– Bortekampen på Anfield vil avgjøre om United er tittelkandidater

Her har vi samlet noe av det engelske United-journalister skriver etter 2-2 og ett poeng i toppkampen mot Leicester.

Jonathan Wilson, The Telegraph

På en måte var dette den ideelle lunsjkampen på Boxing Day. Den var engasjerende nok, uten på noe tidspunkt å være krevende å følge med på. Skulle du ha duppet av et kvarter, ville du ikke gått glipp av noe altfor viktig. Den svarte i alle fall ikke på noen spørsmål. Vi vet fortsatt ikke hvor gode Leicester eller Manchester United er, eller om de på noen som helst måte er i stand til fortsette å være tittelkandidater.

Begge lag har vært best borte og begge lag liker å kontre. United hadde havnet bak i alle sine seks bortekamper, men vunnet alle – denne gangen tok de ledelsen to ganger, men endte opp med uavgjort.

Foruten briljans i kontringsspillet, har det definerende kjennetegnet til United denne sesongen vært avhengigheten av Bruno Fernandes’ kreativitet.

At Fernandes har vært direkte involvert i mer enn halvparten av Uniteds 60 mål siden han kom i januar, er en statistikk med to sider. På den ene siden er det virkelig imponerende og et tegn på hans høye kvalitet, men på den andre siden viser det hvor avhengige United er av at han spiller bra.

I en alder av 33, har Edinson Cavani holdt seg skarp og i form, men hans største styrke er intelligensen. Anthony Martial er raskere og passer kontringsstilen til United mer naturlig, men Cavanis bevegelser, og hans evne til å finne rom, gir en trussel på et nivå United ofte mangler.

Og hva betyr alt dette? At United har noen veldig gode spillere, som – hvis de får lov til å spille slik de vil – kan være ekstremt farlige. Men de er avhengige av to eller tre nøkkelspillere, og er utsatte for øyeblikk av uforklarlig slapphet.

Inkonsekvens har vært definerende for de første fire månedene av Premier League-sesongen. Det er flott for intrigen i ligaen, men det betyr også at hvis et lag får til å sette sammen en god rekke, noe Liverpool ser ut til å ha onde hensikter om å gjøre, kan tanken om en spennende tittelkamp fort svinne hen.

James Ducker, The Telegraph

Til og med etter at Bruno Fernandes hadde satt United i vinnerposisjon med elleve minutter igjen å spille i denne absorberende kampen, måtte Ole Gunnar Solskjær ha fryktet at det ville komme et øyeblikk der alle de misbrukte sjansene ville hjemsøke hans lag. Dessverre for Solskjær og United falt sjansen til Jamie Vardy.

Med det ble United nektet en rekordtangerende ellevte strake borteseier i Premier League. Det som kommer til å være mer frustrerende for treneren deres, er at sjansen til å bevege seg bare to poeng unna Liverpool, og sende ut et signal i samme slengen, også røk.

Marcus Rashford må ha følt en spesiell skuffelse etter at Leicester utliknet. Rashfords 50. Premier League-mål ga United ledelsen, men det er de to gylne sjansene han bommet på England-spissen vil huske fra denne kampen.

Det var en tett utkjempet, engasjerende frem-og-tilbake-kamp som var spennende helt mot slutten, selv etter Fernandes’ 2-1-mål. Begge lag kjempet om kontrollen over ballen, begge omstilte fort til angrep, og ingen ga hverandre tid til å puste. Det var øyeblikk av uforsiktighet, blandet med ekte kvalitet, men verken Solskjær eller Rodgers kunne klage på holdningen eller innsatsen til sine spillere.

Solskjær sa at Cavani måtte være fornøyd med å utspille en rolle fra benken for øyeblikket, men hvis han fortsetter med slike innhopp, vil han vise seg som en veldig fin innbytter å ha.

Samuel Luckhurst, Manchester Evening News

Ole Gunnar Solskjær har gjort mer enn nok til å bevise sin legitimitet som United-manager, men det kommer fortsatt glimt av naiviteten som bringer tvilen tilbake til overflaten.

