«I seks kamper må United håpe på en overraskelse. Det burde vært unngått»

Dessverre gikk det ikke denne gangen heller.

Manchester United-kvinnene har imponert de fleste siden oppstarten i 2018, og har brutt stadig nye barrierer, men fortsatt har det blitt tap i alle bortekampene mot de såkalte «tre store» i engelsk kvinnefotball, nemlig Chelsea, Arsenal og City.

Her er rekka:

• Februar 2019: Arsenal 2-1 Manchester United (ligacupsemifinale)
• September 2019: Manchester City 1-0 Manchester United
• November 2019: Chelsea 1-0 Manchester United
• Januar 2021: Chelsea 2-1 Manchester United
• Februar 2021: Manchester City 3-0 Manchester United
• Mars 2021: Arsenal 2-0 Manchester United

I mange kamper har det vært små marginer, og faktisk har United vært lengst fra å få til et resultat vi kan være fornøyde med i de to siste kampene.

En tapt mulighet

United var rett og slett ikke effektive nok i førsteomgangen, og i andreomgang var ikke United gode nok.

Savnet etter noen av nøkkelspillerne var stort. Det er ikke tvil om at skadeproblemene har preget United i det siste, og når sesongen nå fort kan ebbe ut i en ny fjerdeplass (som altså ikke gir Champions League-kvalifisering), så kommer vi nok fort til å se tilbake på skadene på spillere som Leah Galton, Tobin Heath, Lauren James (som nå er tilbake i spill) og Alessia Russo som helt avgjørende.

Arsenal manglet også noen spillere, og at de manglet Leah Williamson i midtforsvaret gjorde at det ble ekstra surt at United manglet så mange viktige offensive spillere.

Joda, United kom seg til noen store sjanser, spesielt i førsteomgangen, men hvor mange store sjanser kunne det ikke vært om Leah Galton hadde terrorisert Arsenals høyreback? Og ville ikke sjansene for å utnytte sjansene vært vesentlig mye større med spillere som Heath og Russo i elleveren?

Undertegnede tror at den første borteseieren mot en av de tre store ville kommet her om to av disse var tilgjengelige, og kanskje ville det holdt med én av dem for å få poeng. Dette er selvsagt bare gjetting, og sannheten er at United ikke var gode nok, men poenget er at dette føles som en tapt mulighet til å gjøre noe stort.

Kan United få hjelp?

Tapet betyr at United nå ikke har Champions League-skjebnen i egne hender mer, og ekstra frusterende er at bare ett poeng mer i en av kampene ville vært nok til å ha overtaket.

I seks kamper må United håpe på en overraskelse. Det burde vært unngått. Hjemmetapet mot Reading blir bare mer og mer frustrerende å tenke på.

Arsenal er riktignok tre poeng bak, men de har én færre kamp spilt, og soleklart bedre målforskjell, og er ventet å vinne de resterende kampene. De har heller ikke så mange distraksjoner nå. De er ikke med i Champions League, ligacupen er ferdigspilt og FA-cupen blir neppe en distraksjon for The Gunners før eventuelt i forbindelse med de siste kampene.

• Ukjent dato: West Ham (H)
• 27. mars: Tottenham (B)
• 4. april: Bristol City (B)
• 25. april: Brighton (H)
• 2. mai: Everton (B)
• 9. mai: Aston Villa (H)

Det er her verdt å nevne at Arsenal sjeldent gir bort poeng mot lagene som ikke kjemper helt i toppen, men det er selvsagt ikke helt umulig at noen av disse lagene kan overraske.

West Ham har vi liten tro på i denne sammenhengen, og det er også vanskelig å se for seg at Bristol City (til tross for bedre resultater i det siste) eller Aston Villa skal by på altfor store problemer for dette Arsenal-laget.

