Om Ole Gunnar Solskjær overlever dette, så kan han overleve hva som helst. Det blir ikke mer kaotisk, ydmykende, pinlig og skammelig for Manchester United, og det hele skjedde mot Liverpool.
Nok bør være nok, men troen på Solskjær fra klubbens hierarki – den blinde troen på at han er «the one» – har vært såpass at det kan være at han på et eller annet vis snubler videre før det uunngåelige skjer.
Liverpool, Manchester City og Chelsea, de tre som kjemper om ligatittelen, er i en annen liga. United er åtte poeng bak ligaleder Chelsea etter bare ni kamper – det er nesten ett poeng per kamp – og nå er trolig fjerdeplassen det beste de kan håpe på. Kanskje er det godt nok for Glazerne, men de skulle ha sett Solskjærs fjes da han gikk av banen. Han var helt rystet. Han var «lost». Han så ut som en mann som var i ferd med å drukne.
Dette er den type ydmykende resultat og skuffende prestasjoner som gjør at managerne mister jobben. Manchester United var så dårlige, så pinlig dårlige og så manglende i tro og organisasjon at kameratene dvelte ved Ole Gunnar Solskjær ved sluttsignalet.
United har kanskje en stjernespekket stall, og Paul Pogba, Edinson Cavani og Jadon Sancho startet på benken, men Liverpool har en bedre startellever. Det er vanskelig å argumentere for å putte noen United-spillere inn i en kombinert ellever, i alle fall ikke basert på dette. Liverpools helhet var mer enn summen av sine deler fordi de var så velorganisert og trent av Jürgen Klopp. United var det motsatte. Hva er det de gjør på Carrington? De hadde ingen plan her, og ingen ryggrad.
Ydmykelsen var total for Solskjær og United. Liverpool presset briljant, og de var nådeløse på den siste tredjedelen, og rev i stykker Solskjærs kampplan tidlig i kampen, og noen United-fans var på vei mot utgangen da Salah la på til 3-0 i det 38. minutt.
Spørsmålet på alles lepper var om Solskjær kunne overleve dette. United har havnet åtte poeng bak ligaleder Chelsea, og håpet om en titteljakt har blitt revet i fillebiter allerede før klokkene stilles tilbake.
Det var ikke akkurat slik at dette resultatet kom ut av ingenting, siden United har sluppet unna med det ved en rekke anledninger denne sesongen. Om det ikke var for David de Gea-redninger borte mot Southampton, Wolves og West Ham, så ville laget hatt en håndfull poeng mindre. Dette var dagen hvor alt falt sammen, og etter det som var Uniteds største hjemmetap mot Liverpool, så vil styrets tillit til Solskjær bli testet som aldri før.
I så fall er det vanskelig å se for seg et annet utfall enn at Ole Gunnar Solskjær ville mistet jobben – bortsett fra at dette er Manchester United.
Annonse
Dette er Manchester United.
De lå under 0-4 til pause mot sin største rival, tapte til slutt 0-5, men på en måte som føltes mer som 0-9. De var heldige med at det ikke ble mye verre, men det sier jo også sitt.
Dette var sannsynligvis Uniteds mest patetiske tap i hele Premier League-æraen. Det gjenstår å se om det fører til at Solskjær mister jobben sin.
Liverpool var lysår foran United i alle aspektene av spillet. Ledelse. Coaching. Organisasjon. Taktikk.
Avstanden er enorm. Liverpool kommer til å være helt der oppe i tittelkampen sammen med Chelsea og Manchester City, mens United bare må håpe at de klarer å bli topp fire.
Og bør det egentlig være slik? Bør avstanden være så stor som den så ut til å være på Old Trafford?
Uniteds lag er fullt av talentfulle spillere, noe det bør være siden Solskjær har brukt 400 millioner pund, men ser de ut til å være noe nærmere Liverpool? Ikke basert på dette.
