En kan selvsagt spørre seg hva som ville skjedd om Harry Maguire hadde sett Kelechi Iheanacho dukke opp i forbindelse med Leicesters utligning til 1-1 – for alt vi vet kunne jo United surfet inn til en solid 3-0-seier – men alt i alt så er det såpass enkelt som at United definitivt ikke leverte en god kamp mot Leicester, og endte opp med et fortjent tap.
Det reflekteres også i avisene, hvor både enkeltspillere, laget og dermed også manageren må tåle kritikk.
Sesongen hvor Cristiano Ronaldo vant sin første Ballon d’Or, var Jamie Vardys første på seniorlaget til Stocksbridge Park Steels. Han jobbet på en fabrikk, og tjente 30 pund i uka på å spille på nivå sju i engelsk fotball.
Annonse
Det har vært en ydmykende periode for Manchester United, og dette var en pinlig kamp.
Leicester var briljante, og uttrykte alt det Brendan Rodgers har bygd: intelligensen, energien, motet, og de fremstod som et lag i måten de spilte fotball på. United hang igjen ikke sammen, og var en blandingspose av individuelle øyeblikk.
Det var med i kampen frem til de siste åtte minuttene bare på grunn av kvaliteten på angrepsspillere de kan plassere på banen.
Den harde sannheten er at United, som nå har fått sin rekordlange rekke på 29 bortekamper ødelagt, ikke har en spillestil.
De har briljante angrepsspillere – som Mason Greenwood, som ga dem ledelsen med et nydelig mål – men det er ingen tydelig filosofi under Solskjær. Tilnærmingen med ball er fortsatt for enkel, og det som gir grunn til bekymring for United er at det var flere problemer med dette tapet enn det fryktelige forsvarsspillet som ledet til alle Leicesters fire mål.
United kunne ikke stole på at individuell kvalitet skulle redde dem ut av problemene denne gangen. United hadde Cristiano Ronaldo, mens Rodgers hadde en plan. Leicester overveldet United med aggresjonen i press-spillet, med pasningskvaliteten og de raske kombinasjonene i angrepet.
Det var en minneverdig dag for Mason Greenwood og Marcus Rashford på King Power Stadium, og en Harry Maguire og Ole Gunnar Solskjær helst vil glemme. Det oppsummerer hvor Manchester United er for øyeblikket: noe bra og noe dårlig kulminerer i et 2-4-tap mot Leicester, og presset øker på nordmannen.
Greenwood scoret et nydelig mål, og Rashford markerte comebacket sitt fra skade med et mål, men når forsvaret virker fast bestemte på å slippe inn mål ved hver eneste mulighet, så betyr det egentlig ikke noe hva som skjer i den andre enden av banen. Tapet, Uniteds første borte i ligaen siden januar 2020, ville vært enda større om det ikke var for David de Gea.
Det er for sent til at en denne sesongen forsatt kan si at det er tidlig i Solskjær-æraen. Klubben har gjort alt for å gjøre en suksess ut av denne ansettelsen, den fjerde siden Sir Alex Ferguson gikk av scenen. Det har vært øyeblikk for det har sett ut til å være progresjon, men nå i den åttende kampen av den tredje fulle sesongen så har de gamle problemene begynt å virke som nye problemer igjen. Et lag uten identitet som gradvis blir til et lag uten sjel.
United var fortsatt på femteplass etter kampen, og den tidlige ledelsen til Manchester City og Liverpool er ikke umulig å hente inn. Men det har vært typisk for Solskjær-regimet – å akkurat henge med.
Alt annet så ikke ut til å virke. Jadon Sancho så ut til å være langt fra standarden [han bør være på]. Paul Pogba ser ut til å være i feil posisjon. Ronaldo ser ikke ut som spillets største nåværende målscorer. Harry Maguire ville hatt bedre av en ekstra helg med hvile.
Greenwoods mål var et øyeblikk av eksplosiv briljanse. Han traff perfekt, med lissa fra venstrefoten, og sendte den strakt og veldig raskt bort fra Kasper Schmeichel. Det føltes som et vendepunkt, men i etterpåklokskapens navn var det bare et kortvarig øyeblikk hvor United viste frem lagets individuelle kvaliteter.
Det brygger vanligvis til trøbbel i Manchester United når målvakten er sesongens spiller, og David de Gea er soleklar favoritt til å putte Sir Matt Busby-statuen tilbake i premiehylla si.
I de tidligere hjemlige bortekampene denne sesongen, så reddet De Gea poeng for United. Ikke denne gangen. Hans redning av Youri Tielemans skudd var hans fineste hittil denne sesongen, og det var to flere redninger på under et minutt før Caglar Söyüncü slo til. De Gea stirret i vantro på stengene sine, og hadde utvilsomt flashbacks.
Pogba, Ronaldo eller den utålmodige Bruno Fernandes burde blitt byttet ut før Jadon Sancho. Solskjær var, ikke for første gang, rigid med taktikken sin, byttene var spillere som erstattet andre spillere i samme posisjon uten noen betydelig effekt på Uniteds spill utenom Rashfords utligning, og den gikk tapt da United sluttet med forsvarsspill og lot Leicester raskt ta tilbake ledelsen, før Patson Daka sikret seieren fra enda et hjørnespark.
