2003-06: Tørke – men nytt fundament blir lagt

DESEMBER 2004: Fire giganter i Uniteds historie. Ronaldo, Van Nistelrooy, Ferdinand og Rooney.

I de siste 11 årene hadde United kunnet juble for åtte ligagull, Champions League-triumf og «verdensherredømme» etter seieren over de søramerikanske mesterne Palmeiras i 1999

Forrige kapittel: 1999-2003: Tre, to, én, null ... men så gull!

UNITED I LIGA OG CUP:

2003/04: PL nr. 3; FAC-vinnere; LC 4; CL KvF

2004/05: PL nr. 3; FAC Tapt finale; LC SF; CL KvF

2005/06: PL nr. 2; FAC 5; LC-vinnere; CL Gruppefase

Lite ante vi derfor at de tre kommende sesongene skulle ende i en ordentlig tørke. Det eneste United vant på tre sesonger var et par cuper.

Samtidig la Sir Alex i løpet av disse tre årene fundamentet som skulle gi en ny storhetstid mellom 2006 og 2011.

Hvordan?

Jo, ved å hente inn spillere som Cristiano Ronaldo, Wayne Rooney, Edwin van der Sar, Patrice Evra og Nemanja Vidic. Alle disse ble nøkkelspillere da United senere slo tilbake.

2003/04-sesongen:

«The invincibles» – de uovervinnelige. Dessverre var det ikke United som fikk dette kallenavnet, men Arsenal.

Arsenal tapte ligagullet til United sesongen før, men nå sikret de seg ligagullet etter å ha gått ubeseiret gjennom 2003/04-sesongen.

Lenge så det imidlertid bra ut.

Etter 21 ligarunder lå United fortsatt på topp, rett foran Arsenal og med Chelsea ytterligere noen poeng bak – og så et hav ned til Charlton (!!) og Liverpool bak der igjen.

I januar spilte imidlertid Rio Ferdinand sin siste kamp før han påbegynte en åtte måneder lang suspensjon for ikke å ha møtt til en dopingkontroll.

Det ble starten på liganedturen for United.

United tapte seks av de siste 17 kampene, og falt til en 3. plass da sesongen var over – 15 poeng bak «uovervinnelige» Arsenal, men samtidig 15 poeng foran Liverpool på 4. plass.

Ronaldos entré

Nå i ettertid er det morsomt å se hvilke spillere Sir Alex Ferguson hentet før sesongen.

Det var Tim Howard, Kleberson, David Bellion, Eric Djemba-Demba, Dong Fangzhou og Louis Saha, men også Cristiano Ronaldo.

Ronaldo og Ferguson

De første seks hadde mildt sagt varierende United-karrierer, men sistnevnte ble, for 12,4 millioner pund, et av tidenes beste kjøp.

Han gikk fra å være en dribler til å bli en målscorer, en nøkkelspiller og verdens beste fotballspiller i United. Selv om han brukte litt tid på å finne ut når han skulle drible og når han ikke skulle gjøre det.

Cuptriumf

Arsenal tok altså ligagullet, ubeseiret, men fire ganger møttes United og Arsenal i 2003/04. United tapte ingen av kampene.

Det ble to ganger uavgjort i ligaen, mens United slo Arsenal på straffer i Community Shield.

I semifinalen av FA-cupen visste alle i United at den eneste sjansen for et trofé denne sesongen var å slå Arsenal, og på Villa Park ble Paul Scholes matchvinner – før United fikk en enkel finale mot Millwall – der to mål av van Nistelrooy og ett av Cristiano Ronaldo avgjorde.

FA-cupseier mot Millwall i finalen.

En deilig og viktig seier – etter at ligacupen endte med tidlig exit, borte mot WBA, i en sesong hvor Sir Alex igjen sendte utpå unggutta.

Første nedtur mot Mourinho

Før semifinale-kampen mot Arsenal i FA-cupen hadde United blitt slått ut av Champions League.

United hadde riktignok lekt seg gjennom gruppespillet (fem seirer) mot Stuttgart, Rangers og Panathinaikos, og i 8. delsfinalen ventet Porto – noe som burde være overkommelig.

På bortebane ga Quinton Fortune så United en tidlig ledelse, men Porto, ledet av en ung Jose Mourinho, snudde til 2-1-seier og i sluttminuttene ble også Roy Keane sent av banen.

Likevel burde 1-0 eller bedre hjemme være mulig, selv uten Keane.

Sir Alex benket imidlertid Cristiano Ronaldo fra start, til fordel for å dytte Eric Djemba-Demba inn på midtbanen.

Paul Scholes ga likevel United ledelsen, og han burde også fått 2-0 på CVen sin. Men dommeren annullerte for offside – for øvrig horribelt feilaktig, og i siste spilleminutt ga Tim Howard bort en enkel retur som Porto scoret på. Dermed endte det 1-1, med en José Mourinho i vill jubel nedover sidelinjen. For Manchester United var Europa-eventyret over for denne gang.

Her kan du se feiringen – og Mourinhos forklaring på den.

Mourinho for Porto.

