DESEMBER 2004: Fire giganter i Uniteds historie. Ronaldo, Van Nistelrooy, Ferdinand og Rooney.
I de siste 11 årene hadde United kunnet juble for åtte ligagull, Champions League-triumf og «verdensherredømme» etter seieren over de søramerikanske mesterne Palmeiras i 1999
«The invincibles» – de uovervinnelige. Dessverre var det ikke United som fikk dette kallenavnet, men Arsenal.
Arsenal tapte ligagullet til United sesongen før, men nå sikret de seg ligagullet etter å ha gått ubeseiret gjennom 2003/04-sesongen.
Annonse
Lenge så det imidlertid bra ut.
Etter 21 ligarunder lå United fortsatt på topp, rett foran Arsenal og med Chelsea ytterligere noen poeng bak – og så et hav ned til Charlton (!!) og Liverpool bak der igjen.
I januar spilte imidlertid Rio Ferdinand sin siste kamp før han påbegynte en åtte måneder lang suspensjon for ikke å ha møtt til en dopingkontroll.
Det ble starten på liganedturen for United.
United tapte seks av de siste 17 kampene, og falt til en 3. plass da sesongen var over – 15 poeng bak «uovervinnelige» Arsenal, men samtidig 15 poeng foran Liverpool på 4. plass.
Ronaldos entré
Nå i ettertid er det morsomt å se hvilke spillere Sir Alex Ferguson hentet før sesongen.
De første seks hadde mildt sagt varierende United-karrierer, men sistnevnte ble, for 12,4 millioner pund, et av tidenes beste kjøp.
Han gikk fra å være en dribler til å bli en målscorer, en nøkkelspiller og verdens beste fotballspiller i United. Selv om han brukte litt tid på å finne ut når han skulle drible og når han ikke skulle gjøre det.
Cuptriumf
Arsenal tok altså ligagullet, ubeseiret, men fire ganger møttes United og Arsenal i 2003/04. United tapte ingen av kampene.
Det ble to ganger uavgjort i ligaen, mens United slo Arsenal på straffer i Community Shield.
I semifinalen av FA-cupen visste alle i United at den eneste sjansen for et trofé denne sesongen var å slå Arsenal, og på Villa Park ble Paul Scholes matchvinner – før United fikk en enkel finale mot Millwall – der to mål av van Nistelrooy og ett av Cristiano Ronaldo avgjorde.
En deilig og viktig seier – etter at ligacupen endte med tidlig exit, borte mot WBA, i en sesong hvor Sir Alex igjen sendte utpå unggutta.
Første nedtur mot Mourinho
Før semifinale-kampen mot Arsenal i FA-cupen hadde United blitt slått ut av Champions League.
United hadde riktignok lekt seg gjennom gruppespillet (fem seirer) mot Stuttgart, Rangers og Panathinaikos, og i 8. delsfinalen ventet Porto – noe som burde være overkommelig.
På bortebane ga Quinton Fortune så United en tidlig ledelse, men Porto, ledet av en ung Jose Mourinho, snudde til 2-1-seier og i sluttminuttene ble også Roy Keane sent av banen.
Annonse
Likevel burde 1-0 eller bedre hjemme være mulig, selv uten Keane.
Sir Alex benket imidlertid Cristiano Ronaldo fra start, til fordel for å dytte Eric Djemba-Demba inn på midtbanen.
Paul Scholes ga likevel United ledelsen, og han burde også fått 2-0 på CVen sin. Men dommeren annullerte for offside – for øvrig horribelt feilaktig, og i siste spilleminutt ga Tim Howard bort en enkel retur som Porto scoret på. Dermed endte det 1-1, med en José Mourinho i vill jubel nedover sidelinjen. For Manchester United var Europa-eventyret over for denne gang.
Forrige sesong røk ligaen mot The Invincibles, og Champions League-eventyret mot Jose Mourinho.
