Watford-kampen på Old Trafford, forrige lørdag. Uniteds nye førstelagstrener, Darren Fletcher, ser kampen fra et sete bakerst på hovedtribunen.
Vi snakket sammen i pausen.
Annonse
Fletcher er fascinert av taktikk, og forklarte hvordan hele kampen handlet om å få overtall, at begge lag forsøkte å få situasjoner der de får to eller tre av sine egne spillere i posisjoner mot bare to eller en av motstanderne når de angrep.
Fletcher, som fikk 342 United-kamper, har fullført trenerutdanningen etter først å ha hatt en fin egen karriere.
Han trengte imidlertid tid unna fotballen etter at han ga seg. Det handlet om å bli vant til det nye livet sitt. Han savnet imidlertid fotballen.
Det siste oppholdet hans, i Stoke, ble også et mareritt, men nå er han tilbake, revitalisert og som nok en eike i Uniteds trenerhjul.
Han var ikke en som slang med kjeften hele tiden da han selv spilte, som Roy Keane, men han var heller ikke stille som en mus, som Michael Carrick var det.
Han kommer med autoritet, respekt og en erfaring i hva som skal til for å vinne igjen og igjen og igjen. Det siste tar han med seg til en United-garderobe som mangler akkurat det.
Fletcher er trygg på sine egne meninger. Dette handler altså ikke om å hente inn enda en person som mener akkurat det samme som alle de andre i trenerteamet.
Han er også fascinert av europeisk og søramerikansk fotball, og han har vært det i lang tid. Han er en fotballnerd som leser alle fotball-magasinene, samtidig som han aldri klarer å se en kamp som bare en supporter.
Annonse
Han er for opptatt av å studere taktikk for å klare det.
I tirsdagens kamp mot Burnley satt Fletcher bakerst på den lille hovedtribunen sammen med Martyn Pert, og siden de ikke nå kan klemme hverandre så sendte de knyttnevene fornøyde i været da United sikret sin sjuende seier på de siste ni kampene.
Tenk det, at United nå reiser til Anfield som ligaledere – tre poeng foran de regjerende mesterne.
Tenk det, at United nå har gått nesten ett helt år uten bortetap i ligaen.
Ingen kunne forutse det for ett år siden da Burnley vant på Old Trafford, og det lå et slags mytteri i lufta.
Det som er sant er at Uniteds gjenoppbygging da var godt i gang, akkurat som den var det den sesongen Sir Alex Ferguson ledet United til en 13. plass i ligaen snaut tre år etter at han overtok i 1986.
Ole Gunnar Solskjær, som selv fikk 366 United-kamper, nærmer seg nå et tiår som trener i United, fordelt på to perioder.
Han har bygget det riktige laget både på og utenfor banen.
Annonse
Når United taper er det rop om en sportsdirektør, men Ole ønsker ikke å ha en. Ingen managere gjør det når de har kontroll og en gjeng rundt seg som de stoler på i rekrutteringsarbeidet, og det går ikke an å si at United har forsterket laget dårlig under Ole.
Det er nesten tusen fulltidsansatte i United, og Ole har et stort team rundt seg, et atskillig større team enn det Ferguson noen gang hadde.
Faktisk, Neil Ryan, Uniteds U18-sjef, har et like stort team rundt seg som det Ferguson hadde på førstelaget da han vant trippelen i 1999.
Ole har gjort noen smarte ansettelser, som nevnte Martyn Pert, som har vært i United siden 2019 og har en master-utdannelse innen det som heter idrettsvitenskap. Pert reiste også til Argentina for å studere Marcelo Bielsas metoder.
– Martyn har vært verden rundt, sa Solskjær til meg.
– Han var i Cardiff da jeg var der. Vi hadde ikke noe særlig å gjøre med hverandre da, men jeg la merke til talentet hans. Han er også god med språk.
Et av Perts ansvarsområder er å maksimalisere treningen for spillerne som ikke spiller.
For å ta et eksempel.
Hvis Odion Ighalo ikke spiller så kreves det fortsatt at han er kampklar. Han må også føle seg verdsatt, som en del av laget, og som en trener fortalte meg: «han må ikke føle seg som en sekk med møkk som ingen vil ha», bare fordi han ikke blir tatt ut til kamp.
