– Føler meg langt mer usikker på om United kan gå til topps enn i 2017

Av: Andy Mitten, oversatt av Bjarte Valen

Snart er det duket for europacup igjen og United henger fremdeles med. Det føles ikke lenger som en selvfølge. Det er riktignok «bare» Europa League» det er snakk om, men årets turnering er minst like viktig som den var i 2016/17 da United gikk til topps. I motsetning til 2017, er jeg imidlertid usikker på om dette United-mannskapet kan gå hele veien.

Gjentar Ole Gunnar Solskjærs mannskap bedriften fra 2017, er United garantert tilbake i Champions League neste sesong. Det høres enkelt ut, og regnestykket i seg selv er også det. Men frem til en eventuell finaleseier i Polen i slutten av mai, er det mange skjær i sjøen for et ustabilt United.

Presset vil også øke, både på Solskjær og spillerne om United viser lignende tendenser som den begredelige formen fra i fjor vår. Jeg tror United-fansen simpelthen ikke vil akseptere det en gang til uten at mishagsytringene mot Solskjær eskalerer betraktelig.

Om United derimot vinner turneringen kan det skapes mange nye og fine minner, akkurat som i 2016/17-sesongen. Solfylte Stockholm skapte en perfekt ramme for finalen i 2017, og seieren borte mot Celta Vigo i semifinalen var like herlig som den innbydende bystranden i Vigo. Det var forresten på denne stranden at en av Glazer-brødrene i klartekst ble fortalt av en United-fan at han ikke var velkommen, mens andre fans senere i sentrum ba om et bilde sammen med Glazer. Kontrastene var ganske ironiske.

Europa League kan definitivt engasjere. Atmosfæren i St Etienne var elektrisk da United spilte der i 2017. Det samme var den i bortekampene mot Feyenoord og Fenerbahce i gruppespillet. Stemningen på Anfield sesongen før var kanskje den beste jeg har opplevd i England i løpet av de siste fem årene. Vi får også stadig besøk av nye bortefans i Europa League, men foreløpig er det ingen som har kunnet matche stemningen St Etienne-fansen skapte på Old Trafford i 2017.

Når det er sagt; jeg ønsker egentlig ikke å se United spille i Europa League, for kamper mot lag som AZ Alkmaar og Astana engasjerer meg minimalt. Likevel er dette det riktige nivået for United i øyeblikket mens klubben bygger et nytt lag. Et europeisk trofé ville også vært perfekt for Solskjær selv om det er i en turnering der United-fansen ofte latterliggjorde Liverpool for å delta i. «Thursday night, channel 5», pleide United-fansen å synge med klar adresse til scouserne. United-supporterne rullet også ut et svært banner under Community Shield i 2001, der det ble gjort narr av Liverpools «Mikke Mus-Treble» som bestod av FA-cupen, ligacupen og UEFA-cupen.

I dag ville United-fans flest være fornøyde om klubben bare vant ett av de troféene. Det sier litt om tingenes tilstand i klubben akkurat nå.

Unge spillere matches gradvis på et nivå der de biter fra seg i Europa League. Det er imidlertid verdt å huske på at mange av de samme unge spillerne var med på å vinne mot PSG i Paris og mot Juventus i Torino sist sesong. Seieren på Parc des Princes er også det udiskutable høydepunktet for Solskjær som United-manager enn så lenge, og vi håper at det ikke skal bli for lenge til vi ser slike scener igjen. For det er i Champions League United egentlig hører hjemme. Etter at engelske klubber fikk delta i europacupene igjen etter VM i 1990, har United spilt i en av UEFAs turneringer hver eneste sesong med unntak av 2014/15. Og ser vi bort fra fire sesonger (1992/93, 1995/96, 2016/17 og 2019/20), har United alltid kvalifisert seg for Champions League de gangene klubben har spilt i Europa.

På slutten av Sir Alex Fergusons epoke som United-manager i 2013 var det faktisk ingen klubb som hadde spilt flere Champions League-kamper enn United. Allerede før United spilte i Champions League, hadde klubben og supporterne en uforglemmelig triumf i Rotterdam mot Barcelona da United vant cupvinnercupen. Det føltes fantastisk, og vet du hvorfor? Det var fordi det var fantastisk. Og for å sette triumfen i 1991 i perspektiv: Det er lett å glemme at Barcelona faktisk vant serievinnercupen året etter på Wembley.

