«Han hadde de mest stødige hendene da klubben og dens spillere trengte hjelp»

Av: Andy Mitten
Oversatt av: Tommy Flatby

Mandag kom nyheten om at Maurice Watkins er død, 79 år gammel.

Den mangeårige United-direktøren var med på å ta flere av de aller viktigste beslutningene i klubbens historie.

Blant annet overbeviste han Sir Alex Ferguson om at skottens fremtid lå i United – to ganger.

I kraft av å være klubbens advokat, har han også forsvart klubbens største stjerner ved flere anledninger.

Hjalp Cantona med tidenes sitat

Eric Cantona lette etter de riktige ordene – fordi han planla å uttrykke sine tanker gjennom bare én setning.

Han hadde nettopp blitt funnet skyldig i å utføre et kung fu-spark på en Crystal Palace-fan. Han var tilbake i retten i Croydon, nære Palace’ treningsfelt. Ved hans forrige besøk hadde hundrevis av United-fans dukket opp for å støtte ham. Én hang til og med fra en kran, bare for å få et lite glimt.

Det ble virkelig dramatisk da retten dømte ham til 14 dager i fengsel og det sjokkerte Eric.

Maurice Watkins ønsket å få Cantona ut så kjapt som mulig og anket.

En uke senere omgjorde dommeren straffen til 120 timers samfunnstjeneste, en straff franskmannen brukte til å trene barn i Manchester. Eric tok dommen på alvor og var pliktoppfyllende. Han fikk også rikelig med tid til å være det også, ettersom han ble utestengt fra å spille i åtte måneder.

Mens hele verdenspressen ventet på en reaksjon, jobbet Eric, i forkant av pressekonferansen, med å finne de rette ordene. Han fikk hjelp av Watkins.

– Hva er navnet til den store fuglen som flyr over havet?

– En måke?, svarte Watkins.

– Og hva er navnet til båten som fuglen følger etter?

– Mener du en tråler, spurte Watkins mens Cantona nikket.

Det som fulgte, er antakelig den mest kjente setningen ytret av en Manchester United-spiller:

«Når måkene følger etter tråleren, er det fordi de tror sardiner vil bli kastet i sjøen».

Cantona, som hadde snakket med mørk stemme, spradet ut av retten.

– Det var mediefolk fra hele verden til stede for å høre uttalelsen og den understreket hva han følte, fortalte Watkins meg i ettertid.

– Fordi vi er Manchester United, settes alt det vi gjør i medienes søkelys. Det gir oss noen problemer, men jeg håper vi ikke straffes for hvem vi er. Prisen vi må betale er ofte høyere, fordi vi er Manchester United.

Kaos rundt Kanchelskis

– Noen av overgangsavtalene kan være veldig kompliserte. Andrei Kanchelskis, som jeg synes var en strålende spiller, hadde en krangel og ville forlate klubben. Vi sa at han kunne gå til Everton, men hans tidligere klubb, Shakhtar Donetsk, hadde en videresalgsklausul.

– Det var mange kompliserte elementer i kontrakten, og jeg måtte dra til Kiev med Ned Kelly (daværende sikkerhetssjef i United) som min «livvakt». Det var i det hele tatt veldig vanskelig å vite hvem vi forhandlet med, men da vi dro fra det ene kontoret, var vi omringet av politimenn med våpen. Jeg tror ikke de var ute etter oss, men heller beskytte personen vi forhandlet med.

– Kort tid etter ble presidenten til Shakhtar Donetsk drept i en eksplosjon, sammen med tre livvakter. Klubben uttalte at det absolutt ikke hadde noe å gjøre med den pågående uenigheten med Manchester United å gjøre, men jeg var helt klart engstelig rundt den tiden, sa Watkins. 

– Kanchelskis-avtalen var merkelig helt fra starten av. Da vi signerte ham i 1991 og ferdigforhandlet avtalen, spurte Shakhtar-representantene: «Hva med bussene?». Jeg hadde ikke peiling på hva han snakket om, men han forventet tydeligvis at noen engelske dobbeltdekkerbusser skulle være del av avtalen. Hvordan de skulle ha fått dem tilbake til Ukraina, har jeg ingen anelse om.

– I forbindelse med Kanchelskis sin overgang til Everton, ga agenten hans en tekoker til Sir Alex Ferguson som Ferguson trodde var en gave. Det viste seg å være 40 000 pund i den. Vi returnerte selvsagt pengene, fortalte Watkins. 

Fikk ansvaret for flere overganger

Waktins’ rolle endret seg noe gjennom årene.

– Jeg pleide å jobbe med en del av forhandlinene da Martin Edwards var sjef, noe det ble mindre av under Peter Kenyon og David Gill, fortalte han.

– Jeg ble ofte involvert når det handlet om utenlandske spillere, fordi det kunne hende at vi trengte arbeidstillatelser. Vi var bare involvert med perifere roller i Ronaldinho-forhandlingene. Problemet med ham var at han aldri viste at han ønsket å bli en Manchester United-spiller, sa Watkins.

Watkins representerte også Rio Ferdinand etter at forsvarsspilleren gikk glipp av en dopingtest og ble utestengt. Han håpet at saken ikke kom til å utarte seg i mediene, men innrømmer at han slet med å kontrollere den saken.

Advokaten var også forut for sin tid. Lenge før Manchester City og Chelsea fikk rike eiere, sa han: «Manchester United er en veldrevet fotballklubb. Vi er ikke avhengig av en velvillig styrtrik eier, og vi slipper den risikoen som kommer av at de på et eller annet tidspunkt enten mister interessen eller dør».

– Fotballen er en verdensomspennende idrett og jeg mener vi trenger fornuftige regler og reguleringer på en global skala, som alle parter må følge. Det er viktig å erkjenne at noen land er mindre utviklede enn andre, men vi henter spillere fra mindre utviklede land, og de må også være inkludert i fotballens rammeverk.

– Vi vil at fotballmyndighetene skal jobbe tettere, kommunisere bedre og ikke konstant kjempe om posisjonene, fordi vi har hatt noen vanskelige epoker. Bosman-saken ble håndtert forferdelig. Den kunne ha blitt avgjort lenge før reglene og reguleringene som han klaget over ble endret. Ledere stakk hodet i sanden, og det førte til nye overgangsreguleringer.

Watkins var rød tvers gjennom. Han var født i Manchester, gikk på Manchester Grammar School (en statlig skole for studieglade elever, red. anm.) og deretter University College i London. Han hadde en periode i industrien og handelssektoren, før han kom til advokatfirmaet James Chapman i 1968. Der forble han i nærmere 40 år.

– Jeg så ungdomslagene med Duncan Edwards og Uniteds tidlige europeiske kamper på Maine Road, fordi Old Trafford ikke hadde flomlys, sa han.

– Så hadde jeg en periode der jeg ikke så på fotball, fordi jeg spilte i amatørligaen i Lancashire for Manchester Grammar School Old Boys. Jeg gikk glipp av mange United-kamper fordi jeg spilte på lørdager, og jeg sluttet ikke å spille for dem før jeg kom inn i styret i United i 1984, forklarte han. 

– Strachan hadde alt skrevet under for Köln

Styreplassen fikk Watkins fordi James Chapman, som hadde begynt å jobbe med klubben i tiden rundt München-ulykken, døde. Advokaten falt om og døde i løpet av et møte en natt, og det var en jobb å gjøre på stadion allerede dagen etter.

– Jeg tok saken og dukket opp den påfølgende morgenen. Det var i 1976.

– Jeg kom inn i styret på samme tid som Sir Bobby Charlton. Martin Edwards ble styreformann på begynnelsen av 80-tallet, og han så etter noen til å omstrukturere styret, ettersom noen av de eldre direktørene ønsket å pensjonere seg. 

– Jeg hadde begynt å jobbe med ham ofte ved begynnelsen av de store overgangene, ettersom noen av dem var ganske kompliserte. Frank Stapleton var den første, så kom Bryan Robson og Gordon Strachan. Strachan-overgangen var veldig vanskelig siden han nettopp hadde signert en avtale med Köln.