Ikke så langt unna dem mot Burnley satt Paul Brand, prestasjonsanalytikeren som sender informasjonen til det unge trenerteamet og spillerne.
Han kom fra Blackburn, der han jobbet under to tidligere United-unggutter, Michael Appleton og Ashley Westwood, som var manager og assistent der.
Annonse
De to har begge fortalt meg at Paul Brand var glimrende i jobben sin.
I United jobber han sammen med Nicky Butt, som er ansvarlig for førstelags-utvikling, og som rapporterer direkte til Solskjær.
Butt jobber sammen med Nick Cox, som er akademisjef, og ble hentet fra Sheffield United etter før det igjen å ha vært i Watford. Han er en smart fyr, som vet alt om aldersbestemt fotball.
Nylig pratet jeg for eksempel i en time med ham kun om Uniteds samarbeidsskole for yngre spillere i Aston ved Mersey.
Under coronapausen imponerte han med opplegget og øyne for detaljer med de unge spillerne, noe spillernes foreldre også satte stor pris på.
Han fikk også Ryan Giggs, Scott McTominay, Roy Keane og Marcus Rashford til å snakke direkte med de unge spillerne om sine egne erfaringer.
En del tenker kanskje at Keane er uønsket i United på grunn av Ferguson eller fordi han kritiserer klubben på TV, men Butt og Keane er nære venner – og Keane har få av dem.
Neil Ryan er som nevnt sjef for U18-laget, og med Neil Wood som sjef for U23-spillerne så virker det av og til som om alle i akademiet heter Nick eller Neil.
Det er forresten Jim Ryan som er Neil Ryans far, og for de som ikke husker det: Jim Ryan var i sin tid Fergusons assistent.
U23-trener Neil Wood, som er født i Stretford, var selv en unggutt i United, som var i klubben fra han var åtte til han ble 20 år gammel. Jeg liker ham selv. Han er direkte og ærlig, prater godt for seg, har reist mye rundt, men er fortsatt ung.
Han er en av dem som har fått den jobben han nå har rett og slett fordi han er veldig dyktig på det han kan.
Han må også være det, siden han ofte får ansvaret med å sende utpå svært unge United-lag mot atskillig mer etablerte U23-lag.
Annonse
Det er imidlertid akkurat det United ønsker.
På U23-nivå så handler det ikke om resultater, men å få spillere gjennom førstelagsnåløyet, eller sikre dem et utlån så de kan utvikle seg videre der igjen og presse på for å være aktuelle for Uniteds førstelag.
Å klare det er uansett veldig vanskelig.
Jeg husker tilbake til en sak jeg skrev for united.no for fire år siden. Da nevnte jeg noen av de største talentene på akademiet, og de to største var Callum Gribbin og Angel Gomes.
Gribbin spiller nå for Barrow, mens Gomes er i Portugal, på lån fra Lille.
Ingen av dem lyktes i United.
Hvem andre må nevnes?
Charlie Owen ble forfremmet fra sin rolle i akademiet til å få ansvaret med alt som har med såkalt idrettsvitenskap (sports science) på førstelaget, enda et grep som bidro til å ivareta familiefølelsen både blant ansatte og spillerne. Veldig få kjenner egentlig hans navn.
Simon Wells er personen Solskjær stoler på når spillere skal speide på, mens David Horrocks, som har en akademisk bakgrunn, har ansvaret for elite-trening og hvordan United kan utnytte det beste fra andre sporter, som basketball og cricket.
Richard Hawkins er det som kalles «head of performance», med et ansvar for analyse. Han sender dermed individuell og kollektiv data tilbake til trenerteamet, med utgangspunkt i det fysiske.
Richard Hartis er keepertrener, etter å ha hatt samme jobb for Ole i Molde og i Cardiff. Jeg spurte en gang Eric Steele, som var Uniteds keepertrener under Ferguson, om Hartis og han var svært positiv.
Kieran McKenna og Michael Carrick (med 464 United-kamper) leder gjerne treningene. De er unge og lyse hoder som er helt dedikerte til jobbene sine.
Begge startet med U14-lagene, før de har jobbet seg oppover i United-systemet.