Fra 1993 var det Champions League for alle penga for United, med unntak av en forsmedelig exit fra UEFA-cupen i 1995/96-sesongen da Alex Fergusons mannskap ble slått ut på bortemålsregelen av Rotor Volgograd.

Få trenger en påminnelse om da United vant Champions League i 1998/99 og i 2007/08. I tillegg ble det to finaletap mot Barcelona i henholdsvis 2008/09 og 2010/11.

Tatt i betraktning hvor bra Fergusons mannskap var, burde United vunnet turneringen flere ganger, selv om lagets prestasjon med å nå tre finaler på fire år fra 2008 til 2011, sjelden har fått den anerkjennelsen den fortjener. Nå har vi, dessverre, blitt like vant til Europa League som Champions League de siste årene, men det er fremdeles europacup det er snakk om. Husker du hvor kjedelig det var i 2014/15-sesongen da United ikke spilte europacup? Det virket som om det var en evighet mellom kampene. Jeg foretrekker i alle fall to kamper i uken slik vi har nå når europacupene starter opp igjen i februar.

Europa League er imidlertid ikke på langt nær så lukrativt som Champions League. Chelsea, som vant turneringen sist sesong, fikk drøye 46 millioner euro fra UEFA fra TV-rettigheter og premiepenger. United og byrivalen City nådde «kun» kvartfinalen i Champions League, men tjente begge i overkant av 93 millioner euro fra UEFA.

Det handler ikke bare om inntekter fra UEFA heller. Manchester United har sponsorkontrakter som gir reduserte utbetalinger dersom ikke klubben spiller regelmessig i Champions League. Slik sett vil fraværet av Champions League merkes på flere områder.

Som en motvekt til de tapte inntektene, inneholder spillernes kontrakter klausuler som gir reduserte lønnsutbetalinger når United ikke spiller i Champions League. I spillergruppen ble nettopp dette et samtaleemne i fjor, og de svake prestasjonene mot slutten av forrige sesong kom til tross for at spillerne visste utmerket godt om disse klausulene som United alltid passer på å få inn i spillerkontraktene.

Club Brugge er Uniteds motstander i 16-delsfinalen. Det var en bra trekning for United, men den belgiske motstanderen som venter er også en utfordring for Solskjærs United. Det er riktignok lenge siden klubben hevdet seg blant de aller beste i Europa ved å nå både UEFA-cupfinalen og finalen i serievinnercupen på 1970-tallet. Begge gangene ble det tap mot Liverpool med knapp margin. Apropos Liverpool; Brugges klubbhymne er «You’ll Never Walk Alone», og den ble naturligvis ble møtt med pipekonsert blant de rundt 2000 tilreisende United-supporterne sist lagene møttes i Champions League-kvalifiseringen i 2015.

Belgia er en talentfabrikk som har fått frem mange gode spillere i flere år. Likevel er det ingen som forventer at Brugge skal vinne Europa League denne sesongen, fordi de beste spillerne forlater de belgiske klubbene til fordel for de store ligaene. Belgia er ikke i en særstilling på det området. De mindre ligaene i Europa er sjanseløse mot de store og Europa League vil, på samme måte som Champions League, til syvende og sist bli dominert av noen av de aller største klubbene i Europa.

Vi skal være klar over at United møter et Brugge-lag i god form. Philippe Clements mannskap leder serien i Belgia suverent, og klarte 2-2 mot Real Madrid på Santiago Bernabeu i gruppespillet av Champions League tidligere denne sesongen. Hjemme på Jan Breydel Stadion tapte imidlertid Brugge 1-3 for Zinedine Zidanes menn og hele 0-5 for Paris Saint-Germain.

United bør uansett klare å avansere, særlig siden den andre kampen spilles på Old Trafford der Solskjærs menn har vunnet alle gruppekampene denne sesongen. Personlig ville jeg sett frem til bortekampen mot Brugge med en helt annen entusiasme om det ikke hadde vært for at United allerede har spilt på Jan Breydel stadion. Det skjedde da United vant 4-0 i returkampen i Champions League-kvalifiseringen i 2015 og Wayne Rooney scoret sitt første hat trick i europacupsammenheng siden debuten mot Fenerbahce i 2004. Den gangen ignorerte for øvrig Rooney den fremmøtte pressen i intervjusonen etter oppgjøret fordi han hadde fått kritikk for mangel på effektivitet.