I sin tredje fulle sesong er Solskjær nå under mer press enn noen gang. United-hierarkiet har vært tydelige i sin støtte, men etter de rystende 90 minuttene mot Liverpool, ville det vært en så stor overraskelse om tankegangen endret seg?
Annonse
Å sparke Solskjær er selvsagt lett gjort, men å finne en kvalitetserstatter er ikke det.
Nå er det bare høflighet eller selvbedrag som kan forklare at Ole Gunnar Solskjær fortsatt sitter som manager for Manchester United.
Høflighet, fordi Solskjær er en fin fyr, populær blant spillerne sine, ansatte i klubben og United-supportere. Å fortelle Solskjær at han ikke lenger hører hjemme på Old Trafford, er United-ekvivalenten av å skyte Bambi.
Eller selvbedrag, fordi selv med alt bevismaterialet som er foran øynene våre, så er det de som fortsatt innbiller seg at Solskjær innehar evnene og tankene som skal til for å få United tilbake på toppen i engelsk og europeisk fotball.
Realiteten er heller denne: i to-og-et-halvt år gjorde Solskjær en god, men ikke spektakulær, jobb som United-manager. Han fikk United tilbake i Champions League, forbedret trinnvis klubbens ligaposisjon for hvert år, og har stort sett fått tilbake båndet mellom United-stallen og fanbasen etter de traumatiske siste månedene under José Mourinho på Old Trafford.
Men nå gjør han ikke lenger en god jobb. Det gjør ikke Solskjær til en tulling, eller en mann som fortjener å gjøres narr av. Det gjør ham bare til en brukbar trener som gjorde United mye bedre enn det de var, men så sluttet med å gjøre det.
Og når en ansatt slutter å prestere godt, og det er få indikasjoner på at det kommer til å bli bedre, så er det i alles interesse at en endring blir gjort.
Søndagens 0-5-tap mot Liverpool bør være dødsstøtet for Solskjærs regjeringstid. Graden av hvor ydmyket United ble var tydelig gjennom resultatet, men det kan ikke argumenteres med at denne forestillingen var et engangstilfelle.
Da José Mourinhos United tapte 3-1 på Anfield i desember 2018, så ble den tidligere Chelsea-manageren sparket i løpet av 48 timer. Det var en dårlig dag på Anfield, men dette var mye, mye verre for United.
Om Solskjær overlever dette og styrer neste United-kamp, så vil det være fordi at United ikke klarer å finne en passende arvtaker heller enn på grunn av hans evne til å utføre jobben.
Annonse
United har tapt fem av de siste ni kampene i alle turneringer, og bare tatt ett poeng av 12 mulige i Premier League. De har vunnet tre ganger i løpet av den rekka – en 2-1-seier borte mot West Ham etter en straffebom på overtid av hjemmelaget, en 2-1-seier mot Villarreal med et Cristiano Ronaldo-mål fem minutter inn i overtiden, og onsdagens 3-2-seier mot Atalanta, hvor United lå under med to mål til pause etter en katastrofal start på kampen.
Når United vinner, så ser de bare ut til å gjøre det på kaotisk vis, og det er det på samme måten når de taper.
Manchester United trenger en ny manager, men Ole Gunnar Solskjær kan ikke være den eneste som må gå.
Tap mot Liverpool har vært avgjørende for tidligere Manchester United-managere, og dette var Ole Gunnar Solskjærs nadir. United har ingen identitet, ikke peiling og ingen mulighet under hans ledelse.
Dette luktet litt som 0-3-kollapsen hjemme mot Liverpool under David Moyes i 2014, bare at det var verre.
Noen United-supportere begynte å bue på 0-2. Tusenvis forlot setene sine etter det tredje målet, og mange av dem kom ikke tilbake. De gikk glipp av et fjerde mål, og det var fortsatt en omgang igjen.
Det var ingen vei tilbake, og det kan det ikke være for United-manageren heller.