Manchester Uniteds verdensomspennende popularitet vises tydelig gjennom det enorme antallet som følger klubben i sosiale medier. Men oppmerksomheten United får, har også en pris.
Oversatt av:Bjarte Valen
Jeg bekymrer meg over de negative effektene sosiale medier har for Manchester United, særlig fra Twitter.
Uniteds popularitet på sosiale medier er et tveegget sverd.
Annonse
TILTREKKER SEG OPPMERKSOMHET: Edinson Cavani, Bruno Fernandes og Cristiano Ronaldo er blant de største stjernene som aktivt brukes av klubben for å promotere Manchester United. Men den ekstreme oppmerksomheten er ikke udelt positiv, skriver Andy Mitten.
På den ene siden vil du høre Uniteds markedsdirektør Richard Arnold skryte av den globale interessen for United på sosiale medier. Denne interessen er sterkt medvirkende til at Arnold og hans kolleger kan dra i land lukrative sponsoravtaler, som igjen gjør at klubben har inntekter nok til å kjøpe, og ikke minst lønne, en spiller som Cristiano Ronaldo.
Det var nettopp denne interessen Ed Woodward benyttet til å overbevise Joel Glazer om at det var riktig for United å hente Ronaldo.
Oppmerksomheten er ikke udelt positiv
Den avtroppende administrative sjefen i United, presenterte en avtale som gjorde det attraktivt for Glazer å agere. Den enorme interessen United opplevde etter overgangen har, så langt, rettferdiggjort Woodwards handling.
Man trenger ikke å være en dyktig matematiker for å skjønne at tallene, både i form av draktsalg og aktivitet på sosiale medier, underbygger oppfatningen av at Uniteds globale popularitet igjen har skutt fart.
Hver eneste Twitter-melding United legger ut på sin offisielle konto blir møtt med tusenvis av meningsløse svar.
I Manchester United er markedsapparatet dyktige til å bruke den økte interessen til å tiltrekke seg kommersielle samarbeidspartnere.
Men det er også en annen og mørkere side av den økte globale interessen for United som forsterker seg når antall følgere av klubben stadig vokser.
Hver eneste Twitter-melding United legger ut på sin offisielle konto blir møtt med tusenvis av meningsløse svar. Ofte er meldingene også av rasistisk og hetsende karakter.
Annonse
ENDELIG TILBAKE: Phil Jones er et godt eksempel på en spiller som har fått svært mye negativ oppmerksomhet på sosiale medier. Nå er midtstopperen er endelig tilbake i vigør etter et skademareritt som hadde tatt knekken på de fleste, men han har innrømmet at skadeperioden var svært tøff mentalt.
Når United har tapt en kamp, og det hender fra tid til annen, blir tonen i meldingene ekstra ille.
En utenforstående, uten kjennskap til fotball og livet til en fan, kunne lett fått intrykk av at hver eneste fotballsupporter er riv ruskende gal, noe vi vet slett ikke er tilfelle.
Uniteds meldinger blir ofte møtt med en ustoppelig flom av nedlatende svar og krav om at klubben må selge bestemte spillere og kjøpe nye. Mange vil aldri bli fornøyde uansett.
Problemet nå er at disse meldingene ikke lenger kommer fra et lite mindretall, men i stedet fra et overveldende stort flertall.
Gode diskusjoner, samtaler og analyser blir feid til side av en kontinuerlig flom av eder og galle.
I Manchester United vet man ikke hvordan klubben skal håndtere dette på en effektiv og god måte.
Det er forståelig, for dette er et ekstremt krevende felt.
Klubben tar affære når meldingene blir ekstra ille og når telefonnummere til ansatte blir publisert. Men burde klubben stenge for Twitter-brukernes mulighet til å svare på meldingene? Eller bør praksisen være slik som nå, vel vitende om negativiteten som garantert kommer?
Annonse
Det virker som om mange ikke tenker over at det faktisk sitter mennesker i den andre enden som leser det som blir skrevet.
I Manchester United vet man ikke hvordan klubben skal håndtere dette på en effektiv og god måte. Det er forståelig, for dette er et ekstremt krevende felt.
