Disse fire sekundene viser hvordan United bet seg fast på Arsenals banehalvdel

Av: Øyvind Eide

Jeg synes United dominerte denne kampen i større grad enn hva jeg hadde forventet. Det var i utgangspunktet to ting slik jeg ser det som var grunnen til det.

Det ene var angrep på begge sider på banen, og det andre var at de var gode på gjenvinning, noe som gjorde at de bet seg fast på Arsenals halvdel i lange perioder.

Og det manglet ikke på store sjanser.

Alle skjermbilder er fra TV 2.

Ensidig United?

Her ser vi en tabell over hvor mange angrep lagene har på høyresiden, venstresiden og i midten – sortert etter prosentandelen angrep på høyre side. Der ligger United sist i Premier League, de angriper altså minst på høyre side av samtlige lag. Dette gjør at laget fremstår ganske forutsigbare.

Dette ser nok Solskjær også, og det er nok derfor Rashford spiller en del på høyre for tiden.

Det er et dristig valg, da vi vet at Rashford har vært meget god fra venstre der han kan skjære inn og skyte med sin gode fot.

Bildet over viser at vi i denne kampen så en jevnere fordeling av angrep. Rashford fikk mye å jobbe med, spesielt i bakrom. Dette tror jeg var en medvirkende årsak til at de greide å sette Arsenal under såpass press, over lengre perioder: variasjon i angrep.

Bildet over viser gjennomsnittsposisjonene til spillerne under kampen. Her ser vi vesentlig forskjell på Luke Shaw (23) og Aaron Wan-Bissaka (29); der Shaw gjennomsnittlig har vært mest på Arsenals halvdel, mens Wan-Bissaka har vært mest på egen halvdel.

Nå skal det sies at Wan-Bissaka faktisk kom til et par gode muligheter, og hans bidrag offensivt har vært bedre den siste måneden enn tidligere, men jeg savner at han har egenskaper som gjør at han kan være med lenger fremme, slik som Shaw gjør brukbart.

Til Wan-Bissakas forsvar: Når Rashford spiller foran ham, som både er så rask, og går ofte i bakrom, så blir angrepene på høyre side kortere, derfor rekker han ikke alltid å komme høyere i banen.

Bildet over er et typisk bilde fra kampen, der Rashford starter fra høyre mot bakrom. United har spilt seg ut av presset til Arsenal, og Fernandes slår den på første gjennom.

Når vendingen går så raskt, så rekker ikke David Luiz å skyve over og hjelpe. Rashford får en én-mot-én-situasjon, akkurat det som de ønsker seg. Det ble for sjeldent noe av. Jeg mener at noe av årsaken er at han ikke kan gå inn og skyte, noe som gjør det mer forutsigbart for forsvarsspilleren. Han kan her bare lede Rashford utover, med relativt liten risiko for å bli passert på innsiden for skudd.

Bildet over illustrerer det siste poenget mitt: Her er Rashford alene mot David Luiz, og med den avstanden som Holding har i sikring, så er det et stort rom mellom spillerne. Holding kan ikke gå for tett, på grunn av Cavani, og det gir han et dilemma der han velger å bli stående.

Det gir Rashford egentlig den luken han trenger, for å bruke rykket sitt innover og skyte ballen i lengste hjørnet, slik vi er vant til å se ham. Keeper står også veldig tett på nærmeste stolpe, så her er det mye rom i det lengste hjørnet. Men siden han er høyrebeint, så ender det med pasning til to spillere som får hardt press mot seg.

Bildet over: Om vi spoler noen sekunder tilbake i samme situasjon, så ser vi Fernandes som har kommet seg i god posisjon i rommet bak Thomas Partey. Rashford har startet mens ballen var på vei til Fernandes, og har da et forsprang. Wan-Bissaka er også på vei frem, noe som gir Fernandes to alternativer. Dette er god samtidighet. Legg merke til avstanden mellom Rashford og Wan-Bissaka. Her er det ca 12 meter mellom dem.

Her ser vi at avstanden til Wan-Bissaka i alle fall ikke er noe mindre nå. Det gjør det svært vanskelig for høyrebacken å bidra offensivt, når angrepene går så fort. Og med korte angrep, så er det også mer naturlig å holde litt igjen, slik at man er på rett side når ballen eventuelt mistes.

Legg merke til avstanden mellom David Luiz og Holding. Her er det store muligheter for å skjære inn med ball. Holding må avgi såpass med rom, fordi Cavani løper bak ryggen hans, så da tør ikke Holding gå nærmere.

Press

Jeg vil tørre å påstå at det er ikke ofte vi har sett et så organisert fellesskap i forsvar. Dette er riktignok ikke et perfekt utgangspunkt, men det interessante her er hvordan de flytter seg kollektivt etter hvert som Arsenal spiller.

