– Arnold kommer til å delegere mye ansvar til andre ledere i organisasjonen

Denne artikkelen stod på trykk i medlemsbladet United-Supporteren (nummer fire for sesongen). Bli medlem her!

Her kan du lese mer om hva som stod i den utgaven av United-Supporteren.

Av: Andy Mitten, oversatt av Bjarte Valen

Richard Arnold er den nye toppsjefen i Manchester United. Jeg sukker nesten høyt når jeg skriver det, fordi jeg vet at et flertall av United-fansen vil møte den nye sjefen med en forutinntatt holdning. De liker ham ikke. Det ville vært mye enklere for meg å skrive om en gammel storspiller der leserne kunne nikke anerkjennende til anekdotene, og tenke tilbake på de gode minnene fra gamle storkamper. Jeg vet også at jeg hadde fått en sterkere og bedre respons om jeg hadde skrevet en meget kritisk artikkel om Arnold.

Det er imidlertid slik det alltid har vært med toppsjefene i United. De representerer kapitalismen og er det rake motstykke til den trofaste supporteren, ikke sant? Vel, det er i alle fall slik de blir oppfattet av svært mange.

I løpet av 32 år som redaktør av «United We Stand» har jeg nemlig ikke opplevd en eneste formann, eller toppleder, i United som jeg vil beskrive som populær. Martin Edwards var styreformann fra 1980 og frem til starten av 2000-tallet. Han fikk ofte føle United-fansens vrede og noen ganger var det med god grunn. Jeg har intervjuet Edwards mange ganger og har beholdt kontakten med ham. Han er United-fan og en som kan ringe deg for å stille spørsmål om en dato eller en opplysning i en bok eller artikkel faktisk stemmer. Han bryr seg om at fakta skal være korrekt gjengitt og jeg har sansen for det. Han er en fan, men også en som tjente rundt 85 millioner pund da han solgte sine aksjer i Manchester United.

I etterpåklokskapens lys har Edwards innrømmet at han gjorde flere feil. Både kraftige økninger i billettprisene og etableringen av et eget VIP-felt midt på Stretford End, der den harde kjernen av United-fansen samles på hjemmekampene, var dårlige idéer som ble til dårlige avgjørelser. Edwards innrømmer det nå. Avgjørelsen ble imidlertid tatt med gode hensikter. Målet var å begrense antallet hooligans blant United-fansen som Edwards mente var for høyt.

Han påpeker, og det med rette, at han også beholdt troen på Sir Alex Ferguson da mange supportere hadde gitt opp skotten som fikk legendestatus på Old Trafford. Edwards ledet også en klubb som vendte tilbake til posisjonen som den ledende klubben i Storbritannia, og Europa, ved å bruke penger som klubben selv genererte. I tillegg sørget han for at Old Trafford ble bygget ut flere ganger, og fullførte farens visjon fra 1965. Også det ble gjort ved å bruke penger som klubben selv hadde tjent. Edwards gjorde imidlertid ikke seg selv noen tjenester da han ble lurt, og deretter avlørt, av en tabloidavis for å ha hatt omgang med en prostituert i forbindelse med Klubb-VM i Rio de Janeiro i 2000.

Den neste sjefen var Peter Kenyon. Han var opptatt av å bedre forholdet til fansen. Jeg intervjuet ham flere ganger, men han ble ikke lenge i jobben før han dro videre til tilsvarende jobb i Chelsea. Kenyon fastholdt at han var en United-fan, og jeg tror han på det, selv om overgangen til Chelsea naturligvis skapte tvil hos mange.

Det er lett å tenke at en ekte United-fan aldri ville gjort et slikt karrierevalg, men jeg ble overrasket over svarene fra en del trofaste United-fans da jeg spurte dem om hvor mange av dem som kunne jobbet for Manchester City. Jeg trodde alle ville svare «aldri i livet». Det gjorde de imidlertid ikke.

David Gill etterfulgte Kenyon. Gill var utdannet regnskapsfører og finansdirektør for et reisebyrå før han kom til United. Han kom til United under Kenyons regime og ble forfremmet da Kenyon dro til Chelsea. I starten var også Gill svært lysten på å forbedre forholdet til fansen. Han var godt likt og respektert av Sir Alex Ferguson såvel som spillerne. Gary Neville fortalte meg at Gill var den eneste personen han noen gang så som kunne sette Ferguson på plass da det var nødvendig. Det hjalp også Gill at han var sjef for United i en periode der klubben vant det aller meste, og han fikk en viktig stemme innen fotballen som ga ham prominente roller både i FA, FIFA og UEFA.

