Ole Gunnar Solskjær hadde en alvorsprat med Harry Maguire i drikkepausen, etter forsvarsspilleren ble tatt tunnel på i oppbygningen til Junior Stanislas åpningsmål, som David de Gea skulle reddet ved nærmest stolpe.
Det som bekymret Solskjær like mye, var det som skjedde i den andre enden av banen. Det var for mange pasninger rundt boksen, og ikke nok skudd.
Annonse
Så grep stjernen av showet, Mason Greenwood, inn. Han tok ett touch og dro til. Ballen gikk i nettet, forbi Aaron Ramsdales utstrakte hånd.
Ingen personifiserer Ole Gunnar Solskjærs sult etter mål mer enn Greenwood, som scoret ett kvalitetsmål med begge bein, og dømte Bournemouth til sitt femte strake nederlag.
Fernandes påvirkning har vært viktig, men Martial, Greenwood og Rashford har også vært viktige for Uniteds gode form. Til sammen har de 55 mål denne sesongen, fire flere enn Liverpools angrepstrio.
Solskjær har insistert på at hans lag ikke kan bli ansett som tittelutfordrere før de kan vinne kamper jevnt og trutt. Nå gjør de det, og det er hovedsakelig på grunn av fronttrioen, samt Fernandes kreativitet.
Den slurvete måten United slapp inn Bournemouths første mål kommer til å bekymre Solskjær.
Worst substitute performance by a United player since Marouane Fellaini at Everton.
United er ikke kjente for sin evne til å snu kamper etter å ha ligget under, men angrepsspillerne deres besto denne prøven med en arroganse som liknet på den fra glansdagene.
Uniteds forsvar gjorde sitt ytterste for å gjøre forskjellen mellom de to lagene så liten som mulig. Med noen slapstick-liknende episoder, ga de Bournemouth ett mål på hver side av pausen.
United stilte et uforandret lag for tredje ligakamp på rad. Dette var første gang siden 2006, da elleveren besto av Van der Sar, Neville, Ferdinand, Vidic, Evra, Ronaldo, Carrick, Scholes, Giggs, Saha og Rooney.
Solskjær vil være bekymret over den defensive klønetheten som satte den ubeseirede rekken i fare. To uker etter feilskjærene mot Tottenham var Harry Maguire og David de Gea like tette som en sil. Maguire ruset til dødlinja bare for å bli tatt en tunnel på, og David de Gea slapp inn ved nærmeste stolpe for ørtende gang.
Eric Bailly erstattet Victor Lindelöf etter pause, og produserte den verste innbytteropptredenen av en United-spiller siden Marouane Fellaini mot Everton. I løpet av noen få minutter ga han Bournemouth et skudd og en straffe, da ballen traff bicepsen hans.
Rashford ble den første spilleren fra akademiet til å nå 20 mål i en sesong siden Paul Scholes i 2002/03-sesongen, og det kan hende han ikke blir den eneste.
Tenk på alle de følelsesmessig lammende kampene United-fansen måtte gjennom under Louis van Gaal. Alle gåfotball-kampene med Jose Mourinho i sjefsstolen. Fotball som kunne knekke sjelen under David Moyes. De måtte overleve alt det, og når laget endelig har funnet igjen sulten etter målrike kamper og vidunderlig underholdning, kan ikke supporterne være der for å oppleve det i egen person.
Holder de på denne formen, vil de ikke være avhengige av sikkerhetsnettet en femteplass gir dersom Manchester City skulle tape anken sin om utestengelse fra Champions League.
Målene til Bournemouth var ekstremt billige og en bekymring på en dag der United stort sett koste seg foran motstanderens mål.
Hadde det ikke vært for Aaron Ramsdales redninger på forsøkene til Luke Shaw, Fernandes og Pogba, kunne dette blitt ydmykende for Bournemouth.
De har nå tapt syv av sine siste åtte ligakamper, og det ser ikke bra ut. United derimot, har definitivt vind i seilene.
Manchester United har en fryktinngytende trio, som kommer til å gi Premier League-lag frysninger i årene som kommer.
Med aldrene 18, 22 og 24 er det ufattelig hva Mason Greenwood, Marcus Rashford og Anthony Martial kan få til for Manchester United.
Finnes det en mer potent trio i engelsk fotball for øyeblikket?
Det var ikke lenge siden United-fansen klagde over målmangel fra en klubb som pleide å underholde folket. Under Ole Solskjær har de nå et lag som igjen er en fryd å se på, der målene flyr inn fra overalt.
Nå er de ubeseirede på 16 kamper, uten tegn til at de har tenkt å gi seg.
Da regnet høljet ned lørdag, kunne Ole Gunnar Solskjær sole seg i glansen av at hans offensive spillere fortsatte å bevise at de er eksplosive, og klare til å detonere mot hvem som helst.
Den revolusjonerende Bruno Fernandes, vanvittig begavede Mason Greenwood, Marcus Rashford og Anthony Martial spilte som om det var Uniteds gullalder med «attack, attack, attack», med en Paul Pogba som dro i trådene bak dem.
Det dekket over Uniteds defensive mangler, der Harry Maguire og David de Gea igjen skapte tvil – og uten tvil en flom av sinne hos Roy Keane.
There is something of the cold-eyed assassin in Greenwood that reminds you of Solskjaer in his pomp at Manchester United.
Det er noe i Greenwood som minner om Solskjær på sitt beste i Manchester United.
Greenwood er virkelig spennende, og det vil bli interessant å se hvordan United håndterer utviklingen hans, med tanke på at Jadon Sancho og Jack Grealish er på listen deres over mulige signeringer, og at de kan komme til å kjøpe en ny spiss.
En klar førsteellever har utpekt seg siden restarten og Greenwood er del av den. Hvis han fortsetter å spille som dette, vil ikke Solskjær kunne overse ham med det første.
Dette var første gang Mason Greenwood startet to Premier League-kamper på rad, men 18-åringen vil ikke miste plassen på dette United-laget med det første.
Premier League-restarten bak lukkede dører ble ansett som en sjanse for unge spillere, uten presset av å spille foran tusenvis av fans. Greenwood var allerede et vanlig skue på kampdager, og hadde ikke vist noen form for sceneskrekk, men tenåringen har, kanskje sammen med Phil Foden, vært den største suksessen hittil etter restarten.
Greenwoods dobbel mot Bournemouth, viste hans naturtalent, som vil ta ham helt til toppen. Hans rene tilslag med høyre og venstre fot var avslutningene til en spiller som er født til å score mål for Manchester United. Å ta ham ut av laget er nå umulig.
Det setter en strek for debatten om United trenger å bruke store summer på en ny spiss. Med Anthony Martial i storform og 20 mål for sesongen, og en Greenwood som scorer mål fra høyrekanten, er det ikke nødvendig å styrke denne posisjonen, for nå.
De fleste forventer at Greenwood flyttes sentralt med tiden, og United har ikke råd til å hindre utviklingen hans. Et erfarent alternativ i bakhånd som ikke koster skjorta, som Odion Ighalo, er den ideelle løsningen nå.
Det er heller ingen garanti for at Jadon Sancho hadde tatt plassen fra Greenwood heller. Begge er blant de største talentene England har produsert på lang tid.
Greenwood ser ut som en mann etter lockdown-perioden. Han har åpenbart skaffet seg flere muskler, og fysikken hans hjelper ham med å skinne på banen. 18-åringens karriere er klar til å ta av.