Det er langt til Astana Arena og Nur-Sultan i Kasakhstan, og vi har faktisk aldri reist lenger i europeisk sammenheng. Så vidt vi kan se er det bare én bortekamp i United-historien som har vært lenger unna – og det ble en skandalekamp.
Tirsdag reiser Manchester United til Kasakhstan, hvor en torsdag skal møte Astana på Astana Arena i Nur-Sultan.
At avreisen skjer allerede tirsdag, er naturligvis fordi turen er såpass lang som den er.
Klubben har tidligere bekreftet at dette i europeisk (Nur-Sultan er i Asia, men kampen er jo uansett i en europeisk turnering) sammenheng er det lengste United har reist for en bortekamp.
Det er dog ikke det lengste United har reist for å spille en bortekamp, om vi ser på mer enn europeiske kamper også.
Annonse
Så vidt vi kan se – og her utelukker vi alt som er spilt av kamper på nøytral grunn – så har vi spilt én tellende bortekamp som har vært lenger unna enn torsdagens kamp.
Det var i Interkontinentalcupen i 1968, da United møtte Copa Libertadores-vinner Estudiantes både hjemme og borte.
Kampen ble flyttet til Boca Juniors stadion La Bombonera, og Buenos Aires er tross alt ganske mye lenger unna enn det Astana Arena i Nur-Sultan er.
I luftlinje får vi i Google Maps opp avstanden 4791,07 kilometer i luftlinje mellom Old Trafford og Astana Arena, mens avstanden til La Bombonera er 11 181,78 kilometer i luftlinje.
Om noen av dere vet om andre bortekamper som har vært lenger unna enn Astana-kampen, bruk gjerne kommentarfeltet. Kamper på nøytral grunn er ikke tatt med her.
Under kan dere lese saken Steinar Madsen skrev for united.no om det som skjedde da United møtte Estudiantes i 1968. Artikkelen kan også leses her.
Skandalen i Buenos Aires
25. september 1968: Foran 55.000 elleville hjemmefans, entrer europamester Manchester United La Bombonera; Boca Juniors’ berømte og beryktede hjemmearena i den argentinske hovedstaden Buenos Aires.
Annonse
Bak engelskmennenes langtur ligger håpet om å vinne TheIntercontinental Cup og dermed bli utropt til verdens beste klubblag. Men for å nå dette målet må rødtrøyene sørge for å sette på plass det søramerikanske mesterlaget Estudiantes de La Plata over to kamper. Først her, og siden – om tre uker – hjemme på Old Trafford.
United-spillerne vet godt at de står overfor en formidabel oppgave, ikke minst som følge av et særdeles fiendtlig forhold mellom fotballfans i de to involverte klubbenes respektive nasjoner.
Det hele startet to år tidligere, under VM-sluttspillet i England i 1966. Vertsnasjonen og Argentina møttes i kvartfinalen, en kamp som utviklet seg til å bli den rene farsen. England vant til slutt 1-0 og sendte sine motstandere ut av turneringen, men hjemmefansens glede over resultatet ble delvis overskygget av oppstyret rundt det argentinske lagets brutale fremferd.
«Animals!»
Den engelske landslagsmanageren, Alf Ramsey, var som ventet særdeles kritisk til de langveisfarendes oppførsel, og gikk etter kampen så langt som til å karakterisere de argentinske spillerne som «dyr». Det ble ikke tatt nådig opp på den andre siden av Atlanteren. Nå, to år senere, og med Manchester United på besøk i Buenos Aires, hadde argentinere med såret stolthet endelig fått anledning til å ta til motmæle. Og, ikke helt uventet, det var slett ikke bare skuelystne på tribunene som skulle gi uttrykk for mishag med den engelske tilstedeværelsen. Helt fra den paraguyanske dommeren Hugo Sosa Miranda blåste igang oppgjøret, og like til samme mann satte sluttstrek etter 90 minutter, var gressmatten på La Bombonera åsted for det som nærmest må kunne kalles en orgie i fotballvold. Hjemmelaget benyttet seg av ethvert tjuvtriks som kunne skaffe dem psykologiske fordeler, tilsynelatende med blankofullmakt fra mannen i sort.
Nedsparket, nedslått – og utvist!
Spytteklyser, springskaller, lugging og nedsparkinger fikk gå ustraffet hen, noe som først og fremst gikk ut over Bobby Charlton, Denis Law og Nobby Stiles.Førstnevnte måtte sys på leggen etter ublide møter med vertenes knotter, mens kollega Law nesten fikk revet krøllene av seg ved flere anledninger. Likevel gikk det hele aller verst ut over Nobby Stiles. Ikke bare måtte Uniteds egen «hard-man» tåle argentinske pannebrasker og ditto albuer i fjeset, slik at han etterpå nærmest så ut som en ballong fra nesen og opp. Nei; voldsoffer Stiles måtte også finne seg i å få marsjordre. Ikke fordi han tok igjen mot overgrepene mot seg og sine, men fordi han protesterte da linjemannen vinket ham av for offside!
Det var som lagkamerat David Sadler sa det etter kampen:
– Nobby var fantastisk. Han vendte ryggen til og spaserte bort fra alt som skjedde. Han ble slått, dyttet og sparket, og deretter sendt av banen for å ha gått i offside!
United-manager Sir Matt Busby var heller ikke imponert:
– Spillerne satte livet på spill om de holdt på ballen. Det var en stor skam.
P.S.: Estudiantes vant kampen 1-0. I returmøtet ble det 1-1 – og målet til Estudiantes ble scoret av Juan Ramón Verón, senere United-spiller Juan Sebastian Veróns far.