For mange United-fans er David Gills navn likevel synonymt med Glazer-familiens overtakelse av Manchester United. Gill uttalte de berømte ordene: «Gjeld er veien til forfall», men ikke lenge etter hadde United rikelig med gjeld da Glazer fullførte sin gjeldsfinansierte overtakelse av klubben. Det faktum at Gill ikke forlot sin post, men i stedet ble værende under de nye eierne, gjorde at han mistet troverdighet blant mange supportere. Etter omfattende protester, stoppet det meste av kommunikasjonen med fansen også opp fra Gills side. Det var en stor feil av Gill, noe også mange ansatte i United flere ganger minnet ham på. Gill opplevde en ekstrem hets og snakket sjelden med journalister etter dette, skjønt United-Supporteren var et unntak.

Gill gikk av samtidig med Sir Alex Ferguson i 2013 og du verden som United fikk merke det. Ed Woodward overtok jobben etter Gill, men Woodward ga seg 1. februar i år. Woodwards epoke som sjef i United vil best huskes som den der United ikke vant et eneste ligamesterskap. Woodward har vært i United siden 2008, og klatret til topps i en klubb som var den ledende klubben i Premier League, men som siden har vært preget av nedturer, misnøye og feilslåtte spillerkjøp.

Under Woodwards ledelse vokste inntektene betydelig, noe som igjen gjorde at United kunne bruke enorme summer på spillerkjøp. Han har forsøkt å finne vinnerformelen med flere ulike managere og kostbare stjerner. Dessverre uten hell. Jeg har snakket med Woodward flere ganger for å forstå hva som skjer i United. Det var ikke enkelt. Woodward var finansmannen som hjalp Glazer med å overta klubben, og for mange United-fans var skjebnen hans allerede beseglet på grunn av det.

Når han ser tilbake på tiden som toppsjef i United vil Woodward påpeke at Fergusons avgang, bare noen uker etter at Woodward selv ble sjef, gjorde jobben hans ti ganger vanskeligere. Og han har et poeng. Var det i det hele tatt noen manager eller klubbsjef som kunne etterfulgt Ferguson og Gill og hatt den samme suksessen som de to? Særlig krevende ble det da Manchester City og Chelsea fikk nye og kraftige finansielle muskler med styrtrike eiere. Woodwards problem var at alle i United hadde fulgt Fergusons linje, gjort det skotten sa og kjøpt argumentene og filosofien hans helhjertet. Fergusons avgang hadde en enorm innvirkning på hver eneste ansatt i Manchester United. Men vi visste også at det ville bli et problem den dagen han ga seg.

Woodward gir nå ros til David Moyes for at han hadde mot til å etterfølge Ferguson. Samtidig sier Woodward at klubben må ta selvkritikk for at den plasserte Moyes inn i en klubbstruktur som ikke var rett og at United ikke ga Moyes de rette verktøyene å jobbe med.

Det var også tilfeller der timingen på ulike hendelser ikke var den beste. I 2013 fortalte Woodward meg at Borussia Dortmunds manager Jürgen Klopp var et geni. Da Klopp var klar til å forlate Dortmund, var United imidlertid tilfredse med Louis van Gaal. Og under Van Gaal kom Luke Shaws beinbrudd mot PSV på det verst tenkelige tidspunktet. Venstrebackens skademareritt ble innledet akkurat i en periode da United spilte god fotball. Paul Pogba pådro seg en langtidsskade under Jose Mourinho da laget så solid ut. Siden brøt forholdet mellom Pogba og Mourinho sammen og alt kollapset kort tid før portugiseren fikk sparken.

United var også interessert i Pep Guardiola som Van Gaals erstatter, men hadde inntrykk av at han allerede hadde blitt enig med byrivalen City og United gikk for Mourinho i stedet. Kunne ting sett annerledes ut om andre valgt ble tatt? Det får vi aldri svar på. Vi må også vente en stund på å få vite hva Woodwards neste karrieresteg blir. Han har ikke bestemt seg, og vil vente til i sommer før han tar en avgjørelse om hvem som blir hans neste arbeidsgiver.

