Det vil ta mer enn en seier borte mot Everton for å bevise Ole Gunnar Solskjærs påstand før kamp om at han fortsatt er riktig mann til å gjenopplive Manchester United, men enn så lenge vil det stoppe blødningen.
Annonse
Solskjær, under press etter tap mot Arsenal og Istanbul Basaksehir denne uka, klarte å få til en velfortjent 3-1-seier på Goodison Park som i det minste kjøper ham mer tid til å underbygge ord med resultater.
For de mer pessimistiske United-supporterne vil dette være ytterligere bevis på en nå familiær syklus, med gode kamper fulgt opp av dårlige kamper og så tilbake igjen. Om ikke annet har Solskjær utviklet en utrolig evne til å få resultater når han trenger det som mest. Denne takket være Bruno Fernandes, som scoret to ganger i førsteomgangen etter at Bernard hadde sendt Everton i føringen i sin første Premier League-start.
(…)
Uansett om United-fans ønsker Solskjær inn eller ut, så er det liten grunn til å debattere om spillerne fortsatt står bak ham.
(…)
Det er vanskelig å si om dette vil trigge den type seiersrekke Solskjær har satt sammen før, eller om han ender med å måtte svare på flere spørsmål om jobben sin på denne tida neste måned. Om ikke annet kan Ed Woodward, som så kampen fra rett over benkene, puste litt lettere de neste to ukene, vel vitende om at hans neste store avgjørelse kan vente en stund, og Mauricio Pochettino trenger ikke å sitte helt inntil telefonen mer. Kanskje vil etter hvert dette resultatet vise seg å være kampen som markerte en start på slutten på rop om Ole out. Eller kanskje ikke.
Etter en uke med økende press, og mer og mer usikkerhet om Solskjærs fremtid på hver sin side av et pinlig tap borte mot Istanbul Basaksehir, så hadde både han og United all grunn til å være strålende fornøyd med en 3-1-seier på Goodison Park.
Det er bare fjerde gang de har returnert fra den blå halvdelen av Merseyside med maksimalt antall poeng siden 2008. De har tapt borte mot Everton fem ganger i samme period, med et betydelig mer positivt bakteppe enn det som var rundt lørdagens kamp.
Mellom landslagsperiodene har United plukket sju poeng i ligaen fra fire tøffe kamper, pluss to seiere av tre mulige i en veldig vanskelig Champions League-gruppe. Om en hadde fått tilbud om det etter 1-6-skrekkforestillingen mot Tottenham 4. oktober, så er det naturlig å anta at en ville tatt imot det.
Likevel er det ingenting ved en periode hvor United har sikret to strålende borteseiere i ligaen, men plukket opp bare ett av seks poeng på hjemmebane – og slått to av fjorårets Champions League-semifinalister, mens en også tapte mot et lag som aldri tidligere hadde vunnet en kamp i turneringen, som vil overbevise noen om at Solskjær plutselig har funnet den riktige blandingen for å gjøre klubben om til en virkelig stormakt igjen.
Det er mange feil med Solskjærs United, men en ting både manageren og spillerne ser ut til å ha mer enn nok av er karakterstyrke.
Det kan diskuteres om nordmannens jobb stod på spill mot Everton. Klubbkilder sier at den ikke var det, men et stort tap ville skapt enormt press på dem til å gjøre en endring.
KARAKTERSTYRKE: United vant etter en periode med økende press.
Kynikere vil si at dette bare var «Solskjær-syklusen», en god seier etter en dårlig rekke, noe som nå vil sette i gang en brukbar rekke etterfulgt av en ny nedtur/nedgangsperiode. Vi får se, men Solskjær har heldigvis aldri lyttet mye til tvil om ham. Han forlot Goodison Park som en smilende overlevende igjen.
Da Solskjær og stallen hans landet i England igjen klokka 04.00 på torsdag morgen, etter den haltende fiaskoforestillingen i Istanbul mot Basaksehir, så virket det kanskje usannsynlig med en så hardtarbeidende, samlet og smidig prestasjon. Men slik ble det, og de våknet til live igjen, og ga Everton deres første hjemmetap for sesongen, selv om Everton spilte godt og hadde James Rodríguez tilbake.
PRESTERTE UVENTET GODT: Manchester United mot Everton.
#mufc players certainly playing for Solskjaer. Big result for Solskjaer and good display too. Looked more solid, fewer mistakes, more urgency. Good performances from Bruno Fernandes, Fred, McTominay and Maguire. Need consistency now #EVEMUN
Om det var noen som skulle symbolisere Manchester Uniteds resiliens, så måtte det være Bruno Fernandes. Seamus Coleman kom som en dampveivals inn i ham i det 41. minutt, og 40 sekunder etterpå, fremdeles sår etter det, så klarte ikke Fernandes å kontrollere en pasning fra Luke Shaw, bare for så å dytte Allan unna ballen før han utførte en tøff takling på Coleman før han raste mot dommeren og linjemannen.
Fernandes form har dalt, men han er fortsatt Uniteds talisman, og alle tre seire i Premier League denne sesongen har blitt sikret av Fernandes-vinnermål. Fernandes hadde allerede snudd kampen på hodet med to mål innen han lot en såret Coleman ligge igjen på sidelinjen etter seg.
Solskjær var ikke vitne til en kapitulasjon av typen en hadde på 1. påskedag på Merseyside i fjor, selv om dette var mer gjenoppretting enn en gjenoppliving. Manchester United-manageren unngikk skammen med å matche Fergusons fire tap av sju mulige i starten av 1989/90-ligasesongen, men United er fortsatt dypt inne på nedre halvdel av tabellen med minus i målforskjellen.
