Andy Mitten om Mourinho

Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for United We Stand og etter et langt liv som United-supporter følger han United verden rundt. Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver fast for både united.no og United-Supporteren.

Om Jose Mourinho

Av: Andy Mitten, oversatt av Dag Langerød

På et hotellrom i Marseille, like før Englands kamp mot Russland, møttes en del menn. Mange av dem kjenner José Mourinho godt. De er agenter, TV-personligheter, journalister og andre velrennomerte personer i fotball-verdenen. De vet at jeg holder med Manchester United, og de spør om klubben. Jeg spør dem om Jose Mourinho, og svarene er interessante. Dette er ikke en intervju-situasjon så det ville være feil å sitere dem, men én av dem, som ble invitert med på et privatfly av Mourinho for et par år siden, sa følgende:

– Det spørs hvilken Mourinho dere får. Den som er motivert, talentfull og suksessrik eller den vi så i de siste seks månedene i Chelsea. Da så det ut som om han hele tiden tuslet rundt med hele verden på skuldrene sine. Han var arrogant og også negativ overfor media. Spillerne snudde seg mot ham, resultatene forsvant, han ble sparket.

Det er nemlig en følelse der ute om at Mourinho ikke er den han var.

Personlig håper jeg at alle som tror det tar feil, at han får suksess og gjør United til en seiersmaskin. De siste tre årene har vært ille, og det kan vel bare bli bedre fra nå av?

Den nye United-manageren vet i alle fall at folk tviler på ham, og at han kommer med et litt frynsete rykte etter sin andre periode i Chelsea. Det er én av grunnene til at fotball-verdenen vil følge United ekstra tett neste sesong. Samtidig handler det om verdens mest forhatte manager i verdens mest forhatte klubb. Eller en av verdens beste managere i en av verdens mest populære klubber. Det vil være mange millioner som håper at Mourinho tryner i United. Det vil være mange millioner som håper han lykkes.

På det nevnte hotellrommet i Marseille så spurte jeg også om hvorfor Mourinho, i United, skulle være interessert i å skape konflikter. Slik vi har sett de komme i de fleste andre klubber han har vært i.

– Jeg er mer bekymret over assistenten hans, Rui Faria, sa én.

– Han burde være en brobygger. Ikke en som provoserer.

Rui Faria blir også Mourinhos assistent.

Ryan Giggs blir det ikke.

I skrivende stund (tirsdag kveld) er Giggs på ferie på Mallorca, men det er planlagt et møte mellom ham og Mourinho denne uka. De skulle møttes tidligere, men det ble ombooket.

De av United-spillerne som ikke var med i fotball-EM returnerer til trening igjen neste uke, før Uniteds avreise til Kina 16. juli. For mange av dem blir det første gang de treffer sin nye sjef.

Mourinho vil da forberede og planlegge alt fra sitt kontor på Carrington, og det er mye arbeid som må gjøres. Det handler også om spillervurderinger. På den ene siden så handler det om å være rettferdig mot de spillerne som allerede er i klubben. Samtidig er det en del av dem som har mislyktes.

Louis van Gaal hevdet at spillerne var en del av prosessen, av utviklingen. Han mener genuint at han overlater et United til Mourinho som er i bedre slag enn det var da han kom.

Personlig er jeg ikke enig i det, til tross for at Van Gaal fikk en formue på å klare det. Det er nemlig fortsatt en masse arbeid som må til for at United skal nå toppen igjen, men selv storkjøp vil bli møtt med skepsis etter så mange mislykkede kjøp de siste årene.

United vil uansett ikke reise til Kina med full tropp. Spillerne som kommer lengst i fotball-EM (England er ikke blant disse…) kommer trolig ikke til å reise østover i det hele tatt, selv om United skrev under på en kontakt om at flertallet av førstelagsspillerne skulle spille mot Borussia Dortmund i Shanghai og Manchester City i Beijing i slutten av juli.

Mourinho har jobbet for fullt siden han ble ansatt, siden han tross alt hadde noen måneder med fri etter at han mistet Chelsea-jobben. I motsetning til David Moyes og Louis van Gaal har han altså fått litt tid til å forberede seg på.

Allerede i mars snakket han for eksempel med aktuelle spillere for å sjekke om de ville bli med på hans «neste prosjekt». Han visste riktignok ikke da sikkert at han ville få United-jobben, men mannen er ikke dum og han var klar over sannsynligheten for at det kunne skje. Samtidig var det varierende kommunikasjon med United.

