– Husker best den ubeskrivelige støtten fra fansen

Kjære leser:  Vi er inne i en ekstraordinær tid, også for oss fotballsupportere. Vi savner kamper, men akkurat nå det er mye som er viktigere her i verden. Likevel, til alle dere som er inne på united.no den neste perioden: På grunn av situasjonen så legger vi i påsken ut absolutt alle nye saker på united.no åpent for alle å lese. Dette er en sak fra medlemsbladet United-Supporteren som normalt ville vært kun for medlemmer.

Stepney vant både ligaen, Europacupen og FA-cupen med Manchester United.

Men han måtte også være med på den tunge turen ned i 2. divisjon etter den nitriste 1973/74-sesongen. 

Men da United som klubb slet i motbakke, viste United-fansen seg fra sin aller beste side. Selv i 2. divisjon trakk nemlig Manchester United flest tilskuere i England, med et snitt på i overkant av 47.000.

Det er helt unikt i et historisk perspektiv.

– Fansen fortjente det

– Det jeg husker best er den fantastiske, nesten ubeskrivelig støtten vi fikk fra fansen. Over hele England reiste de i tusentalls. Old Trafford tok rundt nesten 50.000 tilskuere den gangen og det var fullt hus nesten hver hjemmekamp. Og da vi spilte borte …

Stepney trekker litt på det før han forsetter. 

– Du må nesten ha vært der for å forstå. Det var ikke snakk om noen bortekvote den gangen. United-fansen fylte som regel tre av de fire tribuneseksjonene på stadion. Vi reiste til arenaer som mange av spillerne aldri hadde besøkt før som for eksempel York, Oxford, Millwall. Dette var klubber med mindre areaner, men derfor ble det også mer intimt og enda mer vokalt enn ellers. Ingen andre lag hadde noen gang opplevd sånn bortestøtte som United hadde da, forklarer Stepney.

Stepney hadde vært med å vinne både ligaen og Europacupen på Wembley i 1968 under Sir Matt Busby.

Men så kom den sportslige nedturen, og bare seks år etter triumfen mot Benfica rykket United ned fra 1. divisjon.

Stepney sier støtten fra fansen ga en enorm motivasjon for å gjøre oppholdet i 2. divisjon så kort som mulig. 

– United-fansen tok fullstendig over alle steder vi dro, og dette var sesongen hvor Red Army-navnet på en måte ble etablert. Vi spillerne så på hverandre og sa at «vi må bare se å komme oss ut av denne divisjonen. Våre fans fortjener det og vi må opp der vi hører hjemme».

– Spilte United-fotball

Få av United-spillerne visste hva som ventet dem på nivå to etter det første nedrykket for Manchester United siden 1937.

– Jeg mente vi hadde et bra lag og det ble ytterligere forsterket da Tommy Docherty hentet Steve Coppell. Det var veldig mye energi i det laget. Vi spilte  United-fotball, forklarer Stepney.

I og med at 2. divisjon var ukjent territorium for spillerne, var det viktig å få en god start.

Vi innledet sesongen mot Leyton Orient i London. Vi vant 2-0, men seieren var mer komfortabel enn resultatet indikerer. Neste var Millwall hjemme der vi vant 4-0 og det gjorde at vi fikk bygget opp et momentum som var viktig for oss, påpeker keeperlegenden til united.no.

Etter ti serierunder stod United med syv seire og tre uavgjorte og grunnlaget var i ferd med å legges for det unge og meget spennende mannskapet til Tommy Docherty.

4-4 og beinbrudd for Holton

United ble vist på TV i Skandinavia kun èn gang den sesongen.

Typisk nok var det bortekampen mot Aston Villa som United tapte 0-2, et av få tap den sesongen. De som lyttet til kampene på BBC radio husker trolig ekstra godt 4-4-kampen borte mot Sheffield Wedneday, da Jim Holton brakk beinet.

– Det er en kamp også jeg husker godt. Big Jim fikk et leit beinbrudd tidlig i kampen. Det var stygt, og han spilte om jeg ikke tar feil aldri for United igjen (stemmer, red.anm.), sier Stepney før han fortsetter mimreseansen. 

