– Man skal være forsiktig med å gå i forsvar når andre kritiserer Qatar

Det har blitt mye snakk om Qatar i det siste, siden det ikke virker usannsynlig at det kan bli et Qatar-oppkjøp av klubben.

På united.no-avstemmingen om eierskap kom det frem at 82% av våre medlemmer ønsker seg Sir Jim Ratcliffe som eier, mens Sjeik Jassim bin Hamad Al Thani fikk 14% av stemmene.

I tillegg til å høre med våre medlemmer, så har vi også valgt å snakke med en United-supporter som kan mer enn de fleste av sine medsupportere om Qatar, nemlig Amnesty Internationals generalsekretær i Norge, John Peder Egenæs.

Han fortalte oss litt om Qatars problemer fra et Amnesty-perspektiv.

– Det vi i Amnesty har fokusert på i Qatar, er situasjonen for migrantarbeidere. Qatar har alltid hatt en stor befolkning med utlendinger som gjør alle slags jobber. Cirka 80% av landets befolkning er ikke-qatarer. De vi har fokusert på, er de som har manuelt arbeid, som bygningsarbeidere, og de som jobber i sikkerhets- og servicenæringen. Det store flertallet av disse kommer fra fattige land, og er selv fattige. I Qatar har de ofte jobbet i farlige jobber med lav betaling, og de har bodd i kummerlige forhold.

Egenæs forteller om et Qatar som har hatt endringer i lovverket – men hvor det i praksis ikke har blitt endret stort.

– Tidligere kunne ikke [migrantarbeiderne] forlate landet eller bytte jobb uten arbeidsgiverens tillatelse. I tiden fram mot fotball-VM i fjor, og etter mye kritikk, ble en del av lovene som styrte dette endret, men vår research har vist at det som tidligere var regulert av lov, fortsatt lever som en tradisjon. Fortsatt er det vanskelig å bytte jobb, eller å stille noen krav til arbeidsgiveren. Dette forsterkes av at det ikke er lov å fagorganisere seg.

– I tillegg til situasjonen for migrantarbeidere, er kvinner fortsatt avhengige av en mannlig verge som styrer deres liv. Det er forbudt å være åpent skeiv, og alle former for protest mot myndighetene slås hardt ned på.

Egenæs har ikke noen inngående kjennskap til Sjeik Jassim Bin Hamad Al-Thani spesifikt.

– Det som likevel er klart er at hans posisjon i Qatar gjør at selv om han står fram som en privat eier, så vil man alltid kunne følge både pengene og beslutningene tilbake til myndighetene i landet.

Mener en bør sette seg inn i forholdene i Qatar

Vi har tidligere intervjuet en supporter som sa at han ikke ville være med videre om Qatar kjøper klubben. Andre er positive til et eventuelt oppkjøp, mens mange nok befinner seg et sted mellom der, og kanskje synes det hele er ukomfortabelt uten at de helt vet hva dette vil gjøre med forholdet til klubben.

Vi spurte Amnesty-generalsekretær Egenæs om han tenker det er noe umoralsk eller problematisk med å fortsette som United-supporter, eller å reise på Old Trafford, etter et slikt eierskifte.

– Det er ikke Amnestys eller min rolle å være en moralsk dommer over andre menneskers pasjon for fotball eller Manchester United, men jeg mener man skal sette seg inn i forholdene i Qatar, og være seg bevisst at et eventuelt oppkjøp går inn i en klar plan om omdømmebygging eller sportsvasking om du vil. Det er ikke kjærlighet til Manchester United eller engang økonomiske motiver for et slikt oppkjøp. Når man har dette klart for seg får man gjøre seg opp en mening om hva man ønsker videre.

Egenæs er heller opptatt av at en uansett ikke bør gå inn i en rolle hvor en tar Qatar i forsvar når landet eller eierskapet kritiseres.

– Hvis valget er å fortsette som supporter mener jeg man i alle fall skal være forsiktig med å gå i forsvar når andre kritiserer Qatar og deres sportsvasking. Dette ser jeg allerede tendenser til i sosiale medier, fra ekte eller kanskje ikke så ekte United-supportere. En del av Qatars plan er ganske sikkert å få seg noen millioner Manchester United-supportere som talspersoner når de blir utsatt for kritikk. Dette har vi sett knyttet til andre klubber som eies av stater med tvilsomme menneskerettighetsrulleblad.

Egenæs er som nevnt selv United-supporter – og har vært det i over 50 år.

– Jeg har fulgt Manchester United i tykt og tynt siden 69/70. Å se United spille kamp er for meg den perfekte måten å koble av med noe som i den store sammenhengen ikke er så viktig, men som får store følelser til å bruse.

Som menneskerettighetsaktivist vil uansett et eventuelt Qatar-oppkjøp gå ut over følelsene til klubben.

– Da det gikk rykter om at Saudi-Arabia skulle kjøpe klubben, sa jeg offentlig at det ville bety «skilsmisse» for min del. Selv om Saudi-Arabia nok har et verre rulleblad enn Qatar, vil nok et qatarsk oppkjøp føre til det samme. Følelsene for klubben i betydning spillerne på banen i kamp, blir vanskelige å viske ut, men samtidig vil ubehaget ved å være en del av en sportsvaskingsoperasjon bli vanskelig å forsone med min enda sterkere identitet som menneskerettighetsaktivist, sier Egenæs.