Watkins så også klubben endre seg til det ugjenkjennelige.

– På 90-tallet begynte hele fotballverdenen å endre seg, fortalte han.

– Det ble politisk akseptabelt å støtte et fotballag, etter at det sent på 80-tallet hadde vært motstand mot sporten fra myndighetenes side etter Bradford- og Heysel-tragediene. Det å bli sparket ut av Europa var et enormt problem for engelsk fotball. United prøvde å kjempe mot avgjørelsen gjennom rettssystemet og jeg er helt sikker på at FA hadde tenkt seg om én gang til før de sa seg enige i utestengelsen, dersom de hadde visst hvilke problemer det ville skape for de engelske klubbene, påpekte Watkins.

Og fortsatte: 

– Det var en prosess der klubbene hadde mye å ta igjen, som virkelig skadet sporten. Jeg tror Englands prestasjoner i 1990-VM fikk Maggie Thatcher til å tenke at det kanskje var noe bra ved fotballen likevel.

Watkins var med på flere av de største øyeblikkene. På Camp Nou i 1999 satt han tett på de tyske representantene som heiet på Bayern München.

– Jeg nøt de siste to minuttene, husket han med et smil.

– Uttrykket til generalsekretæren i den tyske ligaen endret seg fra selvtilfredshet til fullstendig skrekk. UEFA-presidenten passerte Sir Bobby og meg noen minutter før slutt. Han sympatiserte med oss og sa: «Kanskje neste år». Så forsvant han, og United scoret to.

Hvis det var et av høydepunktene, var den planlagte overtakelsen til Michael Knighton én av bunnpunktene, så vel som den foreslåtte overtakelsen til Sky i 1998.

– Knighton-saken var en bekymringsfull tid, uttrykte Watkins om hendelsene i 1989.

– Jeg likte Michael, men det var fare for at klubben kom til å bevege seg i en annerledes retning. BSkyB-avtalen ble godkjent av styret, men innerst i hjertet følte jeg at vi allerede hadde en suksessfull klubb. Det kunne ha vært en flott avtale, det får vi aldri svar på, men da det ikke gikk gjennom, tror jeg ikke noen fikk seg søvnløse netter av den grunn, påpekte ham. 

Grunnløse anklager

– Et annet bunnpunkt var da Clayton Blackmore ble arrestert etter en påstått voldtekt under en sommerturné i Bermuda. Det var på ingen måte noe i det, men hadde han blitt siktet, ville han ha blitt holdt i varetekt i nærmere ett år før rettssaken. Ingen siktelse ble tatt ut.

– Jeg kunne forresten ha spilt for United på den sommerturneen. Sir Alex ga seg selv sin eneste United-opptreden, og jeg hadde stått i køen, hadde ikke vært for Blackmore-saken, forklarte han. 

Watkins fulgte United gjennom syv årtier, men favorittspilleren hans vil kanskje overraske deg.

– Den ene spilleren jeg alltid hadde en følelse for, var Arnold Muhren, fortalte han.

– Han var en flott spiller, med så mange ferdigheter. Han slet med skader på Old Trafford, men etter at han dro, vant han skikkelige meritter, inkludert en EM-medalje.

Malcolm Glazer forsøkte å fjerne Watkins fra klubbens styre på årsmøtet i 2005, men han ble værende, både som styremedlem og advokat, til tross for forsøket.

Watkins forlot offisielt sin United-rolle i 2012, men han forlot ikke sporten.

Han ble blant annet styreformann i Barnsley i fire år, direktør i Lancashire Cricket Club og midlertidig styreformann i Rugby Football League.

Etter hans bortgang, sa Sir Alex Ferguson: «Han var umulig å vippe av pinnen, juserfaringen hans var uvurderlig og han var en sann gentleman».

Watkins hadde en viktig påvirkning i avgjørelsen om å signere Ferguson i 1986 og i å overbevise ham om å bli i 2002. Han spilte en viktig rolle i Manchester Uniteds historie og hadde de aller mest stødige hendene, da klubben og dens spillere trengte hjelp.