Nå hadde portugiseren ankommet England – og den selverklærte «Special one» tok gullet på første forsøk med Chelsea, og det med rekordsterke 95 poeng.
United endte hele 18 poeng bak, og misbrukte også alle sjanser til cuptriumfer. Dermed ble dette Uniteds fjerde trofeløse sesong på 17 år.
To solide oppturer…
Ronaldo hadde kommet sommeren før, og Sir Alex fortsatte med å hente noe av det beste, unge som var tilgjengelig.
Denne gangen hentet han 18 år gamle Wayne Rooney, like foran nesa på Newcastle. Overgangssummen på 25,6 millioner pund var det dyreste noensinne for en spiller under 20 år.
28. september debuterte Rooney, mot Fenerbahçe i Champions League, og kvitterte med hat-trick. Det skulle bli hans første mål på veien i det som ble en fantastisk United-karriere.
Annonse
Rooney scoret også i den andre store oppturen denne sesongen, 24. oktober mot Arsenal, i det som senere ble omtalt som «Battle of the Buffet».
London-laget var ubeseiret i ligaen i 49 kamper på rad, men en sen straffescoring av Ruud van Nistelrooy og Rooneys overtidsmål ga United seieren.
Etter kampen braket spillerne sammen i spillertunnellen, etter at Arsene Wenger skal ha sagt klart ifra til van Nistelrooy om det franskmannen mente var en stygg takling på Ashley Cole.
Ferguson blandet seg inn, Wenger nektet å gi seg og det hele endte med at det skal ha blitt kastet pizza og/eller kaffe og/eller suppe. Ingen av klubbene ville etterpå si noe om hendelsen, og dermed slapp de også unna.
…Men mange skuffelser
Ligaen:
United havnet bakpå i ligaen etter tap mot Mourinhos Chelsea i ligaåpningen og bare én seier på de fem første kampene, og det var faktisk først i januar at Fergusons menn var tilbake i topp-3.
Da var imidlertid avstanden til Chelsea allerede ni poeng, en avstand aldri maktet å tette, slik at det ble 3. plass også til slutt, bak Chelsea og Arsenal.
Europa:
United tapte også mot Arsenal i Community Shield, mens det ble exit på første hinder i knockout-spillet i Champions League. AC Milan ble for sterke både på Old Trafford og i Italia.
De nasjonale cupene:
I Ligacupen gikk United helt til semifinalen, og etter 0-0 borte mot Chelsea i første kamp sendte Ferguson utpå sitt sterkeste lag i returen. Til tross for overtak i banespillet slet United med å bryte ned Mourinhos Chelsea, og til slutt ble Damien Duff matchvinner – i det som ble Sir Alex Fergusons første semifinale-tap i England.
Heldigvis fikk United en siste sjanse til å vinne et trofé, i FA-cupen, med finale mot Arsenal.
Dessverre endte det også med nedtur.
United hadde slått Arsenal to ganger i ligaen, både hjemme i «The Battle of the Buffet», og også på Highbury med en sterk 4-2-seier.
United dominerte også på Wembley, men Rooneys avslutning gikk i stolpen, og Ruud van Nistelrooys endte i tverrliggeren – og United klarte ikke å overliste Arsenal-keeper Jens Lehman.
I straffekonkurransen, den første noensinne i en FA-cupfinale, bommet imidlertid Paul Scholes, mens Roy Carroll ikke maktet å redde noen av Arsenals forsøk.
Dermed endte sesongen med Uniteds første troféløse sesong siden 2000/01.
Da hadde Roy Keane allerede forlatt United, etter en fantastisk karriere på Old Trafford.
Heldigvis, de tre førstnevnte skulle alle bli nøkkelspillere i det som senere skulle bli massiv United-suksess.
United hang imidlertid fortsatt etter i de største turneringene, og Champions League endte i en gigantisk skuffelse – exit etter gruppespillet for første gang siden 1994/95-sesongen.
Da var det en mager trøst at vi ikke endte trofeløse – etter seier i Ligacupen.
