Joda, jeg innrømmer så gjerne at jeg har et spesielt forhold til drakter. Jeg elsker faktisk United-drakter. Selv de jeg ikke synes er spesielt pene er med i samlingen, for alle har de sin spesielle plass i historien til klubben vi elsker.
Det hele begynte da foreldrene mine kom hjem fra en førjulstur til England med den røde drakten som Manchester United brukte da Everton ble slått i FA-cupfinalen i 1985. Gjennom årenes løp ballet det på seg, og i dag teller draktsamlingen nærmere 200 United-drakter. Min kone hevder hardnakket at situasjonen for lengst er ute av kontroll, men har innsett at det er nytteløst å få meg på andre tanker.
Annonse
Dette er nemlig min store lidenskap, og den har resultert i bloggen du nå leser.
Ros, ris, tips og idéer mottas med inspirasjon og takk og du skal ikke se bort fra at det kan vanke en overraskelse til de beste tipsene!
Fra truser til trøyer – pioneren som tapte alt
I 2016 overtok Real Madrid førsteplassen fra Manchester United for verdens mest innbringende utstyrsavtale, og ble den første klubben til å inngå en draktavtale verdt over én milliard pund.
Selv om adidas betaler Real Madrid over én milliard norske kroner hvert år, har selskapet en klar visjon, akkurat slik de har det med sin avtale med Manchester United.
Populariteten til de to storklubbene skal sørge for at fans over hele verden vil kjøpe draktene, og slik skal adidas tjene penger.
I dag virker den filosofien som det mest naturlige i hele verden, men ingen hadde tenkt på idéen før Bert Patrick, sjef for undertøysfabrikken Cook & Hurst kom med det geniale påfunnet.
Du har neppe hørt om fabrikken Cook & Hurst, men fabrikken benyttet et annet og mer velkjent navn for å markedsføre sine produkter.
Annonse
Admiral.
Etter at England vant VM på hjemmebane i 1966, slo det Bert Patrick at det måtte være et potensiale i å produsere bedre og mer spenstigere fotballdrakter enn det som hadde vært tilfelle frem til da.
Han fikk med seg administrerende direktør John Griffin på idéen. og sammen fant de to ut hvordan maskinparken de rådet over, relativt enkelt kunne omstilles fra å sy dameundertøy i alle størrelser og fasonger, til å sy fotballdrakter, fortrinnsvis til barn og unge.
Admiral sydde drakter på løpende bånd til både skolelag og andre lokale lag, men det ble aldri det helt store volumet.
Og det var da Patrick kom på den geniale idéen. Fotballdraktene frem til 1973 hadde egentlig kun hatt en misjon, nemlig å skille de to lagenes spillere fra hverandre.
Patrick mente imidlertid det burde være mulig å gjøre fotballdraktene spenstigere, og ikke minst, han mente de ville ha et stort potensial om fabrikken hans kunne selge de samme draktene til barn som drømte om å spille for favorittklubben sin.
Startet med Don Revie og Leeds
I 1973 hadde Patrick og Griffin vært på et salgsmøte i Leeds som ikke ble særlig suksessfullt.
Annonse
På vei tilbake til Wigston i Leicestershire kjørte duoen forbi treningsfeltet til Leeds.
De to stoppet, gikk ut av bilen og ble stående å se på Don Revies mannskap. Etter endt treningsøkt ble Patrick introduert for Revie og spurte om Leeds-manageren kunne være interessert i at Admiral produserte Leeds sine drakter, mot at Leeds fikk en fast årlig sum.
NEDTUR: Ikke en gang Steve Coppell var i stand til å hindre et skuffende resultat på Wembley. Southampton vant FA-cupfinalen mot United i 1976 med 1-0.
Revie var overtroisk og ville ikke rokke ved de helhvite hjemmedraktene som han trodde ville bringe lykke, noe de også gjorde siden Leeds vant ligaen i 1973-74-sesongen.
Men den legendariske Leeds-manageren ga grønt lys for at Bert Patrick og Admiral kunne designe og produsere bortedrakten som ble helgul.
Ingen hadde hatt logo på draktene før Admiral innførte det på Leeds sine bortedrakter, og de ble svært populære. Summen Admiral måtte ut med til Leeds var på ca 7000 pund, og selv om det var et betydelig beløp på begynnelsen av 1970-tallet, var det en særdeles smart investering.
Draktene ble populære og det tok ikke lang tid før Revie ga Admiral tillatelse til å designe hjemmedrakten også.
Fikk England på kroken
I tiden som fulgte inngikk Admiral en lignende avtale med blant andre Manchester United og Norwich, Coventry, Tottenham og West Ham.
Men avtalen som virkelig fikk skaffet Admiral all den oppmerksomheten firmaet kunne drømme om, kom allerede i 1974.
Alf Ramsey, som hadde ledet England til VM-gull på hjemmebane i 1966, mislyktes med å ta England til VM i 1974. Resultatet ble sparken og like etter fikk Bert Patrick en telefon fra Don Revie.
SUKSESS: Reklameplakat for de populære Admiral-draktene fra 1970-tallet.
– Ikke si noe til noen, men jeg blir den neste England-manageren og dere sksl få produsere draktene, lovet Revie.
Annonse
Og holdt ord.
