– Ole sa at de siste ukene ikke skal få påvirke følelsene hans til United

Av: Andy Mitten, oversatt av Dag Langerød

Det har gått én måned siden Ole Gunnar Solskjær forlot Manchester United. Den måneden har det skjedd mye.

Ole ble igjen i Manchester i ukene etter at han mistet jobben, og ble ofte sett i og rundt Wilmslow og Hale-området i den perioden. Han kjøpte en julekurv til United-ansatte – som alle var lei seg for at han dro.

Dette var folkene han tross alt jobbe med hver eneste dag, og som trodde på den jobben han gjorde.

Det kan lett argumenteres med at han gjorde en god jobb frem til de siste to måndene av regjeringstiden hans. Da kom den grusomme rekken med resultater. Mellom 25. september, da United tapte hjemme mot Aston Villa, og 20. november, da et Watford-lag som sliter stort scoret fire mot United, så vant United bare én av sju ligakamper. Bare én av kampene ble vunnet.

Den rekka med kamper ødela alle Uniteds håp om tittelkamp før det racet egentlig var i gang. Det kostet manageren jobben.

I samme periode snudde United det som en periode så ut som tap til seirer hjemme mot både Villarreal og Atalanta. Siden United lå under til pause i begge de kampene kan man si at det også var to seirer fylt med bekymring.

Like før det nevnte tapet mot Aston Villa røk United også ut av ligacupen.

Kort sagt: Høsten 2021 var ille, veldig ille.

Folk – fans, journalister, redaktør etc – spurte meg hver dag om jeg trodde Ole kom til å få sparken.

Media luktet blod, og det ble åpenbart en stor sak. Jeg har for eksempel aldri før fått så mange telefoner fra norsk presse.

Jeg følte etter 1-1-kampen hjemme mot Everton 2. oktober at Ole også mistet støtten fra de mer moderate supporterne. Da tenker jeg på de som kan kalles fornuftige i stedet for de som alltid er sinte eller aldri er fornøyde.

Det handlet ikke bare om at det endte uavgjort. Det var mest måten United aldri så ut til å kunne svare etter at Everton fikk det sjokkerende utlikningsmålet på, da Fred to ganger ble dyttet unna i dueller.

Da Leicester deretter scoret fire og Liverpool så fem på United i to strake kamper så var det bare et mindretall som følte at Ole ville overleve dette.

Ja, de sang navnet hans og støttet ham da United var i Bergamo (for å møte Atalanta), men det var få som trodde han kom til å overleve i jobben. Disse supporterne har imidlertid fortsatt å synge navnet hans etter at han forsvant, noe han setter pris på.

Jeg snakket med Ole et par dager etter at han dro og han sa at han ikke ville tillate at hans to siste måneder i United skulle påvirke noen av følelsene hans overfor klubben.

Han følte at United hadde noe på gang, men at det endret seg mot slutten.

Han gjorde alt han kunne for å hjelpe klubben, og har rett i det. Han vant imidlertid ingen trofeer og det såret ham minst like mye som det såret oss supportere. Straffesparkene i Gdansk gjør fortsatt vondt.

Dermed må United se fremover.

Det stiller Ole i et veldig godt lys at han tok seg tid til å prate med Ralf Rangnick i to timer i forbindelse med at tyskeren kom inn.

Oles innspill om spillere som kan bli et problem hvis de ønsker å dra, som for eksempel Anthony Martial og Paul Pogba, vil hjelpe Rangnick.

Pogba har lenge antydet at han er åpen for å bli i United, men har så langt ikke gitt noen indikasjon på om han kommer til å skrive under på den veldig gode kontrakten han er blitt tilbudt.

– Selvsagt så er han åpen for å bli – så lenge han blir betalt en formue som gjør ham til en av verdens best betalte spillere, sa én kilde til meg.

– Men fortjener han det, la kilden til.

Ralf Rangnick har gitt et positivt førsteinntrykk.

Han er tydeligere i kommunikasjonen enn Ole var, og fremstår sånn sett bedre. Samtidig vil supportere nå også at han skal fremstå bedre, siden de er så opptatt av jobben han skal gjøre.

Det var jo akkurat det samme da Ole kom inn og supportere fastslo at «han forstår United». I det så lå det selvsagt at José Mourinho ikke gjorde det.

Til slutt gikk Ole imidlertid tom for ting å si, og hva kunne han egentlig si?

– Jeg er opprørt over at spillerne sviktet meg på denne måten, og jeg har fortalt dem ansikt til ansikt at det er skammelig.

Nei, personligheten hans var å roe ting ned, ikke å kaste bensin på bålet i en allerede vanskelig situasjon.

United har vunnet fire og spilt to uavgjorte siden han dro. Det har ikke blitt et eneste tap. Den nedgående trenden ble altså stanset, noe som kan bli brukt som at det som har skjedd var rett.

Tro imidlertid ikke at alt plutselig er bra nå.

Prestasjonene under Rangnick, mot svakere lag som Palace, Young Boys og Norwich har vært ok, men ikke noe mer enn det.

Palace hadde også en stor sjanse til å ta ledelsen. Norwich hadde flere sjanser til å score. Men ingen av dem gjorde det, og det er tross alt resultatene som betyr noe.

Nullene bakerst føltes også viktige.

Rangnick ønsket ikke at Michael Carrick, Kieran McKenna og Martyn Pert skulle dra, men de gjorde det. Det er det ikke så mye å si på.

Carrick var utslitt, McKenna ble tilbudt managerrollen i en såpass stor klubb som Ipswich er – i tillegg til en betydelig lønnsøkning.

Ingen av dem ante heller noe om hvem som kommer til å være United-manager fra sommeren av og om det fortsatt ville være plass til dem da. Derfor dro de, og de vil nok heller ikke være de siste som drar.

Supportere bryr seg ikke så mye om dette, siden disse gutta assosieres med Oles regime. De tenker at det er på tide med nye ideer med en ny mann, men hvem vet om de nye trenerne faktisk er bedre? De nye gutta må jo faktisk vinne over spillerne, og selv om noen ikke brydde seg så er jeg blitt fortalt at mange av spillerne var lei seg for at McKenna og Carrick dro.

Denne uka er spillerne omsider også tilbake på treningsfeltet, etter at treningsanlegget ble stengt grunnet coronautbruddet forrige uke.

Min forståelse av situasjonen er at det ikke har vært et eneste nytt positivt test-resultat denne uka, og dermed går det mot kamp både mot Newcastle og Burnley i romjula.

Samtidig er corona-situasjonen ustabil. Ting endrer seg raskt.

Det skal bare noen få positive tester i en eller annen klubb for at det blir et problem. United var selv lettet over at Brighton-kampen ble utsatt.

Premier League ønsker at disse kampene blir spilt. Ligaen ønsker også å bli sett på som proaktive, siden de ikke ønsker at regjeringen bryter inn og krever spill for tomme tribuner igjen. Det er derfor blant annet United offentliggjorde at alle supportere som skal på Burnley-kampen 30. desember må vise coronasertifikat.

Det er i alle fall planen hvis det blir noe av kampen og regjeringen før det ikke har kommet med tilskuer-restriksjoner.

Sånn sett så føles alt veldig usikkert.

Hundrevis av United-supportere kom likevel langveisfra til Brighton-kampen forrige uke. Utsettelsen kom rett og slett for sent til å endre på planene. Megastoren var også travel, men United burde også åpnet museet og stadionturene.

Alt dette er rammebetingelsene for Ralf Rangnicks jobb, en jobb som må sies å være veldig tøff.

Suksess for Rangnick denne sesongen vil være topp fire, en bra cup-prestasjon og kanskje også et trofé. Legg til en tydelig spillestil, som han jo er berømt for å skape, så vil det også hjelpe ham.

Noe positivt har også de siste utsettelsene ført til.

Edinson Cavani og Raphaël Varane vil nemlig være nærmere et comeback, og vi vet alle hvor mye de har vært savnet store deler av denne høsten.

Les flere eksklusive saker fra Mitten på united.no her.

Om Andy Mitten: