«O jul med din glede»

Av: Andy Mitten (oversatt av Bjarte Valen)

For mange er julen en tid for hvile og ettertanke. Fortell det til fotballgale fans. For dem er julen ofte den mest innholdsrike og dramatiske perioden i løpet av sesongen.

José Mourinho ble nylig ansatt for å få Tottenham-skuten på rett kjøl. Skru tiden tilbake et drøyt år og portugiseren levde på lånt tid i United. Ett år er lenge i fotballen og mye, svært mye kan skje. På denne tiden for tolv måneder siden var en hardt presset Mourinho som fastslo at ligatabellen ville se veldig annerledes ut etter juleprogrammet. United lå på en skuffende og uakseptabel åttendeplass på tabellen, men det var likevel forståelig å se hva portugiseren siktet til. Så kom 1-3-tapet mot Manchester City, den redselsfulle 0-0-kampen mot Crystal Palace på Old Trafford og de to 2-2-kampene mot henholdsvis Southampton og Arsenal, før jumbo Fulham ble slått programmessig 4-1 hjemme.

Mourinhos aksjer hadde blitt kraftig svekket. Like før Arsenal-kampen fortalte en United-legende til meg at United-ledelsen ville ta affære. «Han får sparken. De har fått nok, og det vil skje snart». Jeg ble en smule overrasket over utsagnet. Jeg visste at Mourinho hadde brent flere broer i United, men utsagnet var så bombastisk at det var umulig å ta feil av. Og han fikk rett. Mourinhos mannskap fikk to nye tap, mot Valencia i Champions League (United var allerede videre) og mot Liverpool på Anfield. Da var det også slutt. Jeg så Mourinho i Valencia en times tid før kampstart. Mourinho spaserte forbi meg før jeg skulle bli intervjuet av en norsk TV-kanal. Han nærmest gryntet et «hallo» og gikk for å sette seg på United-benken. Der ble han sittende alene i 15 minutter. Det var et underlig, og ikke minst uvanlig, skue. Før kampen mot Liverpool ville han ikke en gang rådføre seg med sin egen trenerstab. Han mistet trenerteamet, spillergruppen og etter hvert også jobben.

Noen måneder i forveien hadde Mourinho ønsket Harry Maguire, men handelen strandet. Portugiseren rettet i stedet blikket andre steder, men da Yerry Mina og Jerome Boateng ble linket til United, var det uansett for sent. Uniteds speidere satt også på fyldige rapporter om, og analyser av, Boateng som konkluderte med at han var på hell. Mourinho hadde dessuten allerede fått hentet inn to kostbare midtstoppere i Eric Bailly og Victor Lindelöf. Portugiseren sendte blandede og selvmotsigende signaler til både ledelsen og spillergruppen. Til slutt mistet han tilliten hos dem begge. Flertallet av spillerne var åpenlyst lykkelige da Mourinho forlot United.

Mourinho fikk rett i at Uniteds ligaform ville bedre seg i det hektiske juleprogrammet, men det skjedde takket være Ole Gunnar Solskjær og ikke ham. United klatret ikke på tabellen, men spiste kraftig innpå forspranget til konkurrentene om en Champions League-plass hva poengene angikk. Julen 2018 ble således en uforglemmelig opptur for United-fansen. Gnisten var tilbake og overalt kunne du høre vinterens store supporterslager «Ole’s at the wheel». Men etter de begredelige resultatene i vår, og denne høsten, var det flere som trodde at Solskjær ikke ville bli sittende i managerstolen til kirkeklokken ringte julen inn.

Du har hørt alle argumentene før. «Ole mangler erfaringen fra det høyeste nivået», «taktisk sett er han på tynn is» og «han er ikke tøff nok». Jeg har støttet ham fra første dag. Det er for tidlig å si om han blir en managerlegende i United, men han fortjener tid. Alle managere som får United-jobben fortjener det. Og spesielt når store endringer skal gjennomføres slik som nå.

I oktober dro jeg til Kristiansund og snakket med mange som kjenner Ole godt. Resultatet ble flere saker med reflekterte og godt informerte betraktninger fra relevante intervjuobjekter. Sakene ble ikke spesielt godt lest her i England. Det hadde de blitt om United surfet på en medgangsbølge lik den klubben hadde de første månedene under nordmannen. Hvorfor? Fordi resultatene betyr nesten alt og de avgjør humøret i og rundt en fotballklubb.

Jeg er glad på Ole sine vegne over at resultatene nå viser en klar forbedring etter tapet mot Newcastle. Ting begynner definitivt å se lysere ut og United kommer ikke til å sparke manageren like før jul i år. Det er en vanskelig jobb for Ole. Både den han har gjort og den som venter. Men han er allerede godt i gang. Han har kvittet seg med spillere han ikke mener har en fremtid i klubben, og som dermed kan ha en dårlig innflytelse på omgivelsene. Nye spillere har blitt hentet og flere vil det bli. Ole sin langtidsplan er solid, men han må også levere resultater på kort sikt.

23 seirer på 46 kamper er faktisk bedre enn Sir Alex Fergusons start i United, og Sir Alex møtte ikke Barcelona. Samtidig må vi være ærlige å si at United er for langt unna tet­sjiktet, akkurat slik tilfellet var på denne tiden forrige sesong.

Men igjen; julen kan igjen være en gyllen mulighet for United til å ta innpå teten. Uniteds kamper denne julen er alle kamper Solskjærs mannskap kan vinne. Watford borte [teksten ble skrevet før dette tapet, red.anm.], Newcastle hjemme, Burnley borte og så en tøff kamp mot Arsenal borte.

Jeg gleder meg veldig, for jeg elsker fotballen i julen. Det er en britisk tradisjon som få andre land kan vise maken til. For spillerne er det en tøff periode, men fansen elsker det. Argumentene for å innføre den kommende vinterpausen i England er velkjente, men Liverpool klarte seg fint uten en vinterpause sist sesong og United har gjort det samme mange ganger tidligere.

Offentlig transport, eller mangel på sådan, kan være en utfordring i julen. Noen ganger blir kamper satt opp på de mest latterlige tidspunkt og det er fansen som får lide. Jeg husker godt 1994 da United spilte borte mot Chelsea den 26. desember, hjemme mot Leicester to dager etter og så borte mot Southampton på nyttårsaften. Det ble mange timer i tog. Årets program er ikke helt ulikt, men det er i det minste én ekstra dag før Arsenal-kampen som spilles på 2020s første dag.

Juleprogrammet har da også gitt oss noen fantastiske og minnerike kamper. Hvem kan glemme 3-3-kampen mot Sheffield Wednesday i 1992 da United lå under 0-3, men scoret tre mål med drøye 20 minutter igjen og berget uavgjort.

Jeg er sikker på at mange også husker da United møtte Leeds på den uvanlige datoen 24. desember i 1995. Og hva med 3-1-seieren mot West Ham, 1. januar 2001, eller 01/01/01 om du vil. Patrick Barclay fra The Sunday Telegraph mente det var den beste kampen han hadde sett av et britisk lag noen gang og Andy Gray i Sky Sport kalte det den største overkjøringen han noen gang hadde kommentert. Glem heller ikke 3-1-seieren mot Liverpool i 1989, på en dag der et ungt United-lag hadde spillere som Russell Beardsmore (20), Lee Martin (20), Lee Sharpe (17) og Mark Robins (19).

De som var der vil heller aldri glemme 6-3-seieren mot Oldham på Boundary Park. Det var iskaldt, men Uniteds spill varmet supporterne på den gamle ståtribunen uten tak.

Julekampene appellerer til fansen av ulike årsaker. Mange har fri fra jobben og de som har flyttet fra byen, kommer ofte hjem til Manchester i julen og får med seg noen kamper. De elsker det. De ansatte i United deler ikke alltid den oppfatningen. Spillerne tar inn på hotell den 25. desember mens resten av familien feirer jul. Og mange ansatte i klubben må jobbe 2. juledag, mens det store flertallet på øyriket har fri.

Om du synes det er galskap med fire kamper på ti dager, kan du trøste deg med at det var verre før. Frem til 1957 var 1. juledag regelmessig benyttet som kampdag i tillegg til å være julehøytidens viktigste dag i England. Snodig nok pleide United, i flere sesonger, også å spille mot den samme motstanderen to ganger i løpet av to dager. I 1955 for eksempel, vant United 5-1 mot Charlton på Old Trafford den 26. desember, for så å tape 0-3 i London den neste dagen. En annen pussighet kom noen år tidligere da United spilte 3-2 mot Wolverhampton 1. juledag i 1931. Dagen etter tapte United, med ni av de samme spillerne, 0-7 i Wolverhampton. 0-7 er fremdeles Uniteds største tap til dags dato, og snodig nok identisk med resultatet fra møtet med Aston Villa nesten nøyaktig ett år tidligere.

Kampene i julen er ofte de best besøkte gjennom hele sesongen. 70 504 så United ta imot mot Aston Villa i 1920. Det var tilskuer­rekord for United helt frem til 2006 da den foreløpig siste utvidelsen av Old Trafford var fullført. Mange United-fans husker sikkert da Queens Park Rangers slo United 4-1 på Old Trafford 1. januar 1992. Dennis Baileys hat trick fikk fansen til å lure på hvordan United-spillerne hadde feiret inngangen til det nye året, men i ettertid viste det seg at flere av spillerne slet med sykdom.

1. januar 1996 ble Peter Schmeichel skadet under oppvarmingen mot Tottenham på White Hart Lane. Dansken startet likevel kampen, men måtte ut på stillingen 2-1 til hjemmelaget. Kevin Pilkington overtok keeperplassen, men kunne ikke forhindre at United tapte 1-4. Teddy Sheringham ga United-forsvaret, inkludert leiesoldaten William Prunier, en skikkelig leksjon. Prunier spilte aldri for United igjen, men Ferguson ledet likevel sitt unge mannskap til The Double.

Været i Storbritannia er kanskje ikke så ekstremt som i Skandinavia på vinterstid. Eller rettere sagt, her borte håndterer vi ikke været på langt nær like bra. Ron Atkinsons første jul som Manchester United-manager ble en merkelig affære. United tapte 2-3 borte mot Southampton tidlig i desember, før snø besørget en uoffisiell vinterpause. United var ikke i aksjon på Old Trafford igjen før 6. januar. På forsiden av Uniteds offisielle klubbprogram var det er bilde av United-spillerne som omkranset en stor snømann. Tittelen lød: «Har du noen gang lurt på hva United-spillerne gjør når det ikke er kamp?»

United har også markert julen på ulike vis. I 1950 hadde programmet en hilsen fra direktørene ledsaget av et bilde av dem. Kan du forestille seg Glazer gjøre noe lignende i dag? Ikke jeg heller. I 1977 ble det trykket opp en sangtekst i kampprogrammet. Den fikk tittelen «Mull of Manchester» og tanken var at den skulle skape julestemning blant fansen. Knapt en eneste fan sang med …

Etter landslagspausen har United fått spillere tilbake fra skade, og det trengs. Nå intensiveres kampprogrammet. Klubben henger fremdeles med i samtlige cupturneringer i tillegg til at jakten på en Champions League-plass er i gang. Solskjær klarte å utnytte juleprogrammet maksimalt sist sesong. Denne julen har jeg bare ett ønske.

At han klarer det igjen.