Nylig syklet jeg 1600 kilometer, hele Storbritannia på langs, i løpet av ni dager.
Min intensjon var å støtte MU Foundation og deres arbeid for barn i Manchester.
Jeg ante ikke at klubben ville skrive om dette på hjemmesiden, men det gjorde de. Den ekstra oppmerksomheten fra klubben bidro selvsagt til å samle inn mer penger til et godt formål og var således et positivt bidrag.
SYKLET STORBRITANNIA PÅ LANGS: United.no-spaltist Andy Mitten har samlet inn betydelige beløp til veldedighet med sine lange sykkelturer. På sensommeren syklet han hele Storbritannia på langs til inntekt for MU Foundation.
Da klubben la ut en melding om det på Twitter var imidlertid mange av svarene av den bisarre sorten.
«Vi burde snakke om troféer, men nå snakker vi i stedet om sykkelturer»…
Personlig bryr jeg meg overhodet ikke om det, men sjikaneringen og hetsingen av spillere, særlig de yngre, bekymrer meg. Det virker ofte som om det ikke er noen form for grenser for hva enkelte er i stand til å skrive.
Twitter-brukere som fremsetter hets er ikke noe nytt fenomen. Vi vet at det er enkelte kontoer som har spredning av rasistiske meldinger og hatefulle ytringer mot spillere som eneste formål. Disse trollene blir noen ganger trukket frem i dagslyset, anmeldt, straffet og kontoene deres blir blokkerte.
Men det er likevel bare toppen av isfjellet.
Det var vondt å se på
Vi vet også at kvinner som arbeider i media ofte får fryktelige og slibrige henvendelser via sosiale medier.
Annonse
Jeg møtte en kvinnelig programleder jeg kjenner godt på en café nær Wembley.
Annonse
Det var like før EM-finalen mellom England og Italia, og etter en halvtimes tid viste hun meg Instagram-kontoen sin. En eller annen fremmed hadde filmet henne, mens hun drakk kaffen sin, og påpekt hvor tiltrekkende hun var og at han hadde lyst til å treffe henne.
I FOKUS: Presset på en Manchester United-manager vil alltid være stort, særlig om resultatene uteblir. Ole Gunnar Solskjær har imidlertid håndtert trykket på eksemplarisk vis.
Hun hadde aldri truffet ham før og ante ikke hvem denne personen var.
Hun viste meg flere andre meldinger hun hadde mottatt fra menn som forfulgte henne. Det var rett og slett vondt å se på. Det eneste hun hadde gjort «galt», var å være pen og dyktig.
Hva så med alle kontoene som følger Manchester United? De som har titusener av følgere med tilsynelatende legitime navn som «Utd Reds», «Reds Forever», «United Talk», «Stretford End Reds».
En eller annen fremmed hadde filmet henne, mens hun drakk kaffen sin, og påpekt hvor tiltrekkende hun var og at han hadde lyst til å treffe henne.
De setter som regel lokaliteten på kontoen til Manchester for å virke ekte og troverdige, men det ofte langt fra sannheten. Jeg ble nylig fortalt at en av de største uoffisielle Facebook-kontoene som følger United, styres fra Algerie.
Disse kontoene produserer ikke noe eget og nytt innhold for å berike mangfoldet. I stedet klipper og limer de ukritisk det de kommer over på nettet.
De verken bryr seg om eller forstår hva begrepet journalistikk innebærer, og at de som publiserer et skikkelig håndtverk, som det bladet du nå leser, investerer betydelige summer i journalister og kvalitet.
HAT OG KJÆRLIGHET: Da veggmaleriet av Marcus Rashford i Copson Street i Withington ble vandalisert etter EM-finalen i sommer, møtte tusenvis opp for å vise sin kjærlighet til Rashford og støtte arbeidet mot rasisme.
Det tar mange år å opparbeide et skikkelig nettverk, og å gjøre den nødvendige research for saker er nesten utelukkende et møysommelig og tidkrevende arbeid.
