«Fotballen bør kutte alle bånd til Russland»

Da Richard Arnold tok fatt på den nye jobben som toppsjef i United for drøye tre uker siden, visste han at det var en lang liste med utfordringer som ventet.

Managerjakt, sviktende kommersielle inntekter og stjernespillere på utgående kontrakter var definitivt blant dem.

Men en russisk invasjon av Ukraina?

Neppe.

Nå har imidlertid den ferske United-sjefen fått den kinkige situasjonen rett i fanget, og klubben har allerede fått en liten forsmak på hvilke komplikasjoner som kan være i vente.

Av sikkerhetsmessige grunner måtte United bytte flyselskap på turen til Madrid, og den videre håndteringen av Uniteds kommersielle samarbeid med det russiske statskontrollerte flyselskapet Aeroflot, vil bli fulgt med argusøyne.

Ingen må bli forbauset om den nye United-sjefen bestemmer seg for å kutte båndene til Aeroflot til tross for at selskapet har vært en del av Uniteds konglomerat av kommersielle partnere i nesten ni år. 

Kostnaden ved å tviholde på sponsoravtalen, kan fort bli svært stor for  Manchester United.

Og er det en ting Arnold skjønner betydningen av bedre enn de fleste, er det nettopp verdien av merkevaren Manchester United.

UEFA må reagere kraftig

Men om Richard Arnold har fått en noe vrien situasjon å håndtere, sitter en av hans forgjengere i United, David Gill, i en langt større knipe.

Gill er visepresident og leder av finanskomitéen i UEFA. Han sitter også i den øverste ledelsen i europeisk fotballs paraplyorganisasjon.

Fredag skal den dramatiske situasjonen i Ukraina drøftes på øverste hold i et ekstraordinært styremøte i UEFA.

Der vil det trolig bli bestemt å vrake Krestovsky stadion, eller Gazprom Arena om du vil, i St. Petersburg som vert for Champions League-finalen i mai.

At Vladimir Putins hjemby fratas det prestisjefulle oppdraget, vil neppe ta nattesøvnen fra Russlands mektige president. 

En rekke politikere og aviskommentatorer har også tatt til orde for at UEFA må finne en ny vert for finalen. Det er innlysende at det nå vil skje, men det er heller ikke en monumental avgjørelse for UEFA å ta. Det er simpelthen snakk om å bruke sunn fornuft.

Det er også en sanksjon som knapt vil skrape overflaten av virkemidlene som UEFA kan ta i bruk.  

Avgjørelsen som virkelig vil vekke oppsikt, men som også vil sende et veldig tydelig signal fra UEFA, er en som trolig sitter mye lengre inne.

Støttespiller mot en Superliga

Like etter at klokken hadde passert 21.45 onsdag kveld, tikket det inn en melding fra Manchester United på sosiale medier.

«We’re behind at the break», lød teksten akkompagnert av et bilde av Luke Shaw da Atletico Madrid ledet åttedelsfinalen 1-0. 

Bak Uniteds venstreback kan man imidlertid se de digitale reklameskiltene fronte en av UEFAs viktigste samarbeidspartnere på Estadio Metropolitano.

Og kampen mellom Atletico Madrid og Manchester United er selvsagt bare ett eksempel.

Med over 120 milliarder amerikanske dollar i omsetning, er statskontrollerte Gazprom det største selskapet i Russland. Men det er også en av de viktigste støttespillerne for UEFA, og det har selskapet vært i flere år.

I tillegg til å være sponsor for Champions League, og dermed feste seg i underbevisstheten til fotballelskere over hele Europa hver eneste gang det er en reklamepause i Champions League-sendingene, er Gazprom også sponsor for Nations League og EM.

De største inntektene til UEFA stammer fra salg av TV-rettigheter, men en skal heller ikke kimse av de kommersielle inntektene. I 2019/20 var de på 417,8 millioner pund, og Gazproms nåværende avtale med UEFA skal alene stå for i overkant av ti prosent av dette.

