«Det føltes som en viktig scoring også for Solskjær»

Jeg delte fortjent ut ros til både manager, trenerteam og spillere etter Tottenham-kampen.

Vi får ta det litt fra kamp til kamp utover, men det gjør jeg ikke etter Atalanta-kampen.

Jo da, takket være fantastiske Cristiano Ronaldo fikk vi et ok nok resultat, et resultat som fort er nok til at vi spiller i 8. delsfinalen av Champions League i februar og mars.

Portugiseren er blitt omtalt som et problem, og han er det hvis United ikke klarer å sette opp et lag rundt ham.

Han har samtidig så stor spisskompetanse at det bare er manageren og trenerteamet det går tilbake på om de ikke klarer å sette opp et lag som leverer med Ronaldo inne.

Likevel så var dette prestasjonsmessig ikke bra nok, et stort tilbakeskritt, og det er jo det som er problemet. Den variasjonen, at vi aldri vet hva vi får.

Ja, Raphaël Varane ble skadet før pause, United måtte legge om formasjonen midtveis, men vi var ikke det kollektivet som vi var mot Tottenham.

Uten Cavani og Fred fra start kom vi aldri helt oppi i presset, og så begynte vi også med individuelle feil.

David de Gea satte standarden med svakt keeperspill på 1-0. Ja, han var litt dekket, men jo, han kunne absolutt gjort det bedre.

Paul Pogba rotet så to ganger slik at Atalanta også fikk to andre enorme sjanser før pause, og skapte mer frustrasjon enn glede hos meg.

Han ønsket nok å revansjere det røde kortet og innhoppet mot Liverpool. Jeg tenkte også at indreløper-rollen i dette nye United kunne passe ham bra, men det føltes nesten som han bare brukte kampen til å spille seg enda et skritt bort fra førstelaget.

Hans neste kamp for United nå er eventuelt bortekampen mot Villarreal 23. november.

Etter at Varane gikk ut så ble Harry Maguire også en helt annen spiller, og det mener jeg ikke positivt. Jeg vil faktisk kalle prestasjonen sjokkerende.

Jeg skal være dønn ærlig: At kapteinen igjen fremstår så usikker, så nølende både med og uten ball og har så lite kontroll på backrekka er direkte skremmende av spilleren som frem til denne sesongen var den viktigste bak der.

Jeg tør nesten ikke å tenke på konsekvensene av å eventuelt måtte spille uten Varane mot City.

Så vet jeg at Eric Bailly hadde en fantastisk blokkering som reddet mål før pause, og at han også traff på et par andre av sine ville rusninger i 1. omgang og løp opp Zapata fint en gang etter pause, men hvorfor gikk han frem i banen og etterlot et enormt rom bak seg på 1-0? Det var jo mange andre spillere der. Hvorfor gir høyre stopper bort et enormt bakrom når laget egentlig har ok kontroll?

Hvorfor ble han ballwatching i stedet for å følge løpet før 2-1? Det er jo ikke han som skal sette backrekka der, og uten press på ballfører må han da falle av i en slik situasjon?

Jeg er ingen fagmann, men jeg lot meg frustrere over Bailly på begge baklengsmålene og også i en del andre situasjoner. 

Så skal jeg heller legge meg flat når en eller annen fagmann frikjenner ivorianeren.

Det skal imidlertid sies – også fra kritiske meg – at dette ikke ble noen lett oppgave for ham.

Victor Lindelöf skulle nesten garantert egentlig starte, noe som betyr at Bailly maksimalt fikk en liten trening med de andre før denne kampen – etter bare en ligacupkamp for United og noen landskamper tidligere i sesongen.

Bailly viste også toppnivået sitt igjen, selv om han i mine øyne også viste grunnen til at han ikke har fått spille mer.

Marcus Rashford begynte friskt, men forsvant så helt. Han kunne egentlig vært byttet ut før.

Konklusjonen er derfor brutal: Dette var altfor dårlig. Individuelt og kollektivt.

Det føltes som om 1-0 kunne vært unngått, og sjansene Pogba forærte Atalanta kunne i alle fall vært unngått.

Jeg synes imidlertid at det hele ble verre etter at Varane gikk ut med skade. Da vi skiftet formasjon og etter hvert spillere så forsvant alt som het samhandling. Én ting var defensiven, men det andre var mangelen på gode offensive løsninger – selv om 1-1 var nydelig etter kombinasjoner mellom Bruno, Ronaldo og Greenwood – og Greenwood igjen så chippet ballen til Ronaldo for 2-2.

Jeg vil tro at engelske journalister og andre på sosiale medier kvesset pennene sine på 2-1. Nå skulle Solskjær og United tas igjen. På samme dag som Tottenham signerte Antonio Conte så United akkurat ut som de helst ikke bør gjør det.

Prestasjonen fortjener United også å gjennomgå for.

Ikke fordi Atalanta er et dårlig fotballag, men fordi vi ikke hang sammen som vi burde forvente at United gjør det.

Det går tilbake på manageren, spesielt når det foruten Spurs-kampen har skjedd i såpass mange av de siste kampene.

Samtidig er det en litt annen del av sannheten her også: United fikk til en viss grad det resultatet som trengtes. Kravet før bortekampene mot Atalanta og Villarreal var minst ett poeng i én av kampene. Dette var ikke pent, men det ble levert et resultat.

Gutta – eller rettere sagt Ronaldo – skal også ha for at de aldri ga opp.

De fleste på dette United-laget kunne scoret på en slik volley en eller annen gang på trening, men det er bare Ronaldo som gjør sånt i kamp. Med selvfølge. Se også på viljen hans før skuddet, da han gikk tversover på 16-meterstreken. Han ville skyte. Han ville utgjøre en forskjell. Så gikk det også slik.

Mange lurer nok nå på hva ledelsen tenker, men uten at jeg har hørt ett ord om det tirsdag kveld så har jeg vanskelig for å se at de ble imponert av dette.

Samtidig ble det ett poeng, fortsatt ledelse i gruppespillet, og med seier borte mot Villarreal vil United faktisk være videre før siste kamp mot Young Boys. Selv med tap i Spania kan United avansere.

Det er nok også en ekstremt viktig del av det store bildet – et bilde som gjør at denne enkeltkampen nok ikke endrer noe særlig til tilliten til Solskjær.

Hadde United tapt 2-1 tirsdag så ville Solskjær og gutta imidlertid fort vært utslått hvis det ble tap i Spania.

Det er en stor forskjell på utgangspunktet for kampen mot Villarreal 23. november.

Jeg er usikker på om Solskjær, slik situasjonen nå er, hadde overlevd en Champions League-exit allerede 23. november.

Én ting er kravet om topp fire i Premier League, men en ny, tidlig Champions League-exit høres ut som noe som kan felle United-manageren.

Det er nå også klart at Antonio Conte er ute av United-bildet, og jeg er spent på hva slags informasjon vi etter hvert får om det.

Mitt inntrykk var at han var det store nå-alternativet, selv om United egentlig ikke ønsket å gå den veien.

Kanskje skjønte italieneren også det, men hva skjer nå om United skulle snuble videre og gjøre det dårlig?

Er Solskjær nå trygg helt til en eventuell topp fire-plassering ryker eller avstanden frem blir stor? Er det Champions League-gruppespillet det står og faller på? Og hvem skal eventuelt raskt inn nå når Conte er borte?

Prestasjonen tirsdag kveld var nok til at jeg tenkte på det, selv om resultatet kanskje betyr at United-ledelsen ikke føler at de må tenke så altfor mye på det akkurat nå.