2004/05-sesongen:

Forrige sesong røk ligaen mot The Invincibles, og Champions League-eventyret mot Jose Mourinho.

Nå hadde portugiseren ankommet England – og den selverklærte «Special one» tok gullet på første forsøk med Chelsea, og det med rekordsterke 95 poeng.

United endte hele 18 poeng bak, og misbrukte også alle sjanser til cuptriumfer. Dermed ble dette Uniteds fjerde trofeløse sesong på 17 år.

To solide oppturer…

Ronaldo hadde kommet sommeren før, og Sir Alex fortsatte med å hente noe av det beste, unge som var tilgjengelig.

Denne gangen hentet han 18 år gamle Wayne Rooney, like foran nesa på Newcastle. Overgangssummen på 25,6 millioner pund var det dyreste noensinne for en spiller under 20 år.

Rooney skriver under for United. Med Sir Alex og supporter.
Rooney, Colleen og Sir Alex da Rooney skrev under.

28. september debuterte Rooney, mot Fenerbahçe i Champions League, og kvitterte med hat-trick. Det skulle bli hans første mål på veien i det som ble en fantastisk United-karriere.

Rooney scoret også i den andre store oppturen denne sesongen, 24. oktober mot Arsenal, i det som senere ble omtalt som «Battle of the Buffet».

London-laget var ubeseiret i ligaen i 49 kamper på rad, men en sen straffescoring av Ruud van Nistelrooy og Rooneys overtidsmål ga United seieren.

Etter kampen braket spillerne sammen i spillertunnellen, etter at Arsene Wenger skal ha sagt klart ifra til van Nistelrooy om det franskmannen mente var en stygg takling på Ashley Cole.

Ferguson blandet seg inn, Wenger nektet å gi seg og det hele endte med at det skal ha blitt kastet pizza og/eller kaffe og/eller suppe. Ingen av klubbene ville etterpå si noe om hendelsen, og dermed slapp de også unna.

…Men mange skuffelser

Ligaen:

United havnet bakpå i ligaen etter tap mot Mourinhos Chelsea i ligaåpningen og bare én seier på de fem første kampene, og det var faktisk først i januar at Fergusons menn var tilbake i topp-3.

Da var imidlertid avstanden til Chelsea allerede ni poeng, en avstand aldri maktet å tette, slik at det ble 3. plass også til slutt, bak Chelsea og Arsenal.

Europa:

United tapte også mot Arsenal i Community Shield, mens det ble exit på første hinder i knockout-spillet i Champions League. AC Milan ble for sterke både på Old Trafford og i Italia.

De nasjonale cupene:

I Ligacupen gikk United helt til semifinalen, og etter 0-0 borte mot Chelsea i første kamp sendte Ferguson utpå sitt sterkeste lag i returen. Til tross for overtak i banespillet slet United med å bryte ned Mourinhos Chelsea, og til slutt ble Damien Duff matchvinner – i det som ble Sir Alex Fergusons første semifinale-tap i England.

Heldigvis fikk United en siste sjanse til å vinne et trofé, i FA-cupen, med finale mot Arsenal.

Dessverre endte det også med nedtur.

United hadde slått Arsenal to ganger i ligaen, både hjemme i «The Battle of the Buffet», og også på Highbury med en sterk 4-2-seier.

United dominerte også på Wembley, men Rooneys avslutning gikk i stolpen, og Ruud van Nistelrooys endte i tverrliggeren – og United klarte ikke å overliste Arsenal-keeper Jens Lehman.

I straffekonkurransen, den første noensinne i en FA-cupfinale, bommet imidlertid Paul Scholes, mens Roy Carroll ikke maktet å redde noen av Arsenals forsøk.

FA-cupfinaletap mot Arsenal, 2004/05.
Alan Smith og Rio Ferdinand etter FA-cupfinalen i 2004/05.

Dermed endte sesongen med Uniteds første troféløse sesong siden 2000/01.

2005/06-sesongen:

Edwin van der Sar ble hentet før sesongen, og i januar kom både Patrice Evra og Nemanja Vidic.

Da hadde Roy Keane allerede forlatt United, etter en fantastisk karriere på Old Trafford.

Heldigvis, de tre førstnevnte skulle alle bli nøkkelspillere i det som senere skulle bli massiv United-suksess.

United hang imidlertid fortsatt etter i de største turneringene, og Champions League endte i en gigantisk skuffelse – exit etter gruppespillet for første gang siden 1994/95-sesongen.

Da var det en mager trøst at vi ikke endte trofeløse – etter seier i Ligacupen.

November-sorg

Etter 12 fantastiske år i klubben forsvant Roy Keane midt i november. Hans siste kamp ble 0-0-kampen mot Liverpool på Anfield den 18. september, hvor han måtte forlate banen like før slutt med det som viste seg å være et brudd i foten.

Sir Alex hadde fått et stadig mer anstrengt forhold til Keane, siden iren aldri nølte med å si nøyaktig hva han mente. Begeret rant over da kapteinen overfor MUTV gikk til angrep på flere av lagkameratene etter et 4-1-tap mot Middlesbrough. Aller tøffest var han mot Rio Ferdinand.

