– Mamma Mia! Jeg har scoret i United-drakta!

United-karrieren til Amad Diallo er så vidt i gang, men på syv kamper har den ivorianske unggutten allerede rukket å levere én scoring og én målgivende pasning.

Målet kom i Europa League-møtet med Milan, og skulle vise seg å bli viktig for å sende United videre fra åttedelsfinalen i turneringen.

Det var et stort øyeblikk for unge Diallo.

– Det første jeg tenkte var: «Mamma Mia! Jeg har scoret i United-drakta!» forteller Diallo i et innlegg publisert på klubbens nettside.

Om målet: – Et veldig følelsesladet øyeblikk

Øyeblikket var også emosjonelt av andre grunner.

Bare uker tidligere hadde Diallos landsmann og akademikollega fra tiden i italienske Atalanta, Willy Braciano Ta Bi, mistet levet etter en tids kreftsykdom.

Dette var inspirasjonen til Diallos målfeiring etter nettkjenningen mot Milan.

– Han viste meg alltid en spesifikk feiring, og sa at han ville gjøre den da han hadde scoret sitt første mål for førstelaget til Atalanta. Så snart jeg scoret mot Milan, var det det som kom til hodet mitt, forteller Diallo.

– Det var slik jeg ville huske ham. Det var et veldig følelsesladet øyeblikk for meg, samt et stort øyeblikk i karrieren min.

Diallo forteller at hele opplevelsen av å score kjentes surrealistisk.

– Det hele var så utrolig. For noen år siden hadde jeg aldri forventet noe sånt. Å score mitt første mål for Manchester United. Da jeg kom hjem etter kampen, så jeg meg selv i speilet, ute av stand til å tro på det som hadde skjedd.

Uvirkelig var det også da han fikk debuten sin i form av et innhopp i kampen mot Real Sociedad, både for Diallo og moren.

– Jeg ringte henne etter kampen og hun var oppløst i tårer, mens hun sa at hun ikke kunne tro det. Mamma var virkelig stolt av meg. Hun var alltid sikker på at jeg ville komme meg til toppen, men ga meg alltid beskjed om å holde meg ydmyk, jobbe hardt og aldri gi opp. 

– Da hun så meg spille de åtte minuttene eller hva det var, betydde det alt for henne. Vi kunne ikke tro det.

Vil ikke forhaste seg i United-trøya

Nå tar Diallo snart fatt på sin første fulle sesong i England, etter overgangen fra Italia i januar.

Den unge ivorianeren forteller at det å høre 10 000 hjemmefans synge Bruno Fernandes’ navn under sesongens siste hjemmekamp ga ham lyst til å oppleve det samme selv.

Samtidig påpeker 18-åringen at han har god tid.

– Jeg må si at jeg ikke har noen bråhast, jeg er fortsatt veldig ung. Det eneste jeg trenger å fokusere på er å bli bedre for hver dag som går, utvikle meg og lære fra spillerne som allerede har erfaring i denne ligaen, som Pogba og Rashford.

Diallo påpeker at han allerede har oppnådd mye for en ung fotballspiller å være.

– Mye har skjedd alt. I tillegg til å gå til United i år, har jeg også blitt kalt opp til landslaget mitt, som var en drøm for meg, sier Diallo og fortsetter:

– Jeg tenkte at jeg ville spille for Elfenbenskysten en dag, men ikke så tidlig som i en alder av 18 år. Så da jeg fikk oppkallingen for første gang som 18-åring, var det utrolig for meg.

Nå vil Diallo gjøre seg klar til neste gang han får muligheten til å spille i United-drakta, uten å forhaste seg.

– Jeg må utvikle meg sakte, men sikkert. Når jeg får flere sjanser på Uniteds førstelag, vil det være opp til meg å bevise at de ikke gjorde feil da de kjøpte meg. Når muligheten kommer vil jeg være klar til å ta den, men jeg vil ta min tid, uten å forhaste meg noe. Det er den jeg er, og det har fungert bra for meg hittil.