Det er nok ingen som vil bli overrasket over at det i avisrunden denne gangen ikke er så veldig mye positivt lesestoff.
Enkeltspillere får gjennomgå, laget som helhet får gjennomgå og også Solskjær-prosjektet får kritikk.
1-6 er et forferdelig resultat, og det er nok for de fleste av oss bare en fattig trøst at Liverpool gikk på et like stygt tap, og at de dermed måtte dele avisforsider og avisbaksider med oss.
Jeg kan ikke huske en svakere opptreden fra et Manchester United-stopperpar enn det Eric Bailly og Harry Maguire viste i går.
Dette er to fysiske spillere som er komfortable med ballen. Så hvorfor var de helt ute av stand til å ta kontroll over noe i denne kampen? Ja, Harry Kane og Heung-min Son er to av de beste angriperne i Premier League, men Uniteds forsvarsspillere løftet seg ikke til utfordringen på noen som helst slags måte.
Til og med før det latterlige røde kortet for Anthony Martial var de for dårlige. Maguires svake heading førte til Tanguy Ndombeles mål, og så ga de rom til Harry Kane til å ta et raskt frispark til Son slik at det ble 2-1.
Maguire skulle være Uniteds svar på Virgil van Dijk, en transformativ spiller som kunne gi resten av laget et solid defensivt grunnlag.
Han har hatt en vanskelig sommer, men han ser mer og mer ut som om han er en del av problemet.
EN DEL AV PROBLEMET: Den tidligere irske landslagsspilleren Tony Cascarino var ikke imponert av det Harry Maguire og Eric Bailly viste i søndagens kamp.
Latterlig, sørgelig og bekymringsfullt: tre ord som beskriver en skikkelig skrekkforestilling fra Manchester United, som basert på dette ville slitt med å gi kamp mot et amatørlag.
Dette var første gangen siden november 1957 – også det mot Tottenham – at de slapp inn fire mål i førsteomgangen, og da Harry Kane scoret et sent straffespark, så hadde United tangert klubbens rekordtap i Premier League, etter at en også tapte 1-6 her på Old Trafford mot Manchester City i 2011.
Annonse
Ethvert lag kan ha en dag hvor ting ikke fungerer, og mens Spurs fortjener ros for å nådeløst straffe vertene, så er det virkelige spørsmålet hvor Ole Gunnar Solskjærs lag går herfra.
Manageren har landslagspausen til å fordøye dette, men selv om Portos Alex Telles og Edinson Cavani er nære ved å komme, så virker ikke akkurat en venstreback og en 33 år gammel spiss som svaret.
VIRKER IKKE SOM SVARET PÅ PROBLEMENE: Alex Telles og Edinson Cavani.
Ole Gunnar Solskjær krysset Rubicon som Manchester United-manager på søndag. Dagen han ble ydmyket av forgjenger José Mourinho i et 1-6-tap mot Tottenham på Old Trafford kan vise seg å bli øyeblikket som fikk i gang søket etter en etterfølger.
Mauricio Pochettino, som Mourinho erstattet i Spurs sist november, er fortsatt tilgjengelig, og hans skygge kommer til å bli stadig mer truende over Solskjær. Etter et så brutalt tap ville det ikke vært noen overraskelse om argentineren fikk en oppringing av Ed Woodward i løpet av landslagspausen.
FORTSATT TILGJENGELIG: Mauricio Pochettino.
Hvis det viser seg å bli slik, så har ikke Solskjær noen grunn til å klage. Det er ikke noe sted å gjemme seg nå, uavhengig av hva slags kort han har fått utdelt av sjefene sine i overgangsmarkedet i det pågående overgangsvinduet, som stenger ved midnatt mandag.
Faktum er: hvis Solskjær ender opp med å miste jobben sin, så må han akseptere like mye av skylda som noen andre, selv om han utvilsomt har blitt sviktet av klubben i løpet av overgangsvinduet.
Da United og Spurs møtte hverandre i denne kampen sist desember, så ble kampen overskygget av Pochettino-spøkelset. Nesten et år etterpå, så er han fortsatt arbeidsledig, men han kommer ikke til å være tilgjengelig for alltid. Da kameraene fant Woodward mot slutten av denne siste ydmykelsen, så ble han sett tekstende på telefonen sin.
Annonse
Om han ikke la planer for en forandring i managerkontoret, så vil det være stadig flere som kommer til å synes at han burde gjort det.
ED WOODWARD: Han bør kanskje vurdere Pochettino, mener Mark Ogden.
At Manchester United tapte 1-6 på Old Trafford føltes som et nytt bunnpunkt for en klubb som fortsatt aldri seriøst har kjempet om tittelen siden Sir Alex Fergusons avgang for sju år siden. Basert på dette, så kommer United til å vente mye lenger.
Vi har jo selvsagt sett Manchester United tape 1-6 på Old Trafford under Ferguson-æraen, men det 2011-tapet mot Manchester City var veldig annerledes – tre baklengsmål på overtid, etter at United hadde kastet menn fremover i et desperat forsøk på å få til et typisk usannsynlig comeback. Målprotokollen sa 1-6, men det United leverte var kanskje mer 1-3.
Gårsdagens 1-6-tap mot Tottenham føltes mye dystrere.
TUNG DAG PÅ JOBBEN: Ole Gunnar Solskjær.
Det mest bekymringsfulle er at Uniteds katastrofale forsvarsspill faktisk er et nytt problem. Gjennom hele forrige sesong, og i mye av tiden under Louis van Gaal og José Mourinho, var Uniteds defensive statistikk veldig god. Til tider var det takket være David de Gea, men det var helt klart ikke tilfelle sist sesong, da Solskjærs defensive organisering fortjente ros.
Men gårsdagens defensive forestilling var virkelig håpløs. Fra rekken av feilede klareringer som forandret et håpefullt Tottenham-kast til en gigantsjanse til en utligning uten noe bidrag fra Spurs-angriperne, til måten Luke Shaw konstant ble dratt innover slik at venstresiden av forsvaret var fullstendig åpent, så var dette en forsvarsfirer som ikke hang sammen som en helhet i det hele tatt, og de kunne ikke stole på beskyttelse fra de foran seg. Om United ikke er i stand til å forsvare seg dypt i en solid oppstilling, så begynner en å lure på hva eksakt Solskjær tilbyr.
BEKYMRINGSFULLT: Michael Cox mener at søndagens 1-6-tap var verre enn 1-6-tapet mot City i 2011.
På stillingen 4-1 så siktet kringkasterne seg inn på Ed Woodward, som var takknemlig for munnbindet som skjulte flauheten hans over å få juling hjemme igjen. Resultatet gikk umiddelbart inn i rekken av moderne kollapser som da Arsenal ble slått 8-2 på Old Trafford, Brasils 1-7-tap mot Tyskland og Barcelonas 2-8-tap mot Bayern München i august.
Mourinho fikk endelig sin femmålsseier på Old Trafford, og vel så det. Dette var en verre United-forestilling enn 1-6-kapitulasjonen i 2011-derbyet.
