Kjære leser: Vi er inne i en ekstraordinær tid, også for oss fotballsupportere. Vi savner kamper, men akkurat nå det er mye som er viktigere her i verden. Likevel, til alle dere som er inne på united.no den neste perioden: På grunn av situasjonen så legger vi i påsken ut absolutt alle nye saker på united.no åpent for alle å lese. Dette er en sak fra medlemsbladet United-Supporteren som normalt ville vært kun for medlemmer.
De slikket sol og spilte bordtennis med United-heltene. Om kvelden var de «taxi» for spillerne som ville ut på byen.
Møt vennegjengen fra Vestfold som fulgte nyopprykkede Manchester United på sommerturnéen i 1975.
– Kunne sove i Stepneys seng
Annonse
Det var sol, sommer og syttitall. Og nyopprykkede Manchester United skulle spille pre-season i Danmark. Det var en sjanse vennegjengen fra Sandefjord ikke kunne la gå fra seg.
– Egentlig skulle det vært en ren jentetur, men til slutt ble vi fire jenter og to gutter. Vi leide en gammel folkevognbuss, reiste rundt i den og overnattet i telt. Det var bare Nils og jeg som hadde sertifikat, forteller Tove Kiær, som senere skulle gifte seg med nettopp Nils.
To av de seks hadde sett United live allerede før Danmark-kampene i -75.
Tolv måneder tidligere hadde Inger Møller Karlsen og Elin Lie Birkedal reist med fergen over den engelske kanal sammen med beryktede Red Army for å se United spille i Ostende i Belgia. Det var en tøff seilas med lite eller ingen søvn. Vel framme i Ostende fant de to jentene veien til spillerhotellet.
– Vi så nok litt slitne ut for Alex Stepney spurte om vi ville sove i hans seng mens spillerne trente, ler Elin og Inger.
– Alle supporterne snakket om Stuart Pearson, den nye spissen, minnes de.
Debutanten fra Hull scoret Uniteds to mål i 2-1-seieren. Vel hjemme i Norge snakket Elin og Inger varmt om hva de hadde opplevd. Påsken 1975 reiste Tove og Elin til Manchester for å se United live.
– Vi var på The Cliff og så spillerne trene og opplevde United i kamp både på Old Trafford og borte.
Annonse
En fantastisk støtte
Nettopp 1974/75, da United spilte i 2. divisjon, går i supporterkretser for å være den beste sesongen når man snakker om trøkk på tribunen, stemning og antall supportere.
Det var ofte Red Army var ti tusen sterke på bortekampene, men Uniteds supporterskare hadde også et hooliganrykte.
– Jeg synes det med hooligans var overdrevent. Avisene slo det opp mye verre enn det var, mener Elin Lie Birkedal.
Samtidig tror Tove Kiær at de unge jentene muligens ble forskånet for de verste scenene.
– Fotballpublikummet var mye mer maskulint enn i dag. Det var ikke vanlig med unge jenter på fotballkamper. United-gutter sa klart fra til oss hvor vi skulle gå, hvor vi ikke skulle gå, og hvor vi ikke burde gå med skjerf, sier hun.
United-interessen var definitivt fanget, og da United sommeren 1975 skulle spille treningskamper i Danmark, var de unge United-supporterne fra Vestfold ikke i tvil:
De måtte reise!
Annonse
United.no ble med da fem av de seks som fulgte United på nært hold i -75 var samlet til mimrestund hjemme hos Tove og Nils Kiær.
Album med bilder fra turen var funnet frem, og latteren satt løst da vennegjengen mintes den sommeren. I den gamle folkevognbussen kjørte de rundt og så United i Korsør, Hvidovre og Holsterbro.
Ikke bare det; vennegjengen ble godt kjent med spillerne og ledere i United.
– Vi hadde aldri drømt om at vi skulle komme så tett på spillerne som vi faktisk gjorde, forteller de.
Fikset og mikset drinker til spillerne
Det som først og fremst slår vennene fra Vestfold, er hvor tette bånd det den gangen var mellom klubben, spillerne og supporterne.
En sterk kontrast til hvordan det er i dag, vil nok noen mene.
– Vi fant fram til spillerhotellet, og kom snart i prat med spillerne. Vi tok en drink i baren med flere av dem, men så kom styreformannen Louis Edwards og sa at det ville være mye rimeligere om vi alle gikk opp på rommet hans og drakk der. Dermed ble vi med opp til suiten hans, flere av spillerne og vi.
Ingen så noe spesielt i at Manchester Uniteds stjernegalleri anno 1975 tok en liten fest. Det var gin og tonic det gikk på, og 19-åringen Tove mikset drinkene.
– Jeg var litt redd for at det skulle skeie ut så jeg vannet ut mine veldig, ler hun.