Hva vil Woodward ha fortalt til Richard Arnold, kompisen fra studiedagene ved universitetet i Bristol? Woodward vet at Arnold har lært mye av det han selv måtte gå gjennom, ikke minst i media. Woodward har alltid ment at mediene er mektige aktører som skaper opp- og nedturer og bekymringer internt blant de ansatte i klubben når ting ikke går bra. Woodwards råd til Arnold vil være å fokusere på langsiktige planer, ha klare og oppnåelige mål og å gjøre alt for å innfri målsettingen. Woodward mener det er lite hensiktsmessig å lese alt som skrives i avisene hver eneste dag for så å ringe journalistene for å spørre hvorfor de omtaler ham i svært negative ordelag. Arnold vil få et råd fra sin forgjenger om å fokusere på det han faktisk kan gjøre noe med, og ikke la seg distrahere av uro som er utenfor hans kontroll.

Arnold har et klarere kommersielt fokus enn det Woodward hadde. Han er en tøff forhandler som er ekstremt dyktig til å tjene penger på vegne av klubben. Han er ingen fotballfaglig tungvekter, men det har han heller aldri forsøkt å gi inntrykk av at han er. Arnolds jobb er å utstyre den sportslige avdelingen med de riktige verktøyene og sørge for at de solide inntektene fortsetter for klubben. Det er flere fans som aldri vil ha respekt for de administrative sjefene i klubben. Arnold har jobbet under Glazer-familien, men han har også gjort en betydelig innsats for å kommunisere med fansen. Han var imøtekommende da forslaget om «Safe Standing» ble brakt på banen, han ser betydningen av å oppgradere Old Trafford og har støttet Red Army-initiativet for å bedre stemningen på Old Trafford.

Arnold tok også initiativ til å forbedre sikkerheten på Old Trafford betydelig etter terrorangrepet i Paris, et initiativ han tok fatt på bare timer etter at terrorangrepet i Paris fant sted. Den gangen snakket han med flere relevante personer midt på natten. Det vitner om besluttsomhet. Flere andre klubber ber om råd fra United når det gjelder å ivareta stadionsikkerheten.

En annen organisasjon som har fått nyte godt av Arnolds besluttsomhet og gjennomføringsevne er MU Foundation der han er styreleder. Arnold var mannen som bestemte at klubben skulle doble det beløpet jeg hadde samlet inn etter sykkelturen min i sommer, noe jeg satt stor pris på. Arnold er også ofte å se på tilstelninger i regi av tidligere spillere. Jeg har dessuten blitt fortalt at han ikke lenger kommer til å reise jorden rundt for å selge merkevaren Manchester United til potensielle sponsorer og at han vil delegere denne jobben til andre. Arnold kommer også til å delegere mye ansvar til andre ledere i organisasjonen. Det betyr at du vil høre enda mer til navn som John Murtough og Collette Roche i fremtiden. Murtough er fotballdirektør mens Roche leder det meste av den daglige aktiviteten på Old Trafford. Det er en tøff jobb som venter alle sammen, for United er langt unna der klubben burde være i 2022.

Ed Woodward forlater United mens klubben er i trøbbel. Kanskje hadde ettermælet hans vært noe bedre om han hadde trukket seg tibake allerede i august da Ronaldo kom og United hadde startet sesongen bra.

Woodward vil ikke bli husket som en suksess som sjef i United, men han fastholder at klubben ikke er langt unna å få den rette strukturen. Det gjenstår kanskje 10 prosent, men hver eneste prosent er en United må kjempe hardt for å få på plass, fordi United som klubb må tjene sine egne penger i motsetning til klubber som Manchester City, Chelsea og Newcastle som har ekstremt velstående eiere. United må simpelthen stå på egne bein og da vil det komme godt med at Woodward beskriver Arnold som en veldig tydelig og klar kommunikator som vet hvordan han skal motivere de ansatte.

Arnold vil jobbe hardt for å holde på de gode forbindelsene rundt klubben, enten det er kommersielle samarbeidspartnere eller aksjeeiere på den ene siden og fansen på den andre. Den balansegangen må han mestre samtidig som han skaper en positivitet internt i klubben. Den nye toppsjefen i United er tykkhudet, og det kommer godt med i jobben. Woodward mener Arnold er den rette mannen til å erstatte ham, men det var ikke Woodward selv som valgte Arnold som nye sjef. Det var det Joel Glazer som gjorde. Glazer selv har også begynt å kommunisere med fansen, selv om det vil være umulig for ham å vinne fansen over på grunn av den kontroversielle overtakelsen i sin tid.

Det kommer til å bli tøft for Richard Arnold. Veldig tøft. Men han vil lære av feilene som har blitt gjort av forgjengerne og til tross for at konkurransen fra andre Premier League-klubber er tøffere enn noen gang, vet vi at Manchester United bør prestere langt bedre enn det tilfellet er nå.

Om Andy Mitten: