Paul Pogba spilte ikke bare mot Fulham her, han spilte også mot forholdene. Det var det som gjorde vinnermålet hans, en avslutning så strålende at den fortjente å være et mål som sendte United tilbake helt øverst i Premier League.
Annonse
Pogba leste de vanskelige forholdene ved Themsens bredder med all ekspertisen en erfaren Boat Race-styrmann, ved å nøyaktig vurdere den vriene vinden og regnet, og å kontrollere uanstrengt en ball som kom ned i stor fart gjennom det virvlende duskregnet. Det var en berøring som snudde kampen.
Stillingen var før dette 1-1, klokka viste 67 minutter, og United slet med å finne en vei gjennom Fulhams forsvar på Craven Cottage. Det var behov for noe spesielt.
Situasjonen var en test av Pogbas temperament i tillegg til ballberøringen hans. Han hadde feilet i førsteomgang da Ademola Lookman unnslapp ham i forbindelse med Fulhams tidlige mål, og han hadde fått gult kort for en dum takling på Ola Aina.
Han kunne begynt å sutre, og kreve mer fra andre, men i stedet tok Pogba ansvar. Dette var Pogba-versjonen av typen Didier Deschamps og VM, heller enn Pogba-versjonen fra Mino Raiola og alle lydene rundt. Franskmannen leverte for laget sitt da de trengte det mest, noe som passer spesielt med at Bruno Fernandes har en liten nedtur fra sine stratosfæriske høye standarder.
IMPONERTE: United fikk Frankrike-utgaven av Paul Pogba, skriver Henry Winter.
Igjen havnet Manchester United under, igjen fant de en måte å vinne på, og igjen er de tilbake på toppen av Premier League.
Det er ikke bare United som ser ut til å være tilbake, men også Paul Pogba. «Pog-back», faktisk, for å låne den cheesy markedsføringsfrasen som ble brukt da han signerte for det som den gang var en verdensrekordsum i 2016. Nå er det ikke nødvendig med unødvendig «hype». To ganger på en uke har Pogba scoret nydelige mål slik at United har vunnet vanskelige bortekamper.
Dette var hele tiden noe som så ut som en tøffere test for gjestene enn hva tabellen kanskje tilsa. Med tett januarregn som pøste inn over skjelettet av den nye tribunen, så ble United tvunget til å grave dypt mot velorganiserte motstandere.
Ole Gunnar Solskjær hadde sendt ut et lag som så ut til å være klare til å spille, med nesten en full stall å velge fra, og mangelen på skader har vært en del av dette lagets midten-av-sesongen-bølge.
Solskjær snakket mye om behovet for ekstrem fysisk kondisjonering [altså: å få spillerne i form] i sin første sesong, og alle disse faste United-spillerne ser ut til å være i en voldsom kampform.
HAR GJORT SOM HAN LOVTE: Ole Gunnar Solskjær og hans team har gjort dette United-laget mer fysisk robuste.
Sir Alex Ferguson pleide ofte å si at Manchester United liker å gjøre ting på den vanskelige måten, men denne United-utgaven tar nok det mer bokstavelig enn selv Ole Gunnar Solskjær liker.
United har ikke alltid kommet tilbake fra en dårlig start som dette, og har tapt de to kampene de har havnet under i på Old Trafford, og de overlevde også noen dramatiske øyeblikk mot slutten her.
United forblir det eneste laget som står uten tap på bortebane, og har nå tangert klubbrekorden på 17 Premier League-bortekamper uten tap, en rekord som opprinnelig ble satt av Fergusons trippelvinnende 1999-lag. Ingen kan klage på Uniteds evne til å stå imot og å slå tilbake, men i det som nok blir en jevn tittelkamp – United var det tredje laget som toppet tabellen bare på onsdag, etter Leicester City og Manchester City – så kan de nok ikke fortsette å sette seg under denne typen press, og likevel opprettholde en titteljakt til det blir vår.
Annonse
Selv om han spilte foran Uniteds forsvar, så hadde Pogba 56 pasninger på motstanderens banehalvdel, mer enn noen andre spillere på banen, og utgjorde forskjellen for andre uke på rad etter vinnermålet hans mot Burnley. Pogbas form for øyeblikket gjør den kreative byrden litt mindre for Fernandes, men intetsigende forestillinger fra Anthony Martial og Mason Greenwood understreket hvor viktig den portugisiske playmakeren er for at United skal opprettholde den imponerende formen.
Det har sjeldent vært grunn til å trekke paralleller mellom Paul Pogba og en annen United-midtbanespiller med et seks-tall i draktnummeret sitt, men Pogbas venstrebeinsskudd kunne ligne litt på Roy Keanes tekniske vidunder mot Portsmouth i 2003. Den var bare toppen på kransekaka i en 3-0-seier, mens denne var mer betydningsfull.
Pogba slo Anfield-gressmatta i sinne etter at han traff Alisson på søndag, og betydningen av muligheten gikk ikke en misfornøyd Roy Keane hus forbi i TV-studioet. Keane vil ha satt pris på Pogbas prestasjonsnivå mot Fulham, en mesterklasse i kontrollert dominanse gjennomført mens han hadde et gult kort i mer enn 80 minutter.
Pogba er et lunefullt talent, som får vanskelige oppgaver til å se enkle ut, og de enklere oppgavene til å se vanskelig ut. Donny van de Beeks fortsatte fravær fra startelleveren har ikke noe å si når Pogba spiller slik som dette, uavhengig av hvor han ønsker å flytte innen neste sesong. En usannsynlig ligatittel ville sørget for en veldig hyggelig skilsmisse.