Etter tapet mot Midtjylland i Danmark i februar snakket partene sammen, men da Uniteds form bedret seg, blant annet med seieren mot Arsenal, så roet det seg ned igjen i et par uker. Og hadde United klart en topp 4-plassering samtidig som de vant FA-cupen så var det faktisk en stor sjanse for at Van Gaal ville fortsatt. Van Gaal selv tror i alle fall selv på det.

Mourinho har nå både tid, rett klubb, nok penger og sine egne planer, og på noen områder er United perfekt. Klubben er stor nok for hans ego, siden vi tross alt snakker om en av verdens største klubber. Samtidig vil han få gjøre jobben sin uten forstyrrelser, i motsetning til slik det var i Real Madrid og Chelsea. I de klubbene har Florentino Perez og Roman Abramovich sterke meninger, for eksempel om laguttak.

Det har ikke Ed Woodward eller Glazer-familien. De er forretningsfolk, business-menn, ikke fotballfolk. De later heller ikke som om de har peiling. Ja, Woodward kan ha meninger, akkurat som sjefsspeider Les Olive har det eller John Murtaugh, sjefen for spillerutviklingen, har det. Så får vi vente og se hvor mye Mourinho vil bruke Nicky Butt og Nick Cock, som nå er ansvarlig for akademiet.

Samtidig er det å vinne Mourinhos eneste prioritet fra starten av. Alt annet, både akademiet og fotballen som spilles, er sekundært.

Så langt er alt uansett positivt for Mourinho, nå som han soler seg i godviljen fra flesteparten av United-supporterne. Han har til og med åpnet sin egen Instagram-konto, siden United krever at både spillerne – og tydeligvis også Jose – er på sosiale medier.

Klubben vet nemlig at spillerne kan brukes for promotering, som de gjorde det da alle United-spillerne tweetet om filmen «Revenant» i løpet av et par dager. Spillerne har nemlig ofte flere følgere enn klubben. Wayne Rooney har for eksempel 13,2 millioner følgere på twitter, mens United har 7,99 millioner.

Mourinho vil uten tvil starte i jobben som et stort sjarmtroll. Han vil fortelle alle at det har vært drømmen hans å lede United, samtidig som han hilser på alle i forbindelse med sin første pressekonferanse.

Utenfor kameraenes søkelys handler det imidlertid om kontroll for Uniteds nye manager.

Hvis det var én eneste negativ artikkel om Mourinho da han var i Chelsea, så kontaktet Rui Faria klubbens medieavdeling for å finne ut hvorfor. Han vil imidlertid ikke kunne kontrollere det i like stor grad i United, siden United er en mye større klubb.

United håper uansett at Mourinho blir lettere å jobbe med enn Van Gaal, som sendte ulike signaler og av og til virket å leve i sin egen verden.

Nå har Mourinho jobben inntil han mister den, akkurat som det var for Van Gaal, men presset vil være der fra første stund.

Som et absolutt minstemål forventes det at United tar en topp 4-plassering, men det samme forventes i Arsenal, Chelsea, City, Liverpool og Tottenham.

Chelsea har hentet Antonio Conte, og der forventes det nok ligagull igjen. Liverpool-fansen har Jürgen Klopp, og de vil forvente ytterligere utvikling. Så har City selvsagt fått Pep Guardiola, Mourinhos nemesis i Spania. Glem heller ikke Leicester, ligamesterne. Alle disse lagene har kapasitet til å gjøre det bra. West Ham, laget som ødela Uniteds drøm om en plass i Champions League da de vant på Upton Park i sesongens nest siste kamp, flytter også inn blant de største gutta på sin nye arena. De vil få et tilskuersnitt på 60.000 neste sesong, og vil ha nok av penger å bruke etter at de fikk sitt nye hjem mest takket være skattebetalernes penger. London er også en mer attraktiv by å bo i enn Manchester er det.

Så selv om det engelske landslaget er håpløst og England som nasjon er i ferd med å rive seg selv i stykker etter at de stemte for å forlate EU, så er alt på plass for en særdeles fascinerende Premier League-sesong. Det er bare å krysse fingrene for at United også blir fascinerende, og det av de rette grunnene.