Manchester United viste frem tittelambisjonene mot Leeds, og kampene i romjula vil avsløre om de er reelle utfordrere.
Annonse
Sir Alex Ferguson pleide å si at nøkkelen til tittelracet var å holde tritt med de som leder frem til jul, og så å vinne ligaen i den andre halvdelen av sesongen. For første gang siden Ferguson sluttet i 2013 har Manchester United gjort den første delen.
En frenetisk 6-2-seier mot Leeds United på Old Trafford søndag betyr at United vil feire jul på tredjeplass av tabellen, fem poeng bak Liverpool med én kamp til gode.
Ole Gunnar Solskjær er ikke typen til å ta av, men for første gang på lenge har United i det minste sørget for at de er en del av samtalen [om hvem som skal vinne ligaen]. Det som kommer nå fremover er den tøffe delen, og turen til Leicester på Boxing Day og Wolverhampton-hjemmekampen tre dager etterpå vil avsløre om de er ekte vare.
Solskjær kan i det minste peke på konkret fremgang. Da jul ble feiret i fjor hadde United akkurat tapt mot Watford, og gått ned på åttendeplass på tabellen, 24 poeng bak Liverpool. Uniteds beste ligasesong etter Ferguson var under José Mourinho i 2017/18, men til jul var de allerede 13 poeng bak (de kommende mesterne) Manchester City.
Etter kampene mot Leicester og Wolves i romjula, så skal Solskjærs lag reise til Anfield for å møte Liverpool 17. januar. Det kan da fort være Uniteds største ligakamp siden Ferguson forlot klubben for mer enn sju år siden.
HADDE GOD GRUNN TIL Å VÆRE FORNØYD: Ole Gunnar Solskjær.
Dette Leeds-laget er som en blanding av Kevin Keegans Newcastle United og Ossie Ardiles’ Tottenham-lag. Det er alt-eller-ingenting-fotball, uforsvarlig og nærmest forsømmelig med vilje. Attack, attack, attack, og til helvete med forsvarsspillere. I løpet av 90 sprø minutter på Old Trafford fikk vi sannsynligvis se hvorfor Marcelo Bielsa aldri har vunnet noe av betydning på toppnivå utenfor Argentina i hans lange, nomadiske karriere.
Argentineren må ha hatt et dødsønske ved å komme til Old Trafford og å sette opp laget på denne måten mot et Manchester United-lag som er blant de best brutalt effektive lagene i overgangsspill i Europa. Jovisst har de sine feil, men de er nådeløse når de angriper med det tempoet. Det vil sannsynligvis bare være en håndfull anledninger denne sesongen hvor Bielsa trenger å justere på systemet sitt for å ta hensyn til en motstanders bestemte sett med ferdigheter, og dette var én av de anledningene.
Annonse
Hva ville vært reaksjonen til Leeds’ kampplan om dette hadde vært en mindre anerkjent trener uten Bielsas omdømme? Ja, hva ville folk sagt om Solskjær hadde gjort det samme? «Det er slik de spiller, han tror på det, det betyr ikke noe hva vi mener» sa den tidligere Leeds-spissen Jimmy Floyd Hasselbaink i Sky Sports-studioet, og gjorde ikke noe forsøk på å komme med noen inngående analyse av hva han hadde vært vitne til defensivt fra sin gamle klubb. Likevel sa han også at Manchester United bare var så gode som Leeds’ feil tillot de å være. Realiteten er at den hardt kritiserte Solskjær utmanøvrerte Bielsa, og fortjener å få litt ros for det.
Rivaliseringen mellom disse to gamle fiendene er visstnok like intenst som noen gang, men det ville vært umulig å bruke det ordet for å beskrive selve fotballen.
Hvis Manchester United gikk inn i denne kampen og undret seg på hvordan det ville bli å ta opp igjen fiendtlighetene etter 16 år, så kom de ut av den og ønsket at de kunne spille Leeds United hver uke. Det var en nesten perfekt ettermiddag for hjemmelaget, bortsett fra at Scott McTominay pådro seg en lyskeskade mot slutten.