November-sorg
Etter 12 fantastiske år i klubben forsvant Roy Keane midt i november. Hans siste kamp ble 0-0-kampen mot Liverpool på Anfield den 18. september, hvor han måtte forlate banen like før slutt med det som viste seg å være et brudd i foten.
Sir Alex hadde fått et stadig mer anstrengt forhold til Keane, siden iren aldri nølte med å si nøyaktig hva han mente. Begeret rant over da kapteinen overfor MUTV gikk til angrep på flere av lagkameratene etter et 4-1-tap mot Middlesbrough. Aller tøffest var han mot Rio Ferdinand.
– Bare fordi du tjener 120.000 pund i uka og spiller bra i 20 minutter mot Tottenham så tror han at han er en superstjerne, sa Keane.
Intervjuet ble senere stanset, men to uker senere ble United og Keane enige om at han kunne gå gratis til en annen klubb.
En æra var over.
Bare sju dager senere, 25. november, kom beskjeden om at George Best var død, bare 59 år gammel. Over 100.000 mennesker møtte opp for å ta farvel med legenden på hans siste reise gjennom Belfasts gater.
Det var noen smertefulle dager for United.
Bak Chelsea nok en gang
United startet bra i ligaen, med tre seirer, men to kjappe uavgjorte og ett tap sørget for at sesongen ble en eneste lang kamp for å hente inn Chelseas forsprang.
Mourinhos Chelsea startet nemlig med 31 av 33 mulige poeng, og etter 10 kamper lå United allerede 10 poeng bak.
Fergusons menn fant imidlertid formen i andre halvdel av sesongen, radet opp ni strake seirer fra februar til mars, og tok til slutt 2. plassen – noe som var en forbedring på de siste sesongenes 3. plass.
Vårformen var nok også et varsel om at fremtiden kunne bli lysere.
Sjokk-exit i Europa
Villarreal, Benfica og Lille ventet i gruppespillet i Champions League, noe som burde være grei skuring, men United rotet seg fullstendig bort utover høsten.
0-0 borte mot Villarreal i første kamp var imidlertid greit nok. Akkurat som en 2-1-seier hjemme mot Benfica var det i kamp 2.
Men United vant bare den ene kampen mot Benfica, klarte ikke å slå Lille i noen av de to kampene mot dem og til slutt måtte Benfica slås borte for å avansere.
Paul Scholes sørget tidlig for 1-0, men Benfica snudde før pause og det endte med Uniteds første exit fra gruppespillet på 11 år.
FA-cupen ga også en solid nedtur, da United fortjent tapte 1-0 borte mot Rafael Benitez’ Liverpool – etter en scoring av Peter Crouch. Kampen ble ikke noe bedre av et stygt beinbrudd for Alan Smith helt på tampen.
Trøsten
Trøsten ble ligacupen – det første trofeet i denne turneringen siden 1992.
Barnet, WBA, Birmingham og Blackburn ble alle slått på veien til finalen, der Wigan aldri ble noen målestokk. Wayne Rooney scoret to, mens Louis Saha og Cristiano Ronaldo sørget for resten i 4-0-triumfen på Millennium Stadium i Cardiff.
Samtidig viste sesongens siste måneder at Fergusons forhold til Ruud van Nistelrooy var betent.
Som en konsekvens ble den nederlandske toppscoreren vraket foran ligacupfinalen, og senere fikk han heller ikke starte siste ligakamp mot Charlton. Dette førte til at RvN, ifølge rapportene, forlot arenaen i protest tre timer før avspark.
Senere kom det også frem at Van Nistelrooy og Ronaldo hadde barket sammen på trening, hvorpå Van Nistelrooy skal ha sagt: «Go cry to your daddy». Timingen var særdeles uheldig ettersom Ronaldo hadde mistet sin far bare noen måneder tidligere. Utbruddet førte da også til at den unge portugiseren brast ut i tårer.
Det var vel ingen tvil om at episoden ville få konsekvenser.