Det var imidlertid ikke bare på spillerhotellet som de norske tenåringene var sammen med spillerne.
Annonse
– Det var kjempefint vær, derfor var vi mye på stranda sammen med dem. Steve Coppell hadde sånn typisk engelsk hudfarge, så blek at den nesten var blå. Alex Forsyth kalte Coppell bare for «milk». «Hey, Milk», ropte Forsyth, da Coppell kom opp av vannet, blåfrossen og blek.
Annonse
Spillerne ble med i bussen
United-spillerne midt på syttitallet hadde ingen buss eller privatsjåfør som ventet på dem når de skulle et sted. Derfor ble Sandefjord-gjengen god å ha.
– En kveld fikk spillerne fri til å dra inn til København. Alex Stepney, Lou Macari, Paddy Roche og Sammy McIlroy ble med i Folkevognbussen. Jeg var 19 år og hadde akkurat fått lappen. Det var en som sa «vet du hvor mange millioner du har bak i bussen nå», men det ville jeg helst ikke vite, ler Tove.
En annen kveld var Sandefjord-vennene i hyggelig lag med Stuart Pearson, Lou Macari, Martin Buchan og Brian Greenhoff, fire av de mest profilerte spillerne den gangen.
Under kveldens samtale kom de inn på bordtennis, en sport Nils Kiær alltid har likt godt. Der og da ble det avtalt duell neste dag mellom Sandefjord-gutten og en av spillerne.
– Nils møtte Brian Greenhoff i denne bordtennisduellen. Brian Greenhoff hadde nok ikke regnet med at det skulle bli skikkelig match, men det ble det og Nils vant faktisk, ler damene, og legger til:
– Vi var sammen med laget stort sett hele tiden. Det var liksom ikke noen big deal.
Kåret til Miss Manchester United
Elin Lie Birkedal har opplevd noe ingen annen skandinavisk dame har gjort. Hun er blitt kåret til Miss Manchester United.
Våren 1975 var 19 år gamle Elin Lie i Manchester sammen med kusinen Tove Lie for å se United. Tilfeldighetene ville ha det til at Manchester United samme uke skulle kåre Miss Manchester United.
Etter litt overtalelser fra søskenbarnet gikk Elin med på å stille opp i konkurransen.
– Det var ti, tolv jenter som var med i konkurransen, men i sannhetens navn var flere av dem ikke så veldig pene, sier Elin beskjedent for å tone ned topp-plasseringen hun fikk.
Dommerpanelet besto av et par fra Uniteds supporterklubb pluss Steve Coppell, Lou Macari og Alex Forsyth.
Da Sandefjord-jenta vant fikk hun skikkelig missebanner, men ikke med Miss World eller Miss Norway. På dette banneret sto det «Miss Manchester United -75». Tove Lie har et krystallklart minne av hjemkomsten til Norge.
– Elins far, min onkel, kom og møtte oss da vi kom med fergen. Elin hadde på seg banneret da vi gikk over landgangen. Dette var jo lenge før mobiltelefon, så han ante ingenting. Han holdt på å svime av, ler Tove, og legger til:
– Men han var nok veldig stolt også.
Elin Lie var altså Miss Manchester United i tolv måneder. Regjerende mester, om man vil. Våren 1976 reiste hun tilbake til Manchester for å gi fra seg tittelen.
– Det var litt stas så jeg stilte i norsk bunad. Det var litt spesielt og noe de aldri hadde sett før, beretter hun.
Den nå voksne damen informerer at hun på disse turene ble skikkelig fascinert av både Manchester, supporterne og United, og bestemte seg for å ta studiene i Manchester lenge før det ble så vanlig som det er nå.
– Jeg bodde i Manchester fra 1977 til 1980 da jeg studerte siviløkonomi.
Elin Lie Birkeland synes egentlig ikke denne Miss Manchester United-tittelen er så mye å snakke om. Heller ikke når vi påpeker at hun er den eneste skandinaviske damen som, så langt vi har erfart, har gått til topps i kåringen.
– Nei, men nå har det gått så mange år at det bare er litt gøy, sier hun med et smil.
Fremdeles fans
Hele Sandefjord-gjengen er United-supportere den dag i dag. Noen er mer ivrig enn andre, men alle er enige om at det var helt spesielt hvor god kontakt de fikk med spillerne under den uforglemmelige Danmarksferien i -75.
– Vi fulgte også laget sommeren etter i Nederland og Vest-Tyskland. Også da traff vi noen av spillerne, men vi kom aldri så tett på spillerne som i Danmark året før.
De syv dagene i Danmark blir oppsummert ganske greit:
– Den morsomste sommeren vi har opplevd.
Denne artikkelen sto på trykk i United-Supporteren nummer 1, 2012/2013.