Både undertegnede og UEFA-president Aleksander Čeferin hadde nok håpet at den idylliske universitetsbyen Oxford skulle vise seg fra en bedre side denne junidagen for to og et halvt år siden. 

Det trøstesløse regnværet la imidlertid ingen demper på humøret til UEFA-presidenten som, etter foredraget sitt, tok seg tid til å prate med tilhørerne.

I universitetsaulaen spurte jeg Čeferin om han trodde den solide økningen i TV-inntektene ville fortsette de neste årene. 

Ingen av oss ante at vi hadde en verdensomspennende pandemi i vente, så da Čeferin smilte og bekreftet at han var meget optimistisk med tanke på de neste årene, var det ingen grunn til å trekke den spådommen i tvil. 

Men det ingen av oss heller ante noe om på det tidspunktet var planene om en europeisk superliga som kunne spent bein under UEFAs posisjon og makt.

I kampens hete benyttet Čeferin knallharde ord for å karakterisere både utbryterplanene, og ikke minst toppsjefene i de europeiske toppklubbene som han bekrev som slanger. 

Men Čeferin hadde også to særdeles viktige allierte på sin side.

Den ene var en tilnærmet samlet gruppering av fotballfans over det meste av Europa som fungerte som en helt utslagsgivende hær i kampen mot grådige klubbeiere. 

Den andre allierte var UEFAs kommersielle samarbeidspartnere som, i likhet med UEFA, ville verne om organisasjonens turneringer og produkter. 

I en årrekke har UEFA unnlatt at russiske og ukrainske lag kan trekke hverandre i europacupene, men Gazprom har på mange måter fungert som en brobygger, og en viktig en sådan, mellom UEFA og Russland.

Den virkelige hodepinen for UEFA er ikke om organisasjonen skal frata St Petersburg den første Champions League-finalen på russisk jord siden Manchester United slo Chelsea på straffespark på Lužniki stadion i 2008.

Det store spørsmålet nå er om UEFA vil kutte båndene til sin største og viktigste sponsor.

Først og fremst blir det et spørsmål om verdier UEFA ønsker å styre etter.

Krisen i Ukraina blir derfor en test om fotballen virkelig vil verne om kjerneverdiene.

På UEFAs hjemmesider er det tydelig hva organisasjonen mener med kjerneverdier.

«Fotballen er først og fremst et spill, deretter et produkt. Først selve idretten, deretter et produkt som kan selges på et marked. Først sport, så en business».

UEFA-president Aleksander Čeferin gikk knallhardt ut mot grådigheten til europeiske klubbeiere.

Men om han skal stå igjen med troverdigheten og integriteten i behold, bør han være prinsippfast og kutte båndene til en samarbeidspartner, styrt av staten Russland, selv om det vil medføre et stor økonomisk tap på kort sikt.

Kostnadene ved ikke å gjøre det, kan på lang sikt, bli mye større. 

Og selv om han denne gangen kan miste den ene av sine to allierte i form av sin største kommersielle partner, vil Čeferin og UEFA ha støtte fra sin viktigste allierte. 

Fansen.

I et overordnet perspektiv er det selvsagt viktigere hva som fattes av politiske tiltak. Sanksjoner virker dessuten bare å ha en begrenset effekt på Putin og Russland.

Men fotballen selv bør ta i bruk de sterkeste virkemidler den råder over.

I Glasgow og Manchester kan man gjerne diskutere om hvem av managerlegendene, Jock Stein eller Sir Matt Busby, som først kom med det udødelige utsagnet «Fotball uten fans er ingenting».

Det er ikke ofte uttrykket har gitt mer mening enn nå. 

Nå er det opp til UEFA å følge opp sitt eget viktigste slagord:

«Respect».

Fotballens egen paraplyorganisasjon må ta i bruk de virkemidlene som står til organisasjonens rådighet.

Om ikke?

Sjelden vil UEFAs eget uttrykk ha gitt mindre mening enn akkurat nå.