18 søramerikanere har spilt for United tidligere – hvor mange av dem har egentlig vært en suksess?

På siste dag av overgangsvinduet, mandag denne uka, kom det en rekke spillere inn portene.

• Alex Telles
• Edinson Cavani
• Amad Diallo
• Facundo Pellistri
• Willy Kambwala

Tre spillere med erfaring fra seniorfotball kommer inn allerede nå (Diallo kommer etter hvert, mens 16 år gamle Kambwala kun har spilt aldersbestemt fotball), og de tre har til felles at de er søramerikanere.

Alex Telles er brasilianer, mens både Edinson Cavani og Facundo Pellistri er uruguyanere.

Vi har hatt en rekke søramerikanere i klubben tidligere, og dessverre må det nok sies at slettes ikke alle har vært en suksess.

Her tar vi en gjennomgang av de 18 søramerikanerne, nasjon for nasjon, som har spilt for Manchester Uniteds førstelag tidligere.

Argentina

• Marcos Rojo (2014-?) – 122 kamper, 2 mål
• Carlos Tevez (2007-2009) – 98 kamper, 34 mål
• Gabriel Heinze (2004-2007)– 83 kamper, 4 mål
• Juan Sebastián Verón (2001-2003) – 82 kamper, 11 mål
• Sergio Romero (2015-?) – 61 kamper, 0 mål
• Ángel Di María (2014-2015) – 32 kamper, 4 mål

Den første argentineren som kom inn var Juan Sebastián Verón. Vi visste at han var en glimrende fotballspiller, og vi kunne glimtvis se det i United også – men likevel er det jo ikke til å komme bort fra at han ikke gjorde det i nærheten av så godt som vi hadde forhåpninger til.

Gabriel Heinze slo raskt til i United-drakta, og ble en skikkelig publikumsfavoritt den første sesongen, og ble kåret til årets spiller. Dessverre ble den andre sesongen spolert av en korsbåndskade, og da han kom tilbake i 2006/07-sesongen taklet han konkurransen med Patrice Evra såpass dårlig at han etter hvert endte opp med å forlange en overgang til Liverpool. Den overgangen fikk han aldri, det ble heller Real Madrid, men forholdet til United-fansen var uansert spolert.

Det var sommeren 2007 at Heinze forsvant, men vi kunne jo ikke være helt uten argentinere, så etter mye om og men ble Carlos Tevez hentet inn fra West Ham, på det som var et tosesongers lån. Som Heinze hadde Tevez en glimrende førstesesong (selvsagt toppet med Champions League-triumfen i Moskva, hvor han scoret på det første straffesparket i straffekonkurransen), som Heinze hadde Tevez en vesentlig vanskeligere andresesong med mer konkurranse, og som Heinze gjorde Tevez seg til slutt veldig upopulær. Tevez dro nemlig til Manchester City etter United-tida, og dermed var nok et kjærlighetsforhold med en argentinsk spiller fullstendig ødelagt.

Sommeren 2014 hentet Louis van Gaal inn to argentinere, nemlig Ángel Di María og Marcos Rojo. Sistnevnte er i klubben fortsatt, uten at det fører til at særlig mange vil regnet det kjøpet som en stor suksess, mens det nok ikke er mange som vil regne Di María som noe annet enn en flopp. Han viste innimellom hva som bodde i ham, men etter hvert ble han oftere og oftere vraket, og ikke så han ut til at han var særlig lysten på å spille for United heller. Han ble solgt til PSG sommeren etterpå.

Den foreløpig siste argentineren som har blitt hentet er Sergio Romero, som har vært en god andrekeeper for United, og vanskelig kan kalles noe annet enn en suksess. Nå er ikke Romero i Uniteds fremtidsplaner lenger, men det har ikke blitt noen overgang for veteranen, noe kona likte dårlig. Så får vi bare håpe at United og Romero etter hvert kan skille lag på en slik måte at United og Romero kan ha et bra forhold også videre.

Brasil

• Anderson (2007-2015) – 181 kamper, 9 mål
• Rafael da Silva (2008-2015) – 170 kamper, 5 mål
• Fred (2018-?) – 77 kamper, 3 mål
• Andreas Pereira (2011-?) – 75 kamper, 4 mål
• Fábio da Silva (2008-2014) – 56 kamper, 3 mål
• Kléberson (2003-2005) – 30 kamper, 2 mål
• Rodrigo Possebon (2008-2010) – 8 kamper, 0 mål
• Alex Telles (2020-?)