Den store overraskelsen på hjemmelagets lagoppstilling var at Dan James var tatt med ute på høyresiden, mens Paul Pogba satt på benken da Manchester United-manageren gikk tilbake til sin foretrukne midtbane av Fred, McTominay og Bruno Fernandes. Bokstavelig talt i løpet av sekunder fra avspark var en enda større overraskelse at hjemmelaget hadde gjenoppdaget evnen til å ta en tidlig ledelse. Etter å ha ventet så lenge på en av de mest etterlengtede kampene, så skuffet nok Leeds seg selv ved å slippe inn to mål på de første tre minuttene.
Annonse
FRENETISK: Paul Wilson fra The Guardian tror United kunne likt å spille mot Leeds hver uke.
Med bedre avslutninger kunne Ole Gunnar Solskjærs lag virkelig ha kommet opp i et tosifret antall mål mot et Leeds-lag som spilte beundringsverdig, men som også spilte på en måte som passet vertene godt.
Marcelo Bielsa brakte sin høyoktanstil til samme stadion med Athletic Club i 2012, og skapte litt forvirring for Sir Alex Ferguson, en manager som hadde sett nesten alt. Åtte år senere, med Ferguson på tribunen, hadde Solskjær motgiften til en slik febrilsk motstander.
Etter å ha slikket sårene fra Tottenham-tapet, så satte Solskjær i de neste kampene United opp på en måte som skulle unngå en gjentagelse. Dette var derimot tiden for slippe løst lagets offensive potensial.
Solskjær valgte en lagoppstilling som kunne holde tritt med Leeds’ press, bekjempet ild med ild – og spilte énberøringspasningsspill rundt Bielsas mannsmarkeringssystem uten ball.
For mange nøytrale var dette oppgjøret en sjanse for Bielsa til å vise sin coachingoverlegenhet. Det ble heller enda en av de anledningene hvor Solskjær forvirret sine kritikere ved å levere et system og instruksjoner som avslører en dyp fotballtenker.
I denne ville, uforutsigbare sesongen virker det passende at Ole Gunnar Solskjær ikke kunne slappe skikkelig av før Bruno Fernandes scoret på straffesparket som sørget for Manchester Uniteds sjette mål den ettermiddagen.
Selv da sprintet Leeds opp til den andre enden for å score enda et mål, og fikk den maskerte Sir Alex Ferguson til å riste på hodet i vantro over det han var vitne til.
Ferguson sa alltid at uansett hvilke rivaliseringer United hadde andre steder, så var det ingenting som matchet det å være i duell med rivalen fra Yorkshire. Han mente da den fiendtligheten som vanligvis var en del av denne kampen, men det samme kunne blitt sagt om den spenningen og det dramaet som var en del av denne pulserende duellen som bombaderte sansene.
«Det kunne ha blitt 12-4» sa Solskjær, og kommentaren var på ingen måte en overdrivelse med tanke på hvordan kampen utartet seg, noe som startet med at Scott McTominay sørget for en tomålsledelse før Leeds-hovedtrener Marcelo Bielsa hadde fått satt seg komfortabelt på den blå bøtta si.
Annonse
SCORET TO MÅL PÅ DE FØRSTE TRE MINUTTENE: Scott McTominay.
«We often score six, but we seldom score ten» synger Manchester United-supporterne. Seksmålskampene kommer altfor sjeldent fra United, men United slapp seg løs mot sin gamle fiende, og må ha undret seg over hvordan de ikke endte opp med et tosifret antall mål mot Leeds.
I løpet av ett sprøtt minutt i andreomgangen fremtvang United fire redninger fra Leeds-keeper Illan Meslier i en kamp hvor det var mer enn 40 skuddforsøk.
Så har det virkelige United dukket opp? Dette var klubbens mest nådeløse og tøylesløse kamp i løpet av Ole Gunnar Solskjærs tid som manager, og han ser nå ned på sin forgjenger, som ikke har vunnet på sine siste tre med Tottenham, etter å ha sørget for den første kampen med seks United-mål på Old Trafford på over ni år.
United startet som om manageren hadde gjort dem klar over at de var 20 minutter unna å gå åtte timer uten mål fra åpent spill på hjemmebane, og satte inn to i løpet av de første 171 sekundene, da Scott McTominay gjorde som manageren sin ved å score to mål mot Leeds.
