Manchester United fikk som fortjent. De spilte på seg press, Brighton utliknet på overtid og alle hørte sluttsignalet.
Men kampen var ikke ferdig. Harry Maguire var overbevist om at headingen hans hadde blitt handset av Neal Maupay, og den ferdigspilte kampen måtte startes igjen.
Annonse
Med ett spark igjen på ballen mellom uavgjort og seier, kjærtegnet Bruno Fernandes ballen opp i krysset.
Fernandes sett utslitt ut de siste månedene, og får ikke mye hvile hjemme med en nyfødt sønn å passe på. Portugiseren har vært en spiller som har levert i øyeblikk siden sist gang United vant overbevisende, mot Aston Villa 9. juli. Dette fortsatte på Amex Stadium, der han kompenserte for å gi Brighton straffe ved å skape to United-mål før han avgjorde kampen.
Fernandes er vanligvis forskjellen.
Rashford hadde før målet operert med tempoet man ser i treningskamper, og formen hans er fortsatt tvilsom, til tross for to mål i hans siste to kamper. Men han er langt unna den eneste United-spilleren var på et så sløvt nivå.
Solskjær returnerte til sin førsteellever, som tjente ham så bra forrige sesong, men dens tilbakekomst denne sesong gir flere spørsmål enn svar. De liknet ikke i det hele tatt det laget som vant overbevisende på samme bane 87 dager tidligere, med samme formasjon og samme spillere.
Wan-Bissaka virket igjen å se på motstanderens tredjedel som et minefelt. Lamptey, tidligere Chelsea-spiller, kostet Brighton tre millioner pund, og er en bedre angriper enn 50-millionersmannen Aaron Wan-Bissaka med god margin.
Man begynner å lure på hvem i overgangsavdelingen som satte sammen den berømte listen på 804 høyrebacker, før de endte på det åpenbare valget.
David de Gea 6, Aaron Wan-Bissaka 3, Victor Lindelöf 5, Harry Maguire 7, Luke Shaw 6, Nemanja Matic 6, Paul Pogba 4 (Fred 6), Bruno Fernandes 8, Mason Greenwood 5 (Bailly 5), Anthony Martial 5, Marcus Rashford 7.
Luke Edwards, The Telegraph
Da Ole Gunnar Solskjær uttalte at han ikke ser behovet for nye forsvarsspillere i Manchester United, var det like betryggende som en fargeblind lokomotivfører som insisterer på han alltid ser forskjell på rødt og grønt lys. Akkurat hva Solskjær er ment å svare på et så direkte spørsmål er en annen sak.
Han virker motvillig til å gå til offentlig kamp mot dem over ham i systemet for å få dem til å bruke penger. Hvorvidt han presser hardere på bak kulissene er ikke kjent, men det har kommet antydninger om at United-manageren ikke har fått en ny midtstopper fordi pengene er satt til side for å signere Jadon Sancho.
Fronttrioen med Anthony Martial, Mason Greenwood og Marcus Rashford, med Bruno Fernandes bak dem, vil holde dem inne i kamper.
Men de ser ikke ut som et lag som vil vinne mye 1-0 eller 2-0. Mestere tenderer til å holde flest nuller på vei til store trofeer. Andreplasser gjør ikke det.
Det var en viktig seier for United, etter tapet i serieåpningen, men det var ikke en prestasjon som inspirerer til selvtillit eller Solskjærs blinde tillit til forsvarsspillerne sine. At han valgte Victor Lindelöf som Maguires partner sier mer enn ordene som kom ut av munnen hans.
I sitt hode spiller Solskjær med den beste forsvarslinja mot Brighton, og de var fortsatt heldige som bare slapp inn to. Flaks er blant fotballens viktigste og minst forutsigbare variabler, men det varer aldri en hel sesong.
Brighton fortjente mer. United-manager Ole Gunnar Solskjær erkjente det, og det var skrevet over ansiktet hans da han midtveis gjennom førsteomgang flyttet seg seks-syv rader bak fra sidelinjen. Han trengte litt distanse, og kom bare tilbake da kontringene hadde begynt å flyte begge veier.