Mange av disse kontoene reproduserer United-relaterte nyheter fra orginalkilden. Jeg har mange ganger opplevd at sitater som har blitt gitt til meg, dukker opp i helt andre sammenhenger og er tatt ut av sin kontekst.
Men hva skjer når disse kontoene skal forholde seg til den virkelige verden, og ikke den man kun ser online?
En konto av denne typen, som følger Liverpool, forsøkte nylig å organisere en demonstrasjon mot eierne før en kamp på Anfield. Kontoen har mange følgere og nyheten om den mulige protestaksjonen fikk fort tusenvis av «likes».
Seiler under falskt flagg
Problemet var at «ingen» vet hvem som står bak kontoen. Ingen i selve klubben Liverpool FC og ingen blant de største supporterfraksjonene som kontoinnehaverne hevdet å ha støtte fra. De nektet å stå frem og fortelle hvem de var.
De utga seg for å være ekte og lidenskapelige fans, mens det de egentlig gjorde var å utnytte den respekten og statusen som trofaste engelske fotballsupportere har opparbeidet seg gjennom mange år.
Det er mange fankontoer for storklubber, som Manchester United og Liverpool, som seiler under falskt flagg.
POSITIV STEMNING: Selvsagt vil det alltid være fans som følger alle Uniteds kamper som er kritiske til ulike aspekter ved klubben, men stemningen blant fansen som ser kampene er mye mer positiv enn det man ser på sosiale medier, påpeker Andy Mitten.
De utgir seg rett og slett for å være noe de ikke er, eller hevder å representere noe de ikke gjør. De gjemmer seg bak et slør av anonymitet, mens de forsøker å fremstå som fans som følger laget på kampene i håp om at det skal gi dem troverdighet.
Uansett hvor høyrøstet de fremstår på nett, gjenspeiler de ikke virkeligheten. Den planlagte protesten på Anfield var en komplett fiasko.
Ikke én eneste person møtte opp.
Det var flere grunner til at aksjonen ikke lyktes.
De hadde ingen innflytelse på de ekte supporterne og da initiativtakerne til protesten ble konfrontert med at de ikke selv var til stede på demonstrasjonen de selv faktisk hadde organisert, la de ut et bilde fra det som skulle være «The Kop» som bevis på at de faktisk var på Anfield.
Bildet, som skulle være et bevis for deres tilstedeværelse, var imidlertid et lavoppløselig bilde fra Google som viste en helt annen del av stadion enn den berømte tribunedelen.
Siden ingen visste hvem de var, ble de ignorert.
De utgir seg rett og slett for å være noe de ikke er, eller hevder å representere noe de ikke gjør. De gjemmer seg bak et slør av anonymitet, mens de forsøker å fremstå som fans som følger laget på kampene i håp om at det skal gi dem troverdighet.
Deretter ble alle innlegg om protesten slettet. Derfor vil det heller ikke få noen konsekvenser for dem siden ingen vet hvem de er. Likevel kan slike kontoer skape en spenning mellom fans som forsterkes ved hjelp algoritmene til sosiale medier. Godtroende supportere kan bli lurt til å tro på de falske nyhetsartiklene, og enda verre er det når etablerte medier også biter på.
«Rasende Liverpool-fans planlegger protester». En slik overskrift ville imidlertid raskt blitt avslørt som «clickbait» ettersom det aldri fant sted noen demonstrasjon.
Vi har sett lignende eksempler med United også.
I juni 2019 ble en demonstrasjon organisert online. 26 stykker møtte opp ved Old Trafford. Det var en komplett fiasko, akkurat som den planlagte aksjonen på Anfield.
Støtten disse kontoene hevder å ha online, kan rett og slett ikke overføres til den virkelige verden. Ikke bare er personene bak mange av disse kontone langt unna Manchester.
De er trolig ikke i England en gang, og befinner seg kanskje i en helt annen verdensdel.
Da protestene faktisk ble en realitet i vår, var det på ingen måte takket være disse kontoene, men fordi United-fansen i Manchester bestemte seg for å agere. Noen av dem brøt seg inn på Carrington og konfronterte manager Ole Gunnar Solskjær og hans stab.