Alex Telles er ikke akkurat den første brasilianeren – Brasil er det søramerikanske landet vi har hatt flest spillere fra.

Uniteds første brasilianer var Kléberson, som kom til klubben fra Atlético Paranaense i 2003. I England huskes han som en Ferguson-flopp, men han var jo egentlig ingen dårlig spiller. Han imponerte stort under VM 2002, og spilte i VM-finalen der, og han endte opp med 32 landskamper for Brasil, og en gjør ikke det om en er en dårlig fotballspiller. Det var ikke slik at karrieren var elendig etter at han forlot United etter bare to år heller, for han klarte å komme seg med i VM-troppen i 2010 også. Likevel: han går inn i rekken som en av mange søramerikanere som har feilet i Manchester United.

Noen år senere kom Anderson inn fra Porto. Han var bare 19 år da han kom inn, og hans førstesesong var meget lovende, og ble avsluttet med at United vant både ligaen og Champions League – hvor Anderson scoret på sitt straffespark i straffekonkurransen mot Chelsea i finalen. Han stod spesielt frem i flere storkamper, og dette måtte da bli en kjempespiller for United? Vel, dessverre var hans førstesesong den beste. Sesong to var også god, men så ble han mer og ver varierende i prestasjonene, og flere sesonger ble også sterkt preget av skader. Til slutt levde han kraftig på overtid i United, og da han forlot klubben permanent i 2015, så ble Andersons gode humør savnet mer enn fotballferdighetene. Han kommer uansett alltid til å huskes takket være sin rolle i 2007/08-sesongens suksess.

Anderson fikk ganske snart selskap av flere brasilianere. Ungguttene Rafael da Silva og Fábio da Silva kom inn (de ble oppdaget som 15-åringer i 2005), og de to energiske backene var det knyttet store forhåpninger til. Lenge aller mest til Fábio, men det var Rafael som slo først gjennom. Han hadde en særdeles god førstesesong, men fikk noen år med en del skadeproblemer – før han hadde en strålende 2012/13-sesong. Det virket da nesten utenkelig at han ikke skulle være Uniteds høyreback fremover, men under Moyes ble det vanskeligere for Rafael, og skadene begynte også å dukke opp igjen. Rafael og Van Gaal var ingen god kombinasjon heller, og sommeren 2015 forlot Rafael klubben. Året før hadde Fábio forsvunnet. Fábio spilte en Champions League-finale for klubben, noe aldri Rafael gjorde (han satt på benken i 2009), for Fábio fikk tillit i 2011-finalen etter at han hadde en veldig fin vår for United, hvor han fikk mye tillit også i storkampene. I tillegg til Da Silva-brødrene så var også Rodrigo Possebon noen år i klubben, og han var også talentfull, men han var aldri den samme etter den stygge skaden han pådro seg da han ble grisetaklet av Middlesbroughs Pogatetz.

Vi har fortsatt to brasilianere i klubben. José Mourinho brukte mye penger på å signere Fred, og han fremstod en stund som et solid feilkjøp – men heldigvis var andresesongen vesentlig bedre, og ga håp om at det kan ha vært en bedre investering enn vi fryktet etter midtbanespillerens første 6-7 måneder i klubben.

I tillegg har vi også belgiskfødte Andreas Pereira, som aldri helt har klart å vise frem ekstremferdighetene sine på A-lagsnivå annet enn i små glimt, og det er svært usikkert om han har en fremtid i klubben. Denne sesongen spiller han som kjent i Lazio, som valgte å hente 24-åringen på lån.

Uruguay

• Diego Forlán (2002-2005) – 98 kamper, 17 mål
• Guillermo Varela (2013-2017) – 11 kamper, 0 mål
• Edinson Cavani (2020-?)
• Facundo Pellistri (2020?)

Det er populært med uruguyanere i Manchester United akkurat nå, siden Edinson Cavani og Facundo Pellistri begge signerte på deadline day.

