Scoring i sine tre første kamper i Premier League.
Det slik vi har sett han i sine første kamper.
Annonse
Antony har fått en god start på karrieren i den røde United-drakta.
I et innlegg publisert på The Players Tribune med tittelen «Gutten fra Helvete» skriver Antony om en svært så tøff hverdag som liten gutt i favelaen i Sao Paulo. En by kjent for å ligge høyt oppe på listen over byer med høy kriminalitet i Brasil.
Det var med andre ord lite som lå til rette for at det skulle bli et europeisk fotballeventyr for den dribleglade 22-åringen.
– Jeg ble født i helvete. Det er ikke noe tull. For mine europeiske venner som ikke kjenner til det, heter favelaen der jeg vokste opp i São Paulo faktisk Inferninho – «det lille helvete».
FRA SLUMMEN TIL MANCHESTER: Livet til Antony har blitt snudd på hodet i løpet av de siste tre årene. Fra å leve med faren i Inferninho i Sao Paulo til å spille på Drømmenes Teater.
Videre forteller kantspilleren om en vond hendelse han opplevde som 8-9-åring.
– Noen av tingene jeg har sett. Bare de som har opplevd det har mulighet til å forstå. En morgen jeg gikk til skolen, jeg kanskje var 8 eller 9 år gammel, kom jeg over en mann som lå i bakgaten. Han rørte seg ikke. Da jeg kom nærmere, skjønte jeg at han var død. I favelaen blir du litt følelsesløs for disse tingene. Det var ingen annen vei å gå, og jeg måtte komme meg til skolen. Så jeg bare lukket øynene og hoppet over den døde kroppen.
Det var fotballen som ble redningen for alt det vonde han opplevde – en aktivitet som samlet hele favelaen.
– Barn, gamle menn, lærere, bygningsarbeidere, bussjåfører, narkotikaselgere, gangstere. På fotballbanen er alle like […] Vi hadde ikke penger til ordentlige sko. Jeg var liten, men jeg driblet med en lidenskap som kom fra Gud. Driblinger er noe som alltid har vært den del av meg. Det var er naturlig instinkt. Og jeg nektet å legge meg ned for noen. Jeg kjørte Elastico på narkohandlerne. Rainbow-flikk på bussjåførene, tunnell på tyvene. Det hadde ikke noe å si hva du var for noe. Med ballen i beina har jeg ingen frykt.
Videre forteller Antony om at det gikk veldig kort tid fra han bodde sammen med faren i slummen – samtidig som han slo gjennom for i Sao Paulo – til han ble hentet til Ajax og Nederland og plutselig hadde mulighet til å hjelpe foreldrene ut av Inferninho.
– Jeg dro fra slummen til Ajax og videre til Manchester United på tre år. Folk lurer alltid på hvordan jeg klarte å slå gjennom så raskt. Ærlig talt er det fordi jeg ikke føler noe press på en fotballbane. Ingen frykt. Frykt? Hva er frykt? Når du vokser opp med å måtte hoppe over døde kropper bare for å komme deg til skolen, kan du ikke være redd for noe i fotball. De tingene jeg har sett, kan de fleste fotballeksperter bare forestille seg. Det er ting du ikke skal oppleve og se som barn. Derfor kommer jeg heller aldri til å endre den jeg er på fotballbanen.
VIL IKKE ENDRE SPILLESTIL: Triks, driblinger og fakter er en del av Antonys spill. Det er noe han ikke kommer til å legge bort fra sitt register.
I innlegget på The Players Tribune forteller Antony blant også om at han drømte om å kjøpe en rød Range Rover til moren, sine drømmer i livet og hvor han lærte sine triks kan du lese om i linken over.
