 9-0 på Old Trafford. Utenom det at Ole Gunnar Solskjærs lag på ettertrykkelig vis fikk avsluttet sine problem foran mål med sin største seier siden de slo Ipswich med de samme sifrene i 1995, så fikk vi i de kaotiske nitti minuttene også et rødt kort for den 19 år gamle Southampton-midtbanespilleren Alexandre Jankewitz etter bare 77 sekunder av hans første Premier League start, og Aaron Wan-Bissaka som dukket opp med et sjeldent mål for å gi United ledelsen, og sette i gang knusingen.
Det er ingen tvil om Wan-Bissakas defensive ferdigheter, spesielt i én-mot-én-situasjoner, men han har en jobb å gjøre for å gjøre seg fortjent til en plass blant de beste backene i verden, hovedsaklig fordi han fortsatt lærer hvordan en skaper mål i tillegg til å hindre dem. De aller beste spillerne i hans posisjon kan gjøre begge deler, og etter en pris på 50 millioner pund, noe som gjør ham til en av de ti dyreste forsvarsspillerne i verden, så vil han være forventet å komme seg dit til slutt.
Det sier alt om hva slags type høyreback Wan-Bissaka er at han før kampen ble satt i gang hadde flere taklinger enn noen andre spillere i Premier League denne sesongen, men at han også stod med samme antall målgivende pasninger som Victor Lindelöf. Han har enda en nå etter at han fant Martial med et perfekt innlegg, og han kunne hatt én mer om Cavani hadde fått mer ut av en god sjanse før uruguyaneren ble byttet ut i pausen.
Om han ikke allerede hadde brukt sitt siste bytte, så ville kanskje Ole Gunnar Solskjær ha vært fristet til å sette innpå seg selv for å lure inn fire mål mot slutten.
«Get more goals. Ten minutes!» ropte Solskjær i det 81. minutt, og det ble flere mål fra United.
Han tilbrakte hele kvelden sittende på benken, men United vann med en større margin enn mot Nottingham Forest i 1999 [da Solskjær scoret fire mål som innbytter i en 8-1-seier, som er det Luckhurst refererer til i denne teksten]. Oppmuntret av Harry Maguire så presset de på for å få sitt niende for å tangere Premier League-rekorden de allerede hadde sammen med Leicester, som smadret Southampton med de samme sifrene sist sesong. S
Southampton var tilsynelatende reddet av at det bare var tre tilleggsminutter, men så satte Daniel James kronen på verket.
Sir Alex Ferguson ledet rundspillingen av Ipswich Town i 1995, og han var til stede på Old Trafford for å se klubbens nåværende lag gjøre det samme som dobbelvinnerne [litt rart at Luckhurst omtaler 1994/95-laget (som tapte FA-cupfinalen, og som tapte ligagullet i siste kamp) som dobbeltvinnere, men han tenkte vel på laget sesongen enten før eller etter].