Tottenham kommer garantert til å være toppmotiverte før Nord-London-derbyet neste helg, men det kommer Arsenal til å være også, så undertegnede har liten tro på at Spurs kommer til å kunne gjenta «suksessen» fra ligacupgruppespillet (der Spurs utlignet sent mot et svekket Arsenal-lag, men Arsenal vant uansett etter straffekonkurranse).

Brighton har innimellom noen gode kamper mot topplag, og er i god form, så vi skulle egentlig gjerne sett at Brighton var neste motstander for Arsenal. På en perfekt dag kan Hope Powells mannskap være Uniteds største håp for en topp tre-plassering.

Det naturlige er likevel å se på Everton-kampen i nest siste serierunde som kampen som gir størst grunn til håp for United. Everton har et vesentlig sterkere mannskap enn de andre motstanderne Arsenal har igjen, men de har ikke levert varene i ligakampene mot topplag denne sesongen.

United på sin side må vinne resten av kampene (som er mot de samme lagene som Arsenal møter, minus Aston Villa), og samtidig håpe på et Arsenal-poengtap. At forskjellen er så stor i målforskjell indikerer nok uansett at det trolig er større sjanse for at United feiler i en av de resterende kampene enn at Arsenal gjør det, men det er ikke umulig at United ender opp med full pott.

Uniteds resterende kamper:

• 27. mars: West Ham (H)
• 4. april: Brighton (B)
• 25. april: Tottenham (H)
• 2. mai: Bristol City (B)
• 9. mai: Everton (H)

Alternativet til at Arsenal går på en smell, er at United går forbi Chelsea eller City.

Det kan selvsagt skje, men United er sju poeng bak City, og ni poeng bak Chelsea. Det hjelper selvsagt at de to skal møte hverandre, slik at minst ett av lagene kan komme en del nærmere United på den måten, men det er vel neppe nok.

Håpet må være en kollaps siden de også kjemper på andre fronter, og Champions League er nok hovedprioritet for begge, men stallene er store og gode nok til at de kommer til å klare seg bra i ligaen også.

Det er lite som tyder på at det blir kollaps for noen av dem.

Noen spørsmål:

Noen av spørsmålene under kan ha åpenbare forklaringer vi ikke kjenner til, og valgene Stoney tok med selve lagoppstillingen kan fint rettferdiggjøres selv om vi er uenige.

Uansett: spørsmålene er verdt å stille.

• Hvorfor var United så lite påskrudd i starten av begge omgangene?
• Hvorfor startet ikke Hayley Ladd for United? Hun har vært svært viktig for United etter at hun signerte sommeren 2019, og er viktig for den defensive tryggheten i dette laget – og har attpåtil flest målgivende pasninger denne sesongen.
• Burde United fokusert enda mer på å få press-spillet til å fungere ved å starte med enten Kirsty Hanson eller Jess Sigsworth i stedet for Christen Press (som ikke er fullt så god som de to på akkurat den delen av spillet, til tross for navnet sitt)?
• Ella Toone har sett veldig bra ut sentralt denne sesongen, men spilte her på kanten (noe som selvsagt er på grunn av skadene). Burde hun spilt sentralt her også, siden Lucy Staniforth strengt tatt ikke har vist så mye som skulle tilsi at hun skulle få sjansen fra start i en kamp som denne (selv om hun var bra sist mot Aston Villa)?
• Hvorfor slipper United inn så mange mål på dødballer? Arsenal pleier ofte å slå korte hjørnespark, men gjorde ikke det mot United, og de ble belønnet med scoring, slik mange andre også har blitt denne sesongen.
• Hvorfor var United så svake i andreomgangen, selv om mesteparten av den ble spilt i overtall?

Uansett er dette isolert sett en meget god sesong av United-kvinnene, men uflaks og udyktighet i begge bokser er i ferd med å koste dyrt for dette United-laget, som vil få det vanskeligere med å tiltrekke seg storspillere om det er alle konkurrentene som kan friste med Champions League-fotball.