Listen over sjanser er en god gjenspeiling av den kontrollen Brighton hadde.
Det var ikke bare enveistrafikk, med Bruno Fernandes som fant farlige rom. Et Fernandes-innlegg gjorde det vanskelig for Mat Ryan og Anthony Martial var nære å gjøre den nødvendige involveringen.
Rashfords mål var en fantastisk eksempel på hans ferdigheter.
Spillerbørs:
David de Gea 7, Aaron Wan-Bissaka 5, Victor Lindelöf 6, Harry Maguire 6, Luke Shaw 6, Paul Pogba 6, Nemanja Matic 7, Mason Greenwood 7, Bruno Fernandes 8, Marcus Rashford 8, Anthony Martial 6.
David Hytner, The Guardian
Manchester United sikret sine første poeng denne sesongen etter en seigbeint oppvisning som manglet retning i lange perioder og en avslutning på kampen som best kan beskrives som klin kokos.
Glem «Fergie time». Dette var et steg lenger.
Uniteds ikke-eksisterende oppkjøring har gitt dem en åpenbar mangel på skarphet, og de haltet ut av startblokkene. Det var et lite mirakel at de kom til pause med 1-1.
I oppladningen til kampen måtte Marcus Rashford gjennom en del fæl kritikk på nettet. Beskjeden var at hans arbeid for å hjelpe sultne barn påvirket ham på banen.
En fotballstjerne gjør sitt beste for å sette fokus på sult blant barn, og han får kjeft fordi han ikke scoret mot Crystal Palace.
Mot Brighton svarte han på best mulig måte.
Han kunne minne om George Best etter måten han vente hit og dit før han fyrte av i det 55. minutt.
Han kunne trengt at Anthony Martial også bidrar snart. Han har bare scoret ett mål på de siste åtte kampene, og var stort sett anonym denne gangen. Mason Greenwood ser også ut til å slite etter hans famøse landslagsopphold.
Spillerbørs:
David de Gea 6, Aaron Wan-Bissaka 5, Victor Lindelöf 6, Harry Maguire 6, Luke Shaw 7, Paul Pogba 5, Bruno Fernandes 9, Nemanja Matic 6, Mason Greenwood 5, Anthony Martial 5, Marcus Rashford 8.
Neal Maupay chippet en Panenka-straffe høyt i nettet til David de Gea. Så løp franskmannen mot de tomme tribunene på Amex Stadium, hold opp hendene og latet som at han gråt.
Litt over en time senere, etter klimakset i en frenetisk og gal kamp, sto franskmannen rundt omkring på samme sted, og denne gangen var tårene hans genuine.
Ansiktet hans var et bilde på Brightons skuffelse. De fortjente ikke bare uavgjort, de fortjente å vinne.
Annonse
Ja, United hadde to annullerte mål, men for andre uke på rad ble de utspilt av et lag som mest sannsynlig ender på nedre halvdel av tabellen.
De slapp unna etter et glimt av inspirasjon fra Marcus Rashford og Harry Maguires tilstedeværelse i Brighton-boksen. Mest av alt var de heldige.
Det sier mye om det elendige tapet mot Crystal Palace når en så kaotisk og heldig seier er et steg i riktig retning for Solskjærs lag.
Det var fortsatt mye å være kritisk til etter det de viste på Amex. Forsvaret så fortsatt usikkert forsvar som forsøkte – og feilet – på å holde på en 2-1-ledelse. Midtbanen var fullstappet med kvalitet, men manglet samarbeidet fra forrige sesong, og det er mye kvalitetsforskjell fra elleveren til benken.
Nå kan i alle fall United-sjefen peke på en vilje til å kjempe, besluttsomhet og at angriperne begynner å vise tegn på skarphet.
Rashford var spesielt imponerende, og involvert i mye av deres gode angrepsspill.
David de Gea fortjener også hyllest etter redningen på kloss hold, som nektet Maupay mål, øyeblikk før Solly March sin heading tente galskapen på overtid.