– Bare fordi du tjener 120.000 pund i uka og spiller bra i 20 minutter mot Tottenham så tror han at han er en superstjerne, sa Keane.

Roy Keane-banner.

Intervjuet ble senere stanset, men to uker senere ble United og Keane enige om at han kunne gå gratis til en annen klubb.

En æra var over.

Bare sju dager senere, 25. november, kom beskjeden om at George Best var død, bare 59 år gammel. Over 100.000 mennesker møtte opp for å ta farvel med legenden på hans siste reise gjennom Belfasts gater.

Det var noen smertefulle dager for United.

George Best. Begravelse.
George Best. Begravelse.

Bak Chelsea nok en gang

United startet bra i ligaen, med tre seirer, men to kjappe uavgjorte og ett tap sørget for at sesongen ble en eneste lang kamp for å hente inn Chelseas forsprang.

Mourinhos Chelsea startet nemlig med 31 av 33 mulige poeng, og etter 10 kamper lå United allerede 10 poeng bak.

Fergusons menn fant imidlertid formen i andre halvdel av sesongen, radet opp ni strake seirer fra februar til mars, og tok til slutt 2. plassen – noe som var en forbedring på de siste sesongenes 3. plass.

Vårformen var nok også et varsel om at fremtiden kunne bli lysere.

Sjokk-exit i Europa

Villarreal, Benfica og Lille ventet i gruppespillet i Champions League, noe som burde være grei skuring, men United rotet seg fullstendig bort utover høsten.

0-0 borte mot Villarreal i første kamp var imidlertid greit nok. Akkurat som en 2-1-seier hjemme mot Benfica var det i kamp 2.

Men United vant bare den ene kampen mot Benfica, klarte ikke å slå Lille i noen av de to kampene mot dem og til slutt måtte Benfica slås borte for å avansere.

Paul Scholes sørget tidlig for 1-0, men Benfica snudde før pause og det endte med Uniteds første exit fra gruppespillet på 11 år.

Benfica borte. Champions League. Scholes, Park, Rio.

FA-cupen ga også en solid nedtur, da United fortjent tapte 1-0 borte mot Rafael Benitez’ Liverpool – etter en scoring av Peter Crouch. Kampen ble ikke noe bedre av et stygt beinbrudd for Alan Smith helt på tampen.

Trøsten

Trøsten ble ligacupen – det første trofeet i denne turneringen siden 1992.

Barnet, WBA, Birmingham og Blackburn ble alle slått på veien til finalen, der Wigan aldri ble noen målestokk. Wayne Rooney scoret to, mens Louis Saha og Cristiano Ronaldo sørget for resten i 4-0-triumfen på Millennium Stadium i Cardiff.

Samtidig viste sesongens siste måneder at Fergusons forhold til Ruud van Nistelrooy var betent.

Som en konsekvens ble den nederlandske toppscoreren vraket foran ligacupfinalen, og senere fikk han heller ikke starte siste ligakamp mot Charlton. Dette førte til at RvN, ifølge rapportene, forlot arenaen i protest tre timer før avspark.

RUUD VAN NISTELROOY kom på kant med sin sjef.

Senere kom det også frem at Van Nistelrooy og Ronaldo hadde barket sammen på trening, hvorpå Van Nistelrooy skal ha sagt: «Go cry to your daddy». Timingen var særdeles uheldig ettersom Ronaldo hadde mistet sin far bare noen måneder tidligere. Utbruddet førte da også til at den unge portugiseren brast ut i tårer.

Det var vel ingen tvil om at episoden ville få konsekvenser.

Hopp videre: 2006-09: Tilbake til toppen - i England og Europa

1878-00: Den tunge starten
1900-10: Nytt navn og første trofeer
1910-20: Old Trafford, nytt trofé - og verdenskrig
1920-30: De (ikke bare) glade 20-årene
1930-40: På kanten av stupet
1940-50: Old Trafford i ruiner
1950-55: Busby Babes-epoken innledes
1955-60: Fra triumf til katastrofe
1960-65: Fra nesten-nedrykk til ligagull
1965-70: Europa erobres
1970-74: Fra seierssødme til gravøl
1974-77: Fra FA-cuptriumf til sparken
1977-81: Fra champagne til vørterøl
1981-83: Atkinson kommer feiende ...
1983-86: Oppkjøpstrusler, avskjed og første skandinav
1986-90: Fergie kommer, ser og vinner
1990-93: CHAMPIONS!
1993-96: Fra Dobbel til dobbel-Dobbel
1996-99: Europa erobres på ny
1999-2003: Tre, to, én, null ... men så gull!
2003-06: Tørke, men nytt fundament legges
2006-09: Tilbake til toppen - i England og Europa
2009-13: Jubel og fortvilelse - Fergies siste år
2013-16: Tre managere, tre tunge år
2016-18: Ny sjef, nye trofeer og så mageplask
2018-2021: Først rekordstart og fremgang med Solskjær ...
2021/22: Så et grusomt år - tross Ronaldo-returen
2022-: Trofé, finaler og fremgang på første forsøk med Ten Hag

Powered by Labrador CMS