– Det var en vanvittig kamp med åtte mål. Hillsborough var smekkfull, så fansen «rant» ut på gresset og politiet måtte rydde opp, noen på hester som var vanlig den gangen. Wednesday spilte kanskje sesongens beste kamp, men sånn var det overalt vi dro. Vi var kanskje i 2. divisjon, men vi hadde fortsatt et verdensberømt navn og for alle motstandere var kampen mot oss deres cupfinale, forklarer Stepney.

Den gamle keeperkjempen beskriver hva han legger i begrepet United-fotball: 

– Det var kontringer, mange folk i boksen og mange mål. Fansen elsket det.

– Buchan var enorm

Da United rykket ned i 1974 var det først og fremst fordi United scoret under ett mål i snitt per kamp. Kun jumbolaget Norwich scoret marginalt færre enn Uniteds 38.

I 2. divisjon fikk imidlertid den trofaste United-fansen se et helt annet og mer angrepsvillig lag.

Stuart Pearson og Lou Macari ble delt toppscorere, men United hadde også offensiv slagkraft i spillere som Gerry Daly, Sammy McIlroy samt nykommeren Stevie Coppell.

– Men vi hadde også en sterk defensiv lagdel. Brian Greenhoff ga alltid alt i hver match. Stewart Houston og Alex Forsyth var solide på hver sin back, men for meg var Martin Buchan den beste på dette laget. Han var gjennomsolid, spilte aldri en svak match og jeg er ganske sikker på at han var førstemann som Tommy Docherty skrev ned på lagoppstillingen når han satte opp laget, sier Stepney.

Han mener viktigheten av Martin Buchan knapt kan overdrives den sesongen.

– Martin var tidlig voksen og var jo lagkaptein for Aberdeen som 21-åring. Han hjalp spillere som Brian Greenhoff og også Jim Holton mye. En stor, stor leder og kaptein i tillegg til at han var en meget god spiller, forklarer Stepney.

Sikret opprykket 5. april

United sikret opprykket etter at Lou Macari scoret kampens eneste mål i seieren borte mot Southampton 5. april 1975.

– Jeg husker ikke så mange detaljer fra den kampen fordi vi så godt som sikret opprykk helgen før. Det var også viktig for oss å sikre pokalen som divisjonsmester. Sesongens siste kamp mot Blackpool hjemme var spesiell. Vi hadde vunnet 2. divisjon og skulle avslutte med stil og etter det motta pokalen foran et ekstatisk Old Trafford, erindrer Stepney.

United vant serieavslutningen hele 4-0 og i sterk kontrast til nedrykket året før, var det nå bare glede å spore i ansiktene på United-fansen som stormet banen.

Det finnes noen bilder av deg og Martin Buchan som tar æresrunden med pokalen og det løper noen unge United-fans rundt dere…

– Det stemmer, det stemmer. Det er herlige bilder og herlige minner. Jeg sier deg, etter hvert som årene går og du tenker tilbake, så er det et av mine fineste minner, sier Stepney.

Jobber med gamle lagkamerater

I dag jobber Stepney fremdeles for United på kampdager som vert for de som har Hospitality-billetter. Det er en jobb han gjør sammen med blant andre tidligere lagkamerat Ashley Grimes.

– Når vi først snakker om Blackpool-kampen har Ashley og jeg alltid en herlig historie å fortelle. Vi vant 4-0, jeg holdt nullen, men Ashley var 18 år og «United daft» fra Irland. I flere år hadde han med kompiser tatt fergen over fra Irland for hjemmekamper, så også denne gang. Det var jo ingenting som het «all ticket» den gangen så det var «først til mølla» som gjaldt før de stengte portene. Old Trafford ble smekkfull, portene ble stengt og Ashley var en av flere tusen som ble stengt ute. Ashley lot seg ikke stoppe. Han med noen kompiser klatret opp på taket av Stretford End og så kampen derfra. Det var selvsagt livsfarlig, men som sagt – Ashley var «United daft». Et år eller så senere fikk han kontrakt med United, ler Stepney.

Keeperlegenden sier han fremdeles har kontakt med flere av lagkameratene fra sesongen der United sikret opprykket.

– Ja, men hovedsakelig de som jobber «hospitality» på Old Trafford på hjemmekamper. Lou Macari, Stuart Pearson, Arthur Albiston og Sammy McIlroy. Jeg har faktisk mer omgang nå med spillerne jeg var med på 1970-tallet enn de jeg spilte med på 1960-tallet. Det er virkelig herlige minner, og vi var en herlig godt sammensveiset gjeng som rykket opp, erindrer Stepney.