Det var den typen lite misunnelsesverdige situasjon som forsvarsspillere har mareritt om: Kylian Mbappé som fra din utside kommer stormende inn i straffefeltet. Hvis du er rask nok til å ta ham igjen, og det er ikke mange som er i den kategorien, så er det i visshet om at den minste berøring kan legge ham i bakken.
Annonse
Da Axel Tuanzebe fikk beskjed fra Ole Gunnar Solskjær om at han skulle starte mot PSG, må det ha vært i Manchester United-forsvarspillerens tanker at det kunne bli et øyeblikk i kampen hvor han fant seg selv i en slik kinkig situasjon. I kampens 34. minutt kom det øyeblikket.
For en erfaren forsvarsspiller med kamptrening ville det vært en skikkelig utfordring. For en uerfaren midtstopper som spiller i sin første tellende kamp på ti måneder i en provisorisk forsvarstreer, så var det ekstremt skremmende, men Tuanzebe fikk ikke panikk.
Han holdt følge med Mbappé, og tillot seg aldri å miste konsentrasjonen, hans øyne var fiksert på problemet han hadde foran seg, og da muligheten presenterte seg så fikk han satt inn skulderen, og fikk foten sin foran og tok ballen på rent vis. Det var strålende forsvarsspill, et øyeblikksbilde av en strålende kvelds arbeid, og et øyeblikk som en kunne se ga 22-åringen selvtillit.
Med Harry Maguire skadet, med en Eric Bailly som får en måned på sidelinjen og med verken Marcos Rojo eller Phil Jones i Uniteds Champions League-stall ble Tuanzebe kastet ut på dypt vann, og han fløt rolig heller enn å svømme.
På et tidspunkt hvor manageren har en stopperkrise, så må Tuanzebes forestilling ha vært en svært velkommen medisin.
Det kunne fremstå urettferdig for De Gea, Wan-Bissaka og Tuanzebe da Anthony Martial på en bisarr måte stusset Neymars hjørnespark inn i eget mål. Selv da forsvarsfemmeren ble en forsvarsfirer, og kampen ble mye mer åpen, så presterte et forsvar som hadde blitt kastet sammen for første gang på en prisverdig måte, spesielt med ferske minner om kollapsen mot Tottenham.
Uniteds forrige besøk i Paris ble avsluttet med at Solskjær ble spurt av sin tidligere lagkamerat Gary Neville om hvor han ønsket å ha statuen sin på Old Trafford. Livet har vært mye mer komplisert siden det, men dette var en mer moden seier.
Igjen var det Rashford som bidro med avgjørelsen, men like gledelig vil Uniteds kvelning av PSG være, et PSG-lag som må heve seg raskt med tanke på kvaliteten i gruppe H i Champions League.
Det som må ha virket som en veldig tøff trekning må ha sett betraktelig mindre skremmende ut da United forlot Paris. PSG var så nær Champions League-tittelen de begjærer i fjorårssesongen, men etter å ha endt på andreplass var de nest best også her.
[PS. Wheeler omtaler Telles’ debut som imponerende, og gir ham 6,5, så det sier kanskje noe om hvordan en skal tolke skalaen hans på børsen, sånn om noen synes karakterene ser i overkant strenge ut.]
Ole Gunnar Solskjær var tydelig før kampen: mirakelet i Paris for to sesonger siden, da hans Manchester United-lag vant en berømt Champions League-seier i åttendedelsfinalen på samme stadion, var ikke noe annet enn historie.
Ja, det var strålende, og hjalp ham til å få managerjobben permanent, men han ønsket en fersk intensjonserklæring mot Paris Saint-Germain, en forestilling som kunne inspirere til fornyet håp.
Og som spillerne hans leverte, og igjen var det Marcus Rashford som stod for det avgjørende øyeblikket da tiden var i ferd med å renne ut. I mars 2019 var det hans straffespark i det 94. minutt som ga United en triumf på bortemål. Denne gangen, i drivregnet på et tomt Parc des Princes, var det et treffsikkert sent skudd som sørget for en god start på hans lags gruppespill.
Det har vært en stund siden Marcus Rashford har skapt overskrifter for det han gjør i sin egentlige jobb, men Manchester United-angriperen liker ingenting mer enn et sent mål i Paris for å minne folk om hva som gjorde han berømt i utgangspunktet: hans ferdigheter på fotballbanen.
For andre gang på tre sesonger sikret Rashford seieren i den franske hovedstaden ved å score et sent vinnermål på Parc des Princes. I mars 2019 sikret han en 3-1-seier i åttendedelsfinalen for Solskjærs lag med et overtidsstraffespark. På tirsdag, i den samme enden av stadion, scoret 22-åringen med et skudd som utmanøvrerte keeper Keylor Navas fra 18 meter i det 87. minutt.
Målet var klassisk Rashford – et kraftfullt skudd i steget med mer enn et hint av frekkhet ved seg – og det var den type mål han har scoret sporadisk helt siden han markerte seniordebuten sin med to mål mot Midtjylland i Europa League i februar 2016.
Rashford har ferdighetene til å være i den gruppen som etter hvert tar over etter Cristiano Ronaldo og Lionel Messi som spillets største stjerner, men han må få til like mange overskrifter på banen som han gjør utenfor: hans seiersmål i Paris vil hjelpe ham med akkurat det.
Ole Gunnar Solskjær har noe nytt å legge til i sin samling av store skalper, og dette var hans mest imponerende som Manchester United-manager. Akkurat som ved forrige Paris-tur, så var det med hjelp fra videodommeren og et sent Marcus Rashford-vinnermål. I motsetning til for 19 måneder siden var ikke dette en tilfeldighet.
Solskjær kom best ut av duellen med Thomas Tuchel med det viktige innbyttet av Paul Pogba som skapte en endring i momentum, og franskmannen la opp til Rashfords mål.
Rashford hadde kastet bort to brukbare kontringsmuligheter, men scoret på halvsjansen, og sørget for at den irritable Neymars hode sank enda dypere.
Denne kampen, spilt på en uhyggelig tom Parc des Princes, vil ikke bli husket like godt som Solskjærs mest avgjørende kveld som midlertidig manager, og det var ingen Mancunians som Rashford kunne løpe mot. Men United har vist modenhet, og har fått stopp på en bekymringsverdig sesongstart ved å sette oppkomlingene PSG på plass.