Les hva engelske aviser og journalister skriver etter 2-0-seieren mot Leeds.
The Times, Henry Winter:
Manchester United måtte takle en storm, David de Gea gjør en rekke redninger, før Erik ten Hags bytter endret kampen. Han har gode spillere å ta inn, men nederlenderen er så erfaren og effektiv på kampledelse. (…)
Dette kom aldri til å bli en enkel sportslig utfordring for gjestene. I 80 minutter var det en test for deres karakter og trommehinner. (…)
Annonse
Men så dukket Rashford opp. Sabitzer sendte en nydelig cross-ball fra høyre til venstre til Shaw, som var for sterk for Summerville. Shaw leverte det perfekte innlegget til Rashford, som hadde lurt seg mellom Wöber og Firpo og headet forbi Meslier.
Mange Leeds-fans begynte å gå mot utgangene og den strømmen økte da de falt ytterligere bak fem minutter senere ved Garnacho.
Dette var en kamp som hadde nesten alt man kunne forvente av en heftig, aggressiv kamp mellom to bitre gamle rivaler i desperat jakt på poeng, på forskjellige ender av tabellen. (…)
Rashfords produktivitet foran mål, en konstant trussel i åpent spill. I en alder av 25, finnes det ikke noe større kompliment man kan gi ham enn dette – Rashford har gjort det fantastiske til en rutine.
Annonse
Det finnes ikke en mer konsekvent matchvinner – eller skarpere – i Europa for øyeblikket.
Dette er den spilleren vi trodde Rashford kunne bli da han var tenåring, den rå, friske unge mannen som spilte med en slik lykke og frihet at han var et friskt pust. (…)
MÅL PÅ MÅL: Marcus Rashford stopper ikke å score.
Rashford er strålende, men det er rettferdig å si at Manchester United ikke vil være det hvis de mister ham til skade eller noe langt mer smertefullt permanent.
De står i fare for å bli altfor avhengige av en spiller som ennå ikke har forpliktet sin langsiktige fremtid til dem.
Det var nok et glimt av lagånden Erik ten Hag så hardt har prøvd å bygge i United og det kollektive brorskapet var sårt tiltrengt i West Yorkshire (…).
På banen måtte United ri av en storm. De ble nedkjempet i de tidlige stadiene (…), men de prøvde også å ta tak med en ny tilnærming, med oppbyggingen i en 3-2-2-3-formasjon. Men det ga like mye hodepine som det ga noe positivt, og de overlevde så vidt åpningshalvtimen. (…)
Det var tydelig at United manglet deres to beste linjebrytende pasningsspillere. Casemiro var suspendert, men avgjørelsen om å benke Lisandro Martinez hjalp ikke. (…) Den søramerikanske duoen er blant de beste pasningsspillerne i klubben og de er vitale for Uniteds oppbyggingsspill.
Angrepsspillerne vil motta hyllesten, men for kvaliteten til Uniteds tilnærmingsspill, er det åpenbart at minst én av Martinez og Casemiro må spille.
De hadde bygget en lydvegg på Elland Road og volumet hadde knapt senket seg, hvert minutt full av raseri, avsky, brøl og hån.
Det var godkjennelsesbrøl de gangene taklinger kom flyvende inn og hån når en Manchester United-spiller var skadet. Lydnivået og intensiteten var nådeløs.
Annonse
For Erik ten Hag og hans lag var dette fotball som en test av karakter. Dette var en prøvelse av fiendtlighet.
Så, ti minutter før slutt, opphørte lyden, raseriet og håpet. Ballen hang i lufta fra Luke Shaws glimrende innlegg fra venstre, og hjemmefansen så en umarkert Marcus Rashford stige til værs.
Plutselig var det stille. Tiden stoppet. Rashford sendte ballen presist forbi Illan Meslier i Leeds-målet.