Bildet over viser: Legg merke til de gode avstandene nå, der spissene jobber tett sammen. Midtbanen ligger kompakt, og forsvaret tetter mellomrommet. Rashford er den eneste som henger litt etter, men er langt mer med enn det han tidvis har vært.

Bildet over viser at United kommer så tett i press at de får to mot én. Legg også merke til Martial som har kommet langt inn i banen, for å nekte spill inn i mellomrom, og Pogba støtte. Rashford ligger nå også på innsiden av Arsenals spiller. Her ville han vanligvis ligget mer til venstre, og lenger ut.

På bildet over ser vi at Fernandes skviser ballfører utover. Det tvinger Arsenal til å spille opp på denne siden. Det er et signal til de bak: skyv hardt og steng rom i leddet, fall av bak med løpene, for det kommer mest sannsynlig en lang ball i fravær av andre alternativer. United dikterer altså spillet til Arsenal ved å presse på denne måten. Arsenal slår ballen inn til keeper.

Det så ikke alltid slik ut. Og det var absolutt skjønnhetsfeil. Men dette er et bilde jeg liker å se.

Bildet over viser litt av grunnen til at United bet seg fast på halvdelen til Arsenal: gjenvinningspresset. Her ser vi fem United-spillere som er overspilt. Altså burde det være gode muligheter for Arsenal til å kontre, men legg merke til omstillingen til Rashford her, som er helt avgjørende.

Rashford kom tidllig til unnsetning, og leder Arsenal nærmest tilbake mot eget mål. Fred skjærer av nærmeste alternativ i lengderetning. Da er det få alternativer for Arsenal.

Fra at det var United som nærmest hadde fem spillere nærmest Arsenals mål, så er det noen sekunder senere Arsenal som har fem spillere lengst bak i banen. United har altså jobbet hele laget sitt tilbake i gode posisjoner for å kunne nekte kontring, vinne ballen tilbake og kunne angripe igjen.

Bildet over viser: Og sekunder etter gjenvinningen, så står Rashford her…
Gjenvinning førte til målsjanse i dette tilfellet. Det er ikke alltid man får så godt betalt for det, men det er utrolig viktig å være skarpe i denne fasen. Både for å kunne ha mange angrep på rad, men også for å nekte motstander å kontre, og etablere spill på Uniteds halvdel.

Konklusjon

United skapte nok sjanser for å vinne kampen. Og jeg synes de i det store og hele var det beste laget. Flere gode ting å ta med seg, men jeg skulle nok ønske meg at Rashford spiller venstre, så kan heller Pogba være på høyre og være litt kreativ derfra.

Det er interessant å se på et par ting til. Det ene var mottrekket til Arsenal mot Fernandes. Det er ikke så mange lag som har lagt frimerke på han, men Arsenal gjorde det tidvis.

Med et godt overtall i midten for Arsenal, så oppsøker Xhaka Fernandes tidlig ser vi på bildet over. Legg merke til hvor opptatt han er med blikket sitt.

Når Xhaka fortsetter å følge Fernandes, så bruker Arsenal to spillere egentlig til å ta ut Fernandes, da Cedric kommer inn fra backplass også. Her kunne de løst det ved å skyve stopperen over, og la backen være bredere, og beholde Xhaka i midtbaneleddet. Da ville de også greid å ha press på ballfører. Nå har de ikke press, og det er ledig ute på kanten.

Denne type markering ser vi at skaper rom for andre, slik som her, men også at det da begrenser muligheten for å bruke Fernandes.

Det andre som er interessant å se på er bevegelser siste tredjedelen. De skaper en del på innlegg og kombinasjoner, men savner flere bevegelser samtidig. Det handler litt om avstander mellom spillere.

Bildet over er typisk for United høyt i banen. De har ofte en spiller som starter mot cornerflagget, og drar med seg en motspiller. De andre spillerne ser vi posisjonerer seg enten for vending eller for innlegg. Det virker ikke på meg som det er noen tydelig profil på angrepet. I en lignende situasjon for Liverpool for eksempel så fyller de opp boksen med mye folk, og spillere som kommer rundt sekstenmeteren for å vinne andreballen etter innlegget – altså en tydelig felles forståelse for hvordan angrepet skal se ut.

Bildet over: Bare ved å legge på noen bevegelser, med dette utgangspunktet, så åpenbarer det seg noen alternativer. En bevegelse etterfyller en annen, da kan ballfører spille på den bevegelsen som utnytter rommet, ikke på den som skaper rommet.

30 sekunder senere så er situasjonen like fastlåst. Det er for mange spillere som står i ro.

Dette er Øyvind Eide:

Du kan følge Eide på Twitter her.

Les alle hans taktiske analyser for united.no her.