DEMONSTRASJON: Da United-fansen demonstrerte mot Glazer-familien i vår, var det mange trofaste supportere som sluttet seg til demonstrasjonene og derfor ble det også tyngde bak protestene.
Det var ingen selfier, bare en klar og ærlig, om enn noe opphetet, ordveksling. Jeg har blitt fortalt at Solskjær ønsket å si noe til dem om historien til klubben, men skal ha fått til svar: «Ikke fortell oss om historien til Manchester United».
De fleste spillere har i dag lite eller ingenting å gjøre med sine egne kontoer på sosiale medier.
De lar egne representanter styre det meste, og unngår dermed å se de verste mishagsytringene mot dem og laget.
Dette er selvsagt ikke idéellt og meldingene som legges ut bærer ofte preg av å være forutsigbare og fryktelig kjedelige.
Men kan du egentlig bebreide dem?
Om du var Phil Jones ville du også holdt deg milevis unna sosiale medier. Vi snakker om kontoer som har som sitt eneste mål å latterliggjøre manageren og spillerne. De utgir seg for å være ekte fans som representerer mange, men du ser dem praktisk talt aldri på kamper.
Da en av dem faktisk dukket opp under protestene i april, ble han rådet av andre United-fans til å forlate området for sin egen sikkerhets skyld.
Reaksjonene på sosiale medier om United taper en kamp, bryter ofte både skrevne og uskrevne regler for normal folkeskikk. Det var enda verre da ingen fans kunne gå på kampene på grunn av konorapandemien, men det er fremdeles ille.
Algoritmene til sosiale medier er ofte med på å forsterke disse negative ytringene. Innlegg som skaper oppmerksomhet, blir løftet frem for å skape enda større oppmerksomhet og engesjement.
Jeg var i Bern da United møtte Young Boys i den første Champions League-kampen. Fansen var skuffet, men reaksjonene av en helt annen karakter enn det raseriet som florerte på nettet.
Algoritmene til sosiale medier er ofte med på å forsterke disse negative ytringene. Innlegg som skaper oppmerksomhet, blir løftet frem for å skape enda større oppmerksomhet og engesjement.
De som roper høyest blir hørt, men av hvem?
Fornuftige og balanserte refleksjoner og analyser er det som vil berike fotballdiskusjonene, men dette forsvinner ofte altfor fort i jungelen av andre hatefulle og negative reaksjoner.
Det er et problem når ellers reflekterte mennesker blir trukket inn i denne virtuelle verdenen.
En redaktør bestilte en sak sist sesong der han ba meg skrive at det var Ole Gunnar Solskjærs siste kamp som United-manager, fordi han hadde hørt at han snart skulle få sparken.
MANGE MENER MYE: Det er nettopp i de tilfellene der rykter svirrer vilt og ukontrollert at det er viktig å ha is i magen og tungen beint i munnen.
Det medførte selvsagt ikke riktighet, noe jeg også forklarte ham. Men det underbygger samtidig poenget mitt om hvor skadelig negativiteten kan være og hvilken påvirkning den faktisk har.
Selv om det ble tap mot Young Boys, var det godt å se mange United-fans reise for å følge laget sitt igjen. Jeg så blant annet en supporter fra Nord-Norge som jeg ofte ser på bortekamper i Europa.
Jeg håper å se mange skandinaviske fans både på Old Trafford og på bortekampene nå som det lempes reiserestriksjonene. De fleste av dere vet det sikkert allerede, men for de som reiser til Manchester for første gang vil jeg si at atmosfæren og stemningen på kampene er en helt annen og langt mer positiv enn den man bevitner online.
Jeg er ofte utenfor Old Trafford eller andre stadionanlegg etter kampene, og det er nesten alltid en kjekk plass å være. Jeg tror mange andre føler det slik også. Likevel vet jeg at mange samtidig sitter bak sine tasteturer og sprer sine hatefulle budskap.
Dessverre er det lite som tyder på at disse trollene vil forsvinne med det første.