Eric Bailly, som ble kalt tilbake til en Premier League-kamp for første gang siden 4. oktober og Harry Maguire, Solskjærs rekordsignering, så på ball og ikke mann med fem minutter igjen på klokken. Mannen var Jamie Vardy, som var forskjellen mellom en ny borteseier for United og slutten på borteseiersrekken.

Valget av Bailly og valget om å sette Lindelöf på høyrebacken hadde innvirkning på begge Leicesters mål og de «marginene» som Solskjær aldri blir lei av å snakke om.

Knusingen av Leeds kom aldri til å være et realistisk bilde på Uniteds kvalitet og steget opp var for bratt for Daniel James. Han ble huket av i løpet av de ti minuttene etter pause, selv om han fikk skryt av Solskjær for involveringen i Rashfords mål.

United har fortsatt ikke tapt borte fra Old Trafford i Premier League på mer enn elleve måneder, siden Liverpool slo dem på Anfield sist. Den neste bortekampen deres, på Anfield, ser ut til å bli den avgjørende kampen for å vise om United også er tittelkandidater.

Spillerbørs:

De Gea 5, Lindelöf 5 (Tuanzebe 6), Bailly 6, Maguire 6, Shaw 7, McTominay 6, Fred 6, Fernandes 6, James 5 (Pogba 6), Rashford 6, Martial 5 (Cavani 7).

Jonathan Northcroft, The Times

Ole Gunnar Solskjær og Brendan Rodgers er store tilhengere av ideen om at ingen spiller er større enn laget. (…) Derfor er det ironisk at de to trener de to klubbene i Premier League som kanskje står mest i gjeld til sine individuelle forskjellsutgjørere. Hvor ville Manchester United vært uten Bruno Fernandes og Leicester uten Jamie Vardy?

United handler om mer enn én mann, og en annen sto over alle andre når det gjaldt besluttsomhet. Marcus Rashford var besluttsom gjennom hele kampen og scoret sitt 50. Premier League-mål. Edinson Cavani hadde også et nydelig innhopp.

Men de trengte fortsatt Fernandes for å få et tellende resultat.

Med en tvilsom Rashford etter hans skulderskade, kan Fernandes bety mer enn noensinne mot Wolverhampton Wanderers på tirsdag.

Spillerbørs:

De Gea 6, Lindelöf 6 (Tuanzebe 6), Bailly 7, Maguire 6, Shaw 7, McTominay 7, Fernandes 8, Fred 6, James 5 (Pogba 6), Martial 6 (Cavani 7), Rashford 7.

Andy Dunn, The Mirror

Hvis det var et øyeblikk som kunne vinne over de største United-skeptikerne, kom det etter 75 minutter i denne fascinerende kampen.

Det kom da Edinson Cavani entret banen.

Glem at hans avgjørende inngripen ikke garanterte all tre poengene for Ole Gunnar Solskjærs lag. Glem at at hans fine assist til Bruno Fernandes ikke ga tre poeng som ville ført dem innenfor en armlengdes avstand fra Liverpool. Glem at Ole Gunnar Solskjær og United vil se tilbake på Jamie Vardys utlikning som en skuffelse. Til og med i en uavgjort kamp, var dette bevis på United er veldig, veldig seriøse spillere i toppen av Premier League.

Det er så enkelt som at når en fotballspiller av Cavanis høye klasse må vente til siste kvarteret av kampen, bør stallen være ansett som en som kan vinne tittelen, ikke bare kjempe om den.

Cavani må være den beste innbytteren i Premier League, med mindre det er Paul Pogba. Akkurat hvordan Pogba ikke kom foran Daniel James er et lite mysterie.

Solskjær gjør iblant noen bisarre avgjørelser. Dette var én av dem, sammen med å sette Victor Lindelöf på høyreback. Kanskje hans utallige muligheter forvirrer ham i blant.