I likhet med mange United-fans setter jeg nemlig pris på å dra til nye steder og møte nye lag når United spiller i Europa, og lagene vi møter i Europa League byr jo ofte på nye bekjentskaper. Både Astana og AZ Alkmaar var lag United aldri hadde møtt før årets sesong. Mange av dem er heller ikke vant til å spille mot en klubb av Uniteds størrelse og det gir ofte en bedre atmosfære i bortekampene. Jeg tror aldri jeg har sett en større fotballfest i Europa League enn da United møtte Ander Herreras Athletic Bilbao i 2012. Det hjalp selvsagt på baskernes humør at de slo United i begge oppgjørene, men festen de holdt var planlagt lang tid i forveien. Galiserne i Vigo var også et strålende vertskap for United i semifinalen av Europa League 2017, og den lokale pressen var stolt av at så mange United-fans var på kampen. Uniteds tilreisende supportere fikk oppleve fiskebyen Vigo i all sin prakt i mai, men de færreste ville nok reist dit om det ikke var for fotballen.

Brugge er en vakker by, berømt for sitt gode øl og sin utsøkte sjokolade. Et godt råd; ta med noen søtsaker hjem til din bedre halvdel etter å ha tilbragt tre dager på fotballtur til Belgia. En av fordelene med Brugge som motstander er at det er relativt enkelt å ta seg til byen, skjønt stadion ligger et godt stykke utenfor sentrum. Etter europacupkamper er det ofte et stort politioppbud som spaserer tilbake til sentrum med bortefansen og det kan være lurt å legge seg i trening for bussene til stadion stopper nesten en halvtimes rask gange fra stadion på grunn av veisperringer som settes opp.

United har variert veldig i prestasjonene i Premier League, men i Europa League har laget vært jevnere. United var sikret avansement da Solskjær tok med seg en rekke unggutter til bortekampen mot Astana som er like nær Hong Kong som den er Manchester. Jeg tør også å påstå at det ikke var en eneste en av de 950 tilreisende United-supporterne som reiste til bortekampen i Kazakhstan som ikke hadde det gøy på turen, til tross for 1-2-tap og temperaturer på rundt 18 minusgrader. Temperaturen i Den Haag var langt mer behagelig da United møtte AZ Alkmaar, men Uniteds spill varmet ikke. I en kjedelig 0-0-kamp, hadde ikke United en eneste avslutning på mål, med unntak av et Mason Greenwood-skudd som ble blokkert. I Beograd var atmosfæren nesten elektrisk og jeg husker en serbisk journalist som formelig danset rundt, nesten truende, på pressetribunen. «Oppvisningen» avtok da United vant 1-0 …

Denne sesongen spilles finalen 27.mai i Gdansk i Polen. Det er en by jeg har lyst å reise til, men jeg føler meg langt mer usikker på om United kan gå til topps i turneringen denne sesongen enn det jeg gjorde i 2017. Daværende United-manager José Mourinho fortjener ros for at han tok den kalkulerte risikoen det var å stille med sitt sterkeste lag i sluttspillet og dermed ta United til Champions League gjennom å vinne Europa League. Taktikken han la i finalen mot et ungt Ajax-lag var også praktisk talt perfekt. Etter seieren i Stockholm var Mourinho lykkeligere enn noen annen gang som United-manager og danset rundt på gressmatten i Solna med sønnen. Bildet av de to som omfavner hverandre er forresten et av heller få bilder som henger på veggen i Mourinho-familiens hjem i London.

Men før United kan begynne å tenke på en finale i Gdansk, er det flere solide lag som må ryddes av veien. Sporting, Inter, Benfica, Roma, Arsenal, Ajax og ikke minst Sevilla som har vunnet turneringen flere ganger enn noe annet lag. Du har også de to skotske gigantene Celtic og Rangers som krydrer turneringen. Det er også en ekstra runde i Europa League sammenlignet med Champions League og det er ingen fordel for Uniteds tropp som i flere posisjoner virker tynt besatt. Det ville uansett vært typisk United å slå et av disse storlagene for så å ryke mot Wolverhampton i semifinalen etter å ha tapt bortekampen, ville det ikke?

Først av alt venter imidlertid Brugge. United har vist at de kan slå City borte, for så å tape mot bunnlaget Watford. Derfor er det så vanskelig å vite hva vi skal forvente av United nå, men forhåpentligvis finner Ole Gunnar Solskjærs mannskap formen i tide til å gi oss en ny minnerik reise i Europa.