Diego Forlán er vår desidert mest populære uruguyaner hittil, og det til tross for at han aldri slo til i United. En briljant fotballspiller, joda, men i United var han lenge betegnet som en stor flopp. Han scoret ikke i noen av sine første 26 opptredener for United, men scoret på straffespark mot Macabbi Haifa i kamp nummer 27. Etter hvert kom det flere mål, og etter den dårlige starten fikk han en respektabel United-karriere – selv om han aldri ble fast på laget. Han ble uansett en populær skikkelse i stor grad takket være kampen da han senket Liverpool med to mål på Anfield, og navnet hans synges derfor fortsatt regelmessig blant United-fansen.

Sommeren 2013 ble Guillermo Varela United-spiller. Han kom fra Peñarol, som Pellistri, en klubb også Forlan var innom som junior (og senere ble manager for). Han spilte aldri for David Moyes, og ble lånt ut til Real Madrid Castilla i den første sesongen under Louis van Gaal, men i 2015/16 fikk han sjansen for United – 11 ganger var han på banen for United mellom debuten i desember og det som ble hans siste United-kamp i mars (1-1-kampen mot Liverpool i Europa League). Under Mourinho ble han lånt ut til Eintracht Frankfurt den første sesongen, før han sommeren 2017 reiste hjem til Peñarol.

Øvrige søramerikanske land

• Antonio Valencia (2009-2019) – 339 kamper, 25 mål
• Alexis Sánchez (2018-2020) – 45 kamper, 5 mål
• Radamel Falcao (2014-2015) – 29 kamper, 4 mål

Antonio Valencia hadde en vanskelig oppgave da han ble hentet inn samme sommer som Cristiano Ronaldo forlot klubben, men ecuadorianeren klarte å bli værende i United i hele ti sesonger. Han hadde kanskje ikke en United-karriere som ga ham legendestatus, men han hadde en absolutt respektabel tid i United – og kanskje ville han blitt husket enda mer positivt om de to beste sesongene hans (debutsesongen og 2011/12-sesongen) hadde endt med seriegull…? Spesielt i 2011/12-sesongen hadde Valencia fortjent det. Han ble etter hvert omskolert til høyreback, og han beholdt flere manageres tillit (og ble til og med utnevnt som kaptein etter at Michael Carrick la opp etter 2017/18-sesongen) før det ble minimalt med spilletid etter at Ole Gunnar Solskjær kom inn, og Valencia endte opp med å forlate United etter 2018/19-sesongen.

Vi visste ikke helt hva vi kunne forvente av Radamel Falcao da han ankom klubben på lån i 2014/15-sesongen, for han hadde vært lenge ute med en alvorlig skade. Dessverre skulle det vise seg at colombianeren ikke lenger var en verdensklassespiller, og det ble bare 4 mål i United-drakta.

Alexis Sánchez ankom United som en stjerne, og han fikk en skyhøy lønn, men det tok ikke så lang tid før tvilen kom. Det fungerte rett og slett ikke for Sánchez i United, og det ble stilt spørsmål ved om han var en bra person å ha i stallen i det hele tatt – og Ole Gunnar Solskjær endte opp med å låne ham ut til Inter, hvor han også endte opp med å dra permanent. Alt i alt er det nok liten tvil om at Sánchez var et bomkjøp – som så mange andre søramerikanere.

Konklusjon

Ja, hvor mange av de vi har listet opp var egentlig en United-suksess…? Det er enkelte en kan si at var en suksess en periode, men de fleste har uansett noen klare «men» ved seg. Isolert sett var kanskje Carlos Tevez og Gabriel Heinze kortvarige suksesser, for eksempel, men det er vanskelig å komme unna at «men»-et blir veldig stort her.

Vi fikk mange års tjeneste ut av Antonio Valencia, og spillere som han, Rafael da Silva og Anderson hadde kanskje ikke så mange veldig gode sesonger, men de hadde alle veldig gode sesonger, og de har opplevd å vinne store titler med Manchester United – uten å gjøre seg til uvenn med klubb eller supportere.

Historiene har kanskje et «men» også med dem, og det samme gjelder også den relative suksessen til Sergio Romero, men det er kanskje de som kommer nærmest her?

La oss i alle fall krysse fingrene for at Alex Telles, Edinson Cavani og Facundo Pellistri blir suksesshistorier i United – og helst uten «men».

Det er jo ikke noen grunn til at de ikke skal kunne lykkes bare fordi få fra samme verdensdel har gjort det tidligere.