To tanker dukket opp i hodet mens jeg så Bruno Fernandes rive Club Brugge fra hverandre sist kveld. For det første: Europa League er ikke verdig en mann av Fernandes’ talenter. Han bør spille mot Europas elite. For det andre, og mer påfallende: hvor mye mindre smertefull ville Manchester Uniteds sesong ha vært hvis de hadde kjøpt den portugisiske maestroen sist sommer?
Fernandes skrudde på sjarmen igjen og hjalp United inn i åttendedelsfinalen av Europa League med en komfortabel seier over Club Brugges ti menn.
Annonse
Fernandes har vært i klubben i litt over fire uker, men det er allerede tydelig at hvis hans status fortsetter å stige i samme tempo, så vil hans navn bli sunget på Old Trafford i mange år fremover.
Det positive: En mektig imponerende forestilling i førsteomgangen sørget for en 3-0-ledelse til United i pausen – klubbens største ledelse til pause under Ole Gunnar Solskjær – og det kunne ha vært mer. De nådeløse vertene presset på glimrende vis sine motstandere dypt inn på sitt eget territorium, og de leverte noen strålende avslutninger fremfor mål slik at de ydmyket de ti gjestene.
Det negative: De røde djevelene kunne havnet under i førsteomgangen hvis Mats Rits hadde beholdt roen bedre, men Solskjærs største bekymring vil sannsynligvis være tilstanden til den formsterke spissen Anthony Martial, som hadde haltet ut av trening.
Manageren – 7: Åpenbart med det tøffe marsprogrammet i tankene, så gjorde Solskjær fem endringer på laget som knuste Watford, men resultatet var mye det samme siden laget leverte en briljant forestilling, og de avanserte enkelt.
TOMMEL OPP: Ole Gunnar Solskjær kunne kose seg torsdag kveld.
Enda en glitrende Bruno Fernandes-forestilling sendte Manchester United inn i åttendedelsfinalen av Europa League, og basert på dette er de en seriøs kandidat til å vinne Europa League-troféet for andre gang på tre år.
Fernandes’ visjon gir United en ny dimensjon, og løfter lagkameratene hans. Playmakeren scoret sitt andre straffespark på to kamper, og selv om skeptikere kanskje vil si at dette «bare» var Club Brugge, så har United slitt mot lignende motstand under Ole Gunnar Solskjær tidligere. Dette var en forestilling som smadret det belgiske laget, og gjorde at United nå har gått ubeseiret i sju kamper, en rekke som inkluderer seks kamper hvor vi har holdt nullen.
De første 45 minuttene gjorde at fraværet av Martial og Rashford var betydningsløst, til tross for at duoen hadde scoret 34 av Uniteds 65 mål før denne kampen.
1-0: Bruno Fernandes scoret sikkert på straffespark igjen.
[Scott McTominay] bringer ungdommelighet, energi og engasjement til Uniteds midtbane, og det er ingen tvil om at de har savnet alt det mens han var ute med skade.
23-åringen startet sin første kamp siden han skadet kneet i seieren mot Newcastle på Boxing Day, og han markerte det med et fint mål som ga United en 3-0-ledelse mot Brugge.
Paul Pogba nærmer seg en retur, og United vil være fulltallige på midtbanen når franskmannen er tilbake. Men McTominay har ingen grunn til å frykte for plassen sin – hans fremtid på Old Trafford er sikret.
ENGASJEMENT OG ENERGI: Scott McTominay jubler etter 3-0-målet mot Club Brugge.
Bruno Fernandes får Manchester United til å glemme Paul Pogba.
Paul Scholes ga tommel opp til Manchester United-supporterne fra sitt utkikkspunkt, og han vil også ha hatt den reaksjonen til Bruno Fernandes. Fernandes, som allerede har blitt sammenlignet med Scholes av manageren sin, er i lignende betydningsfull form for United, og har allerede hatt en voldsom effekt.
Det er nå to mål og fire skapt i Fernandes’ siste tre starter. Enda mer merkbart var det at han igjen dirigerte United-orkesteret i det som var Uniteds beste fotball denne sesongen, han kombinerte godt med Juan Mata bak en imponerende Odion Ighalo i hans første kamp fra start.
Brugge-fansen ga til slutt lyd fra seg ved å være gjennom både «Liverpool, Liverpool, Liverpool» og «You’ll never walk alone». Svaret de fikk [fra United-fansen] var «You’ve only come to see United». Og da spesielt Fernandes.