Mike Phelan, som selv fikk 146 kamper for United og nå har 15 år som trener i klubben, er den vise, gamle uglen som har sett alt som kan skje i fotballen, og dermed gir råd med det utgangspunktet.
Jeg har blitt fortalt at treningsøktene er utfordrende og interessante.
De eneste gangene jeg hører klaging er når United taper kamper, og folk leter etter noen å legge skylda på.
Andrew Meredith er sjef for all data, og kom fra St. Pauli. Han gir mer intelligens og dybde ved siden av Brand og hans gjeng med analytikere.
Dette er menn i United-tøy som så godt som aldri uttaler seg offentlig og gjerne står bakerst på tribunen et eller annet sted.
John Murtaugh har også en seniorrolle på fotballsiden i United.
Som en Manchester-født United-fan så har han en bakgrunn både fra Premier League og Everton, før han ble hentet til United av David Moyes i 2013. Ed Woodward er en beundrer, og han ble forfremmet selv om Moyes forsvant.
Matt Judge har ansvaret for overgangsforhandlinger, og United bruker data svært aktivt i alt de gjør innen spiller-rekruttering og idrettsvitenskap.
Det er imidlertid John (Murtaugh) som jobber direkte mot spillere og deres agenter, eller også foreldrene til de yngre spillerne. Da United trengte en til å sluttføre kontrakten til Amad Diallo i Italia så var det John som ordnet det – og deretter måtte i 14 dager i karantene tilbake i Manchester.
Så har alle fortsatt sin mening om Ole er den rette mannen eller ikke, men noen av de største kritikerne har blitt stille de siste ukene.
Noen av dem som har skjelt ham ut, de som kalte ham en gymlærer eller en Glazer-tulling, hører vi nå ingenting fra. De som eventuelt kritiserer Solskjær nå gjør det nå kun for å få oppmerksomhet.
Jeg møtte Jamie Carragher forrige helg, etter FA-cupkampen mellom Marine og Tottenham i Liverpool, og han sa da følgende til meg om Ole.
– Han gjør en god jobb.
– Tror jeg likevel at han er manageren som United trenger for å matche Liverpool og City? Nei.
– Han fikk jobben under litt de samme omstendighetene som Frank Lampard fikk den i Chelsea, som fikk sin jobb der i forbindelse med at de hadde en overgangsnekt. Ole fikk den etter José, med ansvaret for å få båten på rett kjøl, fordi han var en United-legende som kunne få alle til å smile. Så gjorde han det så bra at de ble nødt til å gi ham jobben på permanent basis.
– Du kan imidlertid ikke si at Ole Gunnar Solskjær er en av verdens beste managere.
– Selv han ville ikke si det, men samtidig kan han ikke gjøre så mye annet enn det han har gjort. Det han har gjort er nemlig bra, men i den jobben han har så er ikke bra nok. Det er fantastisk som kreves, sa Carragher.
Vi snakket om helgas kamp mot Liverpool, dagen før lagene så også ble trukket mot hverandre I FA-cupen.
– Liverpool har vært outstanding i de største kampene, sa Carragher videre.
– Da tenker jeg ikke bare på resultatene, men også i prestasjonene, hvor de var klart best borte mot Chelsea, hjemme mot Tottenham, mot Arsenal og også mot City.
– Når noen forsøker å matche Liverpool, når noen ikke bare legger seg bakpå, så er det perfekt for Liverpools styrker og jeg tror United vil forsøke seg.
– Så er det de som sier at United ikke er så gode eller ikke kan vinne ligaen, men United bruker som oftest mest penger i overgangsvinduene. De har en glimrende stall. Før eller senere kom det til å klikke, og de siste seks-åtte ukene så har det gjort det, sa han videre.
Så er det bare å håpe at det fortsetter søndag på Anfield. Det kommer ikke til å være supportere til stede, men det kommer til å være mange trenere og andre i United-treningsdresser på tribunen. Du vil nok ikke kjenne igjen så mange av dem, men nå vet du i alle fall litt mer om hvem de er.
Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for fanzinet United We Stand og etter et langt liv som United-supporter, følger han United verden rundt.
Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver også fast for united.no og The Athletic.