I 1974 inngikk admiral en avtale med FA og betalte det engelske forbundet 15 000 pund i året for å levere draktene.
Pressen var negativ, men for Admiral var det bare et stort pluss. All PR var i realiteten god PR, og samtlige sportsbutikker som ønsket å selge de populære draktene måtte kjøpe dem direkte fra Admiral.
…og så kom Manchester United på banen
Leicester var et av de viktigste knutepunktene for tekstilindustrien på 1960-tallet, men nå hadde dameundertøy blitt erstattet med fotballdrakter.
Målet?
Hver eneste unge som spilte fotball. Og de var det mange av.
1970-tallet bød på Glam rock, fargefjernsyn ble introdusert og Admiral sørget for spenstige draktdesign.
Firmaets drakter kom med logoen til produsenten i tillegg til et eget spesialtilpasset design for hver klubb.
GODE MINNER: Martin Buchan ble den første kapteinen som ledet sitt lag til seier i FA-cupen både i Skottland (med Aberdeen) og i England, da United slo Liverpool 2-1 i FA-cupfinalen i 1977.
– Vi skulle gi hvert lag sin egen identitet. Vi ville ikke at Manchester United skulle løpe ut på banen med den samme drakten som Nottingham Forest fortalte daværende administrerende direktør John Griffin i ITV-filmen «Get Shirty».
Men hvem var det egentlig som skulle designe draktene?
En ny genistrek fra duoen Bert Patrick og John Griffin.
Annonse
Valget falt nemlig på den unge damen Lindsay Jelley som nettopp hadde fullført designerskolen, og som ikke kunne noen verdens ting om fotball. Hun fikk ganske frie tøyler og designet drakter det snakkes om den dag i dag.
Manchester United-draktene som Admiral designet på 1970-tallet har fått kultstatus for lenge siden, og stiger i verdi som en god årgangsvin.
Det samme gjør den brune Coventry-drakten som ble tatt i bruk i starten av 1978/79-sesongen. Drakten, som flere ganger har blitt kåret til den verste fotballdrakten i engelsk fotball gjennom alle tider, selges nå for over 20 000 kroner, og omtales blant draktsamlere som The Holy Grail.
GULL VERDT: Den brune bortedrakten til Coventry som ble introdusert på slutten av 1970-tallet, har mange ganger blitt kåret til den styggeste drakten i engelsk fotballs historie. Men den som ler sist, ler best. En orginalversjon av denne drakten selges i dag for rundt 20 000 kroner.
Men det var ikke bare draktene i seg selv som ble en suksess. Admiral designet overtrekksdrakten, skjerf og selv fysioterapeuten hadde sin egen Admiral-bag.
Da Manchester United og Southampton møttes i FA-cupfinalen i 1976 spilte begge i Admiral-drakter. Like før finalen ble Bert Patrick oppringt av BBCs sportsdirektør.
Han forklarte at BBC ikke kunne vise reklame og at verken United eller Southampton kunne ha overtrekksdrakten med Admirals bokstaver trykket på hele brystpartiet.
Løsningen ble å trykke Admiral-logoen på ryggen i stedet, og da Dronning Elizabeth hilste på alle spillerne før avspark var Admirals logo svært synlig på millioner av TV-seere som fulgte BBC-sendingen.
Finalen ble en stor triumf for Southampton som vant FA-cupen for første, og hittil eneste gang, men det ble også en stor seier for Admiral.
Tøffere konkurranse
Admiral hadde imidlertid et problem. Bert Patricks idé om å produsere drakter for salg til fansen var genial, men da store firmaer som blant andre adidas, Patrick og Umbro bestemte seg for å følge Admirals filosofi, fikk selskapet det tøft.
For å kunne ta opp konkurransen med de store, lånte Admiral millionbeløp. Sakte, men sikkert valgte imidlertid flere klubber å bytte leverandører som tilbød mer og bedre betingelser enn det Admiral kunne.
Manchester United byttet til adidas ved starten av 1980/81-sesongen, og en rekke andre klubber fulgte etter.
Et annet problem var hooligans som ga fotballfansen et dårlig rykte. Kombinert med lavere produksjonskostnader fra asiatiske land, klarte ikke Admiral å holde følge.
DYNAMISK DUO: Ray Wilkins og Bryan Robson i Admiral-drakter for England.
Da Leeds vant ligaen foran nesen på Manchester United i 1991/92-sesongen, var det forrige gang et lag ble ligamester i England med Admirals drakter.
5000 jobber i tekstilbransjen forsvant i løpet av ett år i Leicester, og Admiral-fabrikken i Wigston, en knapp mil sør for Leicester er i dag er sørgelig skue.
Der det en gang var livlig aktivitet for å produsere de ikoniske draktene, står lokalene i dag tomme og ble sågar herjet av brann for knappe fem år siden.
Manchester United inngikk i 2015 en avtale med adidas verdt 750 millioner pund over ti år, og selv om adidas-draktene er svært populære, er det mange United-fans som i dag minnes Admiral-draktene med nostalgisk glede.
Og dersom det er noen som skulle latterliggjøre det faktum at du har tatt vare på en orginal United-drakt fra 1970-tallet skal du vite at du potensielt sitter på en liten gullgruve.
Bert Patrick, som hadde idéen til å masseprodusere fotballdrakter til fansen, døde like før jul i 2020